Flere veier i blant annet Ullensvang, Voss, Hardanger, Kvinnherad og Sunnfjord ble søndag stengt etter ras. Statens vegvesen venter fortsatt stengte veier mandag formiddag.

Både Odda og Eidfjord ble isolert etter ras søndag, og flere fly ble omdirigert fra Flesland. Flere biler ble også sperret inne mellom to ras søndag og natt til mandag.

Statens vegvesen venter at det også kommer til å være store utfordringer for morgentrafikken mandag med fortsatt uvær og stengte veier på Vestlandet.

– Det er all grunn til å tro at uværet vil påvirke framkommeligheten på veiene også mandag morgen, sier avdelingsdirektør Svenn Egil Finden i Statens vegvesen.

Det er mye vann, sterk vind og stor skredfare i indre deler av Vestland og deler av Rogaland.

Flere veier kan bli stengt

– Mange veier er allerede stengt, og flere veier, bruer og fergesamband kan bli stengt på kort varsel i løpet av natta og morgentimene, understreker Finden i en pressemelding natt til mandag.

Han ber bilister vurdere forholdene veldig nøye før de drar ut på veiene, beregne lenger tid enn normalt, og også vurdere om det i det hele tatt er nødvendig å kjøre.

Det er kombinasjonen av milde luftmasser, vind og regn som fører til snøsmelting i fjellet. Dette har ført til stor vannføring og skred som stenger flere veier på Vestlandet.

Blant veiene som er stengt eller har vært stengt, er E39 i Gulen, riksvei 13 ved Odda og riksvei 7 ved Butunnelen i Ullensvang.

Stengte fjelloverganger

Natt til mandag er det kolonnekjøring over både 134 Haukelifjell og riksvei 52 Hemsedalsfjellet. Statens vegvesen opplyser at også disse strekningene kan bli stengt på kort varsel. Nye vurderinger vil bli tatt rundt klokken 8 mandag morgen.

Samtidig er både riksvei 7 Hardangervidda, riksvei 13 Vikafjellet, fylkesvei 50 Hol-Aurland og fylkesvei 51 Valdresflye helt stengt. Vegvesenet opplyser ved 5-tiden mandag morgen at også fylkesvei 53 Tyin-Årdal er stengt.

E16 over Filefjell er åpen for trafikk, men med redusert sikt. Det er risiko for at det blir innført kolonnekjøring eller stengning av også denne fjellovergangen på grunn av været.

Også i Finnmark er flere veier stengt på grunn av dårlig vær.

Brustengninger på grunn av vinden

Klokken 2.33 natt til mandag meldte Vegtrafikksentralen Midt at Dolmsundbrua på fylkesvei 714 ville måtte stenge i kort tid flere ganger i løpet av natten og morgentimene på grunn av sterk vind. Den vil åpnes med en gang vinden løyer.

Brua forbinder Dolmøya med Hitra.

Også Åstfjordbrua på riksvei 714 mellom Gangåsvatnet og Frøya er stengt periodevis gjennom natten og morgentimene på grunn av den sterke vinden.

Hardangerbrua på riksvei 7 var stengt i flere omganger søndag, skriver Bergensavisen.

Flere skred på Vestlandet

Det er ikke meldt om at personer ble tatt i noen av skredene som har gått.

Ifølge Vegtrafikksentralen var det 27 veier som var stengt i distriktet rett etter klokken 23 søndag.

– Odda er helt innestengt. Der er alt stengt. De som bor i Odda, kommer seg ingen vei, sier trafikkoperatør Ronny Sleire til VG.

Har satt krisestab

Ullensvang kommune, som Odda hører under, satte krisestab etter av bygda ble isolert. Det jobbes med å få ferger i beredskap både til syketransport og for å få folk på jobb mandag morgen. Også den lokale Røde Kors-båten skal bidra, heter det på kommunens nettsider.

Til TV 2 opplyste Sleire i Vegvesenet sent søndag kveld at også Eidfjord kommune er isolert

Også tidligere i år var Odda isolert som følge av kraftig uvær. 31. oktober førte flom til evakueringer, stengte veier og en knekt bro.

