Det er full stans i trafikken mellom Jessheim og Dal på grunn av feil på en sporveksel. Bane Nor jobber med å rette feilen.

– Dette kan ta tid, skriver de.

Det er toglinjen R13 som kjører mellom Drammen og Dal, som påvirkes.

Det neste døgnet er det ventet mellom 25 centimeter og en halv meter snø i fjellet i Sør-Norge. Meteorologene advarer mot vanskelige kjøreforhold.

I forbindelse med det varslede snøværet har de sendt ut gult farevarsel. Dette gjelder særlig for vestlige deler av fjellet i Sør-Norge, fra Sirdal i sør til Røldal, Voss og Sogndal – og også enda litt lenger nord.

Snøgrensa ligger på 400–600 meter over havet.

Meteorologisk institutt anbefaler folk som skal ferdes i disse områdene – kanskje på vei hjem til jul – til å ta seg ekstra god tid, bruke riktige dekk og å kjøre etter forholdene.

De advarer også mot at snøfokk i fjellet gir redusert sikt, og det øker muligheten for kolonnekjøring og stengte fjelloverganger.

Det hevdes at nok en landsby har falt til russiske hender i Øst-Ukraina, der russiske styrker fortsetter sin frammarsj.

Russland har erobret den ukrainske landsbyen Kostiantynopolske, påstås det i en uttalelse fra Russlands forsvarsdepartement lørdag.

Påstanden kan ikke bekreftes fra uavhengig hold, skriver Reuters.

Byen, som heter Ostrovskij på russisk, ligger omtrent 60 kilometer vest for storbyen Donetsk.

Russland har erobret stadig mer territorium i Øst-Ukraina de siste ukene. I løpet av 2024 hevder russerne å ha erobret 189 ukrainske landsbyer, men dette er heller ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Russiske styrker nærmer seg nå den strategisk viktige byen Pokrovsk, som anses som avgjørende for å kunne annektere Donetsk i Russland.

LO-topp Are Tomasgard tror nye strømkabler til Danmark blir tre ganger større enn de gamle. Og at strømmen blir mye dyrere.

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet ønsker å erstatte strømkablene til Danmark når to av dem må skrotes om få år.

Statnett bekreftet denne uka at nye kabler kommer til å bli større, og ifølge FriFagbevegelse kan de nye kablene brukes til en kraftig økning i salget av norsk strøm til utlandet.

Stadig flere er blitt negative til strømkablene og frykter de gir høye strømpriser her til lands. Det er også grunnen til at Ap ikke vil erstatte kablene.

LO-sekretær Are Tomasgard frykter de nye kablene blir tre ganger så store som de gamle som pensjoneres om få år, skriver FriFagbevegelse.

Hvis de to strømkablene som det er snakk om skrotes, vil kapasiteten reduseres fra dagens 1700 megawatt til 1200 megawatt, men Statnett opererer med en økning på 1400 megawatt, altså totalt 2600 megawatt, med bygging av nye kabler.

– I forhold til 1700 er det en økning på rundt regnet 50 prosent, sier Are Tomasgard, og mener det vil være uklokt.

– Det er riktigere – og viktigere – å bygge sjøkabler til fornybar energi fra havet for å sikre rikelig og rimelig kraft til både norske og europeiske husholdninger og industri, slår han fast.

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, LO og Fremskrittspartiet er negative til nye strømkabler.

Representantenes hus og Senatet sier ja til et lovforslag som holder USAs statsapparat i gang i tre nye måneder. Dermed er faren for nedstengning avverget.

Lovforslaget blir nå sendt videre til president Joe Biden, som i forkant av avstemningen sa at han støtter det, for signering.

Avstemningen i Representantenes hus var klar om lag seks timer før fristens utløp. I Senatet var avstemningen klar 40 minutter på overtid, uten at det hadde noen praktisk betydning.

Det er Representantenes hus' republikanske speaker Mike Johnson som står bak forslaget. 366 kongressrepresentanter stemte for forslaget og 34 stemte imot.