Brannbil sperret inne i tunnel

Ti kjøretøy, blant dem en trekkvogn med trailer, ble sperret inne av ras ved Sandvinvatnet sør for Odda like etter midnatt. Totalt befant det seg tolv personer i kjøretøyene. Etter et par timer ga Vegtrafikksentralen klarsignal til at bilistene kunne snu og kjøre tilbake mot Seljestad.

Brannvesenet var ute på flere oppdrag i distriktet i løpet av søndag kveld og natt til mandag, og en brannbil som var ute på oppdrag, ble stengt inne i en tunnel mellom to ras, opplyste 110-sentralen Vest på X et drøyt kvarter etter midnatt.

Mannskapene i bilen har kommet seg ut av tunnelen og hjem, men selve brannbilen blir stående i tunnelen til mandag morgen.

Fly omdirigert og ferger innstilt

Uværet skapte store forsinkelser og problemer også for luftfarten. Søndag kveld måtte fem fly som skulle lande på Bergen lufthavn Flesland, snu, opplyser Avinor til Bergens Tidende.

Også mandag morgen meldes det om innstilte og utsatte flyavganger både i Bergen og på Kjevik utenfor Kristiansand.

Også flere ferge- og hurtigbåtsamband måtte kansellere avganger på grunn av uværet søndag, og reisende må forberede seg på kanselleringer også mandag morgen.

Både Color Line og DFDS har også innstilt sine avganger til Danmark mandag. Avgangene med Superspeedfergene fra Larvik og Kristiansand til og fra Hirtshals er innstilt mandag, og DFDS har innstilt Københavnfergen fra Oslo.

Oransje farevarsler

Det er sendt ut oransje farevarsel (betydelig fare) for jord-, sørpe- og flomskred for midtre og indre strøk på Vestlandet, ifølge varsom.no. Faren skyldes kraftige regnbyger og store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting som følge av mildvær. Ved Gullfjellet nær Bergen kom det over 100 millimeter regn søndag, ifølge vakthavende meteorolog Per Egil Haga.

Meteorologisk institutt venter at uværet tar seg opp gjennom natten før det blir bedre.

Politiet fraråder folk fra å kjøre ut eller ferdes i rasutsatte områder. Det er stor fare for nye skred.

De som tok koronavaksine, hadde lavere dødelighet enn de som ikke tok vaksine i perioden 2021 til 2023, viser en ny FHI-studie.

Dødeligheten (antall dødsfall per 100.000 personår) var 24–30 prosent lavere for dem som hatt tatt minst tre doser, sammenlignet med dem som ikke hadde tatt vaksine, ifølge Folkehelseinstituttet.

Forskjellen var større for menn enn for kvinner.

– Vi ser at personer som har tatt koronavaksine, hadde en langt lavere dødelighet enn de som ikke har tatt vaksine, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i en pressemelding.

Det gjelder i alle aldersgrupper, både yngre og eldre.

En flygning fra Damaskus til Aleppo markerer den første avgangen fra flyplassen i Damaskus siden regimet til Bashar al-Assad kollapset tidligere i desember.

Det var 43 mennesker, inkludert flere journalister, om bord i Syrian Air-flyet, som ifølge nyhetsbyrået AFP tok av like før klokken 8.30 norsk tid.

Ansatte ved flyplassen har de siste dagene malt flyene med det syriske uavhengighetsflagget. Flagget har siden 2013 representert opprøret mot nå styrtede Assad.

Flagget har også blitt heist i flyplassens terminal.

En lynoffensiv fra en opprørsallianse ledet av islamistgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), førte til at Assad forlot Damaskus 8. desember. Han har nå fått politisk asyl i Moskva.

Assad-familien styrte Syria i mer enn 50 år.

En usbekisk statsborger har ifølge Russlands etterforskningskomité erkjent at han plantet bomben som drepte general Igor Kirillov i Moskva.

Den mistenkte har ifølge russiske etterforskere fortalt at han ble rekruttert av ukrainsk etterretningstjeneste. Mannen skal ha fortalt at han mottok en sprengladning da han ankom Moskva.

Han skal så ha forklart at han plantet sprengladningen på en elektrisk sparkesykkel han hadde parkert utenfor boligblokka der Kirillov bodde, sier etterforskningskomiteen i en uttalelse onsdag

Han skal også ha satt opp et kamera i en nærliggende bil, slik at ukrainske etterretningsagenter kunne følge med på Kirillov og detonere sprengladningen da han forlot blokka.

Tilbudt penger

Kilder i Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU har bekreftet overfor Reuters og andre nyhetsbyråer at de sto bak drapet tirsdag morgen. Ukraina betraktet Kirillov som en krigsforbryter og et helt legitimt mål.

Etterforskningskomiteen skriver at mannen, som er født i 1995, skal ha blitt tilbudt 100.000 dollar og opphold i et europeisk land for sin rolle i drapet. Den russiske avisa Kommersant skriver at ytterligere en person er pågrepet for drapet, men dette er ikke verifisert av andre kilder.

Ukrainsk påtalemyndighet anklaget Kirillov formelt så sent som mandag for bruk av forbudte kjemiske våpen på slagmarken i Ukraina.

Kirillov er den høyest rangerte russiske offiseren drept i et attentat som Ukraina står bak.

Ledet spesialstyrke

To personer døde da en bombe gjemt i en elsparkesykkel eksploderte tidlig tirsdag morgen utenfor en boligblokk i Moskva, ifølge Russlands etterforskningskomité.

Det ble senere bekreftet av etterforskningskomiteen at de drepte var Kirillov og hans assistent.

Kirillov ledet den russiske spesialstyrken RKhBZ, som har i oppgave å beskytte bakkestyrker mot effektene av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. Styrken skal også trå til i tilfelle radioaktiv, kjemisk eller biologisk forurensning.

I kontrast til dette offisielle oppdraget mener altså Ukraina at Kirillov beordret angrep med kjemiske våpen i Ukraina.

Det japanske romfartsselskapet Space One har nok en gang mislyktes i et forsøk på å skyte opp sin Kairos-rakett til verdensrommet.

Onsdagens forsøk ble stanset bare ti minutter etter at det ble startet. I en uttalelse skriver Space One at de tok avgjørelsen fordi «gjennomføringen av oppdraget ville vært vanskelig».

Direktesendte bilder fra oppskytningen viser at raketten ble stadig mer ustabil mens den steg oppover. Selskapet skal undergsøke hva som skjedde og har varslet en pressekonferanse.

Den forrige Kairos-raketten, som ble forsøkt skutt opp for første gang i mars, eksploderte bare fem sekunder etter oppskytningen.

Kairos var lastet med fem små satellitter som skal være i stand til å midlertidig erstatte satellittene brukt av landets etterretning, om disse blir slått ut.

For tredje år på rad ligger brenningen av kull an til å slå nye rekorder, opplyser Det internasjonale energibyrået (IEA).

Samtidig ligger 2024 an til å bli det varmeste året som noen gang er registrert.

På samme tid i fjor anslo IEA at verdens kullforbruk kom til å synke i 2024 etter rekordbruk i 2023. Det skjedde altså ikke, i stedet økte etterspørselen etter det som regnes som det mest klimafiendtlige fossile brennstoffet.

Totalt er det anslått et forbruk på 8,77 milliarder tonn med kull, hvorav Kina står for rundt 4,9 milliarder. Kullbruk i EU og USA har samtidig gått ned med henholdsvis 12 og 5 prosent.

Venter økt forbruk

Eksperter frykter at kommende president Donald Trump vil være med på å utvanne klimaforpliktelsene til USA, som er verdens største økonomi. Trump har blant annet varslet at han vil trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris.

IEA advarer i rapporten « Coal 2024» om at strømkrevende datasentre som driver framveksten av kunstig intelligens (KI), sannsynligvis vil øke etterspørselen etter kraftproduksjon.

Energibyrået regner derfor med at forbruket vil fortsette å øke fram mot 2027.

Klimaversting

IEA anslår at også utvinning av kull når rekordnivåer i 2024. Til sammen er det produsert over ni milliarder tonn. Kina, India og Indonesia står for brorparten av produksjonen.

Kull er verstingen når det kommer til CO2-utslipp, som sammen med andre klimagasser bidrar til global oppvarming.

På FNs klimatoppmøte i Dubai i fjor lovte de deltakende nasjonene å gå bort fra fossilt brensel, men årets møte i Baku endte med uenighet.

Dersom EU vedtar et mål om utslippskutt på 90 prosent i 2040, kommer Norge ikke til å følge etter, varsler klimaminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Nei, Norge kommer ikke til å sette et mål om 90 prosent i 2040. Vi har satt vårt mål om at i 2050 skal vi være på 90–95 prosent, sier Sandvik til NTB.

I motsetning til EU, som har tatt mål av seg til å være et netto nullutslippssamfunn i 2050, skal Norge bli et lavutslippssamfunn, sier han.

– Det er det som er vårt mål i Norge. Så må vi legge en plan for å komme dit.

På bordet

I februar foreslo EU-kommisjonen det ambisiøse klimamålet om å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040.

Saken lå på bordet da klima- og miljøministrene i EUs 27 medlemsland møttes tirsdag. Men etter det NTB har fått opplyst, er det bare sju-åtte land som så langt gir tommel opp.

For Norge er det er viktig hva EU bestemmer seg for, understreker Sandvik.

– Det er helt åpenbart. Vi er opptatt av at EU skal ha et ambisiøst mål. Vi tror det er viktig for forutsigbarheten, for omstillingskraften i næringslivet og så videre, sier han.

Tidligere har det nærmest vært hogd i stein at EU kommer til å lande på 90 prosent kutt i 2040.

– Men nå opplever vi at diskusjonen i EU er annerledes enn under den forrige kommisjonen. Så vi er spent på utfallet, sier Sandvik.

Norske interesser

Den vikarierende klima- og miljøministeren var selv i Brussel tirsdag for, som det heter i en pressemelding fra regjeringen, å «fremme norske interesser» i en rekke saker.

Selv trekker Sandvik fram EUs direktiv for skog- og arealbruk, LULUCF, som er en del av klimaavtalen som Norge inngikk med EU i 2019. Nå skal avtalen oppdateres og kravene skjerpes – og Sandvik ser etter mulige tilpasninger.

– Vi har åpnet en prosess sammen med Efta om en ny periode i LULUCF, for at Norge skal komme bedre ut av skogsamarbeidet med EU, sier Sandvik.

Direktivet gir regler for hvordan CO2-opptak fra skog skal veies opp mot andre klimautslipp. Med andre ord: Går skogens opptak ned, må man kutte mer i andre sektorer.

Slår uheldig ut

Men måten EU har bestemt at dette skal regnes ut på, har slått særs uheldig ut for både Norge og andre skognasjoner i Europa.

Ut fra EUs regnestykke får Norge et underskudd på over 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2025.

– Det blir veldig tilfeldig. For Norge er referanseåret veldig feil. For andre er det klimaendringer som påvirker, og du får veldig store svingninger. Og det slår ut ekstra på de landene som har mye skog, sier Sandvik.

– Men du må jo være norgesmester i sjakk og orientering for å forstå alle klimamålene og dynamikkene i dette regelverket, sukker han.

En måte å få et mindre minus i regnskapet på, er å stanse all hogst og bygging av hytter, hus og veier i skogsområder.

Men det fikk dråpen til å renne over for Senterpartiets stortingsgruppe, som i fjor satte foten ned for at Norge skulle slutte seg til de nye kravene i LULUCF. Regjeringen har likevel åpnet for å ta inn regelverket.

Men det avhenger av at det kommer tilpasninger, sier Sandvik.

Kjemper for endring

Nå kjemper Norge sammen med andre land for tekniske justeringer, både i det eksisterende LULUCF-regelverket og i det som er under revidering.

– Vi har hatt kontakt med flere andre skogrike land i EU som er i samme situasjon, sier Sandvik og trekker fram blant annet Sverige, Finland, Frankrike, Slovakia og Tsjekkia.

– Hva er gehøret i EU for dette?

– Blant skoglandene er det selvsagt godt gehør. Men så får vi se hvordan det gehøret blir ellers, da, og hvordan utfallet blir for Norge.

Både Norge og Sverige rammes av de høye tyske strømprisene, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han mener landene må stå sammen mot europeisk strømpolitikk.

Svenskene avslo nylig en forespørsel fra Tyskland om en ny kraftkabel mellom landene, mens stadig flere i Norge tar til orde for å la være å fornye to strømkabler til Danmark som snart går ut på dato.

Blir dette siste en realitet, er det en katastrofe for energisystemet i Europa, sa Sveriges energiminister Ebba Busch i et intervju med NTB mandag.

Terje Aasland kaller på sin side Norge og Sverige «annerledeslandene» i det europeiske strømsamarbeidet, men vil ikke la seg diktere av naboen.

– Jeg må minne Ebba Busch om at det er jeg som er energiminister i Norge, og at det er den norske regjeringen som bestemmer om det skal bygges utenlandskabler fra Norge, sier Aasland til NTB.

– Det gjør vi helt suverent, legger han til.

Godt samarbeid

Energiministeren understreker likevel det tette og gode kraftsamarbeidet mellom Norge og Sverige, med langvarig gjensidig utnyttelse av hverandres kraftressurser, og svenskenes kraftforbindelse mellom nord og sør.

– Vi har gjensidig avhengighet av hverandre på en veldig god måte, sier Aasland, som vil invitere sin svenske kollega til et møte i januar for å ta opp nettopp det gode samarbeidet i tiden framover.

Både Norge og Sverige har delt sine land inn i ulike prisområder for strøm. Tyskland har derimot motsatt seg å dele opp landet i slike områder, noe som fører til at høye prisnivåer på strøm sør i Tyskland smitter hele veien opp til Norge og Sverige via forbindelsene ned til kontinentet.

Frustrerte energiministre

Busch har uttalt seg kritisk til denne modellen i Tyskland, noe Aasland også tidligere har gjort.

– Jeg forstår Ebbas frustrasjon, og min er på samme måte, sier Aasland og peker på at utfordringene i det europeiske kraftmarkedet ikke ligger i Sverige eller Norge.

– Det hadde det vært en stor fordel om Tyskland hadde innført ulike prisområder med tanke på hva som er situasjonen i nord, sier energiministeren videre.

Hele Sør-Norge påvirkes av dette, og spesielt for Sørlandet i prisområdet NO2, der de fleste sjøkablene til utlandet gå ut, slår det negativt ut.

Ingen felles plan

Aasland omtaler sider ved den europeiske kraftsamarbeidet som ikke rasjonelt. Blant annet det faktum at tyske aktører betaler danske aktører for å la vindmøllene stå når det blåser mye og strømproduksjonen blir høy. Det samme svarer han om at husholdninger i Norge må betale sørtyske priser når all kraft i Norge stammer fra billig vannkraft.

Aasland avviser at han vil møte den svenske energiministeren for at de sammen skal legge noen plan om å presse Tyskland til å dele landet inn i ulike prisområder.

– Jeg enig med den svenske energiministeren i at dersom Tyskland hadde hatt flere prisområder, så ville strømprisene gått ned både i Norge og i Sverige, sier han.

De mange meldingene om mystiske droneobservasjoner i deler av det nordøstlige USA utgjør ingen sikkerhetstrussel, ifølge flere amerikanske myndighetsorganer.

– Vi har ikke identifisert noe uregelmessig og anser ikke aktiviteten til nå som en trussel mot den nasjonale sikkerheten eller allmennsikkerheten i luftrommet over New Jersey eller andre delstater i nordøst, het det i en felles uttalelse tirsdag. Den kom fra USAs departement for innenriks sikkerhet, forsvarsdepartementet, FBI og luftfartstilsynet FAA.

Ifølge organene er det mindre enn 100 av de mer enn 5000 droneobservasjonene som er gjort, som krever videre undersøkelser. Også president Joe Biden har uttalt seg om saken. Han sier at det «tilsynelatende ikke er noe galt».

– Det er mange droner som er autorisert. Vi følger dette tett, og så langt er det ingen tegn til noe farlig, sier Biden.

Mye oppmerksomhet

Observasjonene startet i midten av november og har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.

En Facebook-gruppe som er opprettet for å løse det angivelige dronemysteriet i New Jersey, har mer enn 75.000 medlemmer.

Biden-administrasjonen var ifølge en reporter fra politikknettstedet Punchbowl tirsdag ventet å ha en klassifisert orientering om saken med etterretningskomiteen i Representantenes hus.

Fly og stjerner

Myndighetene har sagt at det i de fleste tilfellene er fly og stjerner som blir observert. Tirsdagens uttalelse kom etter at påtroppende president Donald Trump ba myndighetene komme på banen med mer informasjon om saken.

– Vi ser at det er bekymring i mange lokalsamfunn. Vi har sendt avansert overvåkingsutstyr til regionen, og vi har sendt opptrente observatører, heter det i uttalelsen tirsdag.

Myndighetene oppfordrer Kongressen til å vedta lover som gir dem mer autoritet til å identifisere og håndtere truende droner.

To Nasa-astronauter som har sittet fast på Den internasjonale romstasjonen (ISS) siden i sommer, får forlenget oppholdet til mars eller april.

Astronautene Butch Wilmore og Suni Williams ble i juni de første som fløy med Boeings Starliner-fartøy, og etter planen skulle de til ISS på en åtte dager lang tur. Ferden gikk imidlertid ikke som planlagt, og i løpet av det første døgnet sviktet fem av de 28 framdriftsenhetene om bord.

Det oppsto også flere lekkasjer av helium, som brukes i framdriftssystemet. Nasa kunngjorde følgelig i august at hjemreise ville bli utsatt til februar 2025.

Tirsdag ble hjemreisen utsatt på ny. Årsaken er at prosessen med å få deres erstattere ut i rommet, er forsinket med mer enn en måned, ifølge Nasa.

Det skyldes at SpaceX trenger mer tid på å forberede en ny kapsel for ferd. Den oppskytingen vil nå skje tidligst i slutten av mars. Nasa foretrekker at mannskapenes opphold på romstasjonen overlapper. De fleste utstasjoneringene på ISS varer i seks måneder, og noen få varer i et helt år.

Økonomisk aktivitet har enorme kostnader for miljøet som ofte ignoreres, ifølge en ny rapport fra FNs naturpanel.

Rapporten handler om samspillet mellom tap av natur, global oppvarming, mattrygghet, tilgang på vann og andre miljøutfordringer.

Forskerne og ekspertene bak rapporten advarer om forsøk på å løse én utfordring isolert. Da kan løsningsforsøkene forverre andre kriser.

Ofte blir økonomiske skadevirkninger av miljøødeleggelse ignorert. I rapporten anslås kostnadene som følge av utilsiktede ringvirkninger av klimautslipp, jordbruk og fiskeri rundt om i verden. De antas å ligge på mellom 10 og 25 tusen milliarder dollar per år.

Det tilsvarer mellom 110 og 280 tusen milliarder kroner.

Av alle truede økosystemer i verden er tropiske korallrev blant de mest utsatte. En stor del av korallene kan dø etter hvert som temperaturen i havet stiger.

I rapporten anslås det at levende korallrev kan være borte om mellom ti og femti år som følge av global oppvarming, overfiske og forurensing.

Forskere og eksperter har jobbet med rapporten i flere år, og den ble lansert på et møte for Naturpanelet i Namibia tirsdag. Et sammendrag av rapporten var da blitt godkjent av representanter for nesten 150 land.