Midlertidig løsning

Johnson har sagt at Kongressen må forplikte seg til å hindre at føderal drift stenges ned i juleferien.

Forslaget hans innebærer midlertidig finansiering av føderal drift og katastrofehjelp, men forkaster påtroppende president Donald Trumps krav om at gjeldstaket må økes.

– Vi skal se nærmere på gjeldstaket i begynnelsen av januar, sa Johnson etter fredagens avstemning.

Store konsekvenser

Dersom det hadde blitt nedstenging hadde blant annet USAs forsvarsdepartement advart på forhånd om at amerikanske soldater ikke ville få utbetalt lønn etter jul. I tillegg var det ventet at to millioner statsansatte i landet kunne blitt rammet.

I forkant av enigheten i Kongressen hevdet påtroppende president Donald Trump at konsekvensene av en nedstenging ville være Bidens skyld.

Det kreves tverrpolitisk enighet for å få et budsjettforslag gjennom i Representantenes hus, der det er et knapt republikansk flertall. Deretter må det vedtas i Senatet, der Demokratenes flertall er knapt.

Statsapparatet har ikke blitt nedstengt siden desember 2018, da Trump var president. Den nedstengningen varte i 34 dager og var den lengste i USAs historie.

Julegudstjenesten i Tolstrup kirke nær Horsens er avlyst på grunn av funn av en rotte.

Rottefunnet i Tolstrup kirke på Østjylland utgjør en helserisiko, og derfor blir det ingen gudstjeneste her på julaften, opplyser menighetsrådsformann Niels Anders Lund Svendsen til Horsens Folkeblad.

Rotten ble funnet død torsdag, men det har ikke vært mulig å finne et firma som kan rengjøre kirken før jul, heter det fra menighetsrådet fredag.

Dermed må kirken holde stengt. Kirkegjengere i området henvises til Kattrup kirke, som ligger bare 5 kilometer unna.

Generelt er det en travel tid for rottefangere, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau. I september og oktober var det dobbelt så mange registrerte rotter i forhold til samme periode i fjor, viser tall som forsikringsselskapet Gjensidige og energiselskapet NRGI fikk fra Danmarks fire største kommuner.

Mellom 10 og 20 pasienter er fredag kveld under behandling på Universitetssykehuset i Magdeburg, opplyser en talsperson for sykehuset.

Universitetssykehuset i Magdeburg står klar til å ta imot flere ofre for angrepet på julemarkedet i Magdeburg fredag kveld. Sachsen-Anhalts regjeringssjef, Reiner Haseloff, sier han er på vei til Magdeburg for å se situasjonen med egne øyne.

– Dette er en forferdelig hendelse, spesielt nå før jul, sier HaseloffMagdeburg er en by med rundt 237 000 innbyggere i delstaten Sachsen-Anhalt. Den ligger rundt 150 kilometer vest for Berlin.

Den tyske bilprodusenten Volkswagen og de ansattes representanter har inngått avtale om kostnadskutt, men er ikke enige om hvilke følger det vil få.

Avtalen betyr at storskala nedbemanning og nedlegging av fabrikker er avverget, ifølge fagforbundet IG Metall.

Bilprodusenten har ifølge fagforeningen forpliktet seg til ikke å legge ned noen fabrikker i en avtale som løper til utgangen av 2030.

Ifølge Volkswagen er imidlertid planen å kutte 35.000 arbeidsplasser i Tyskland innen 2030. Fagforbundet har krevd at det ikke skal være noen ufrivillig nedbemanning blant selskapets rundt 130.000 ansatte.

Smertefulle kompromisser

IG Metalls forhandlingsleder Thorsten Gröger erkjenner at noen av kompromissene de har gått med på er «smertefulle», blant annet at titusenvis av arbeidsplasser vil forsvinne de kommende årene.

Han fastholder likevel at utfallet kunne ha blitt langt verre.

VW-sjefen Thomas Schäfer er glad for at det ble oppnådd enighet.

– Dette er tøffe beslutninger, men det er også viktige beslutninger med tanke på framtida, sier han.

Ville stenge fabrikker

Forhandlingene om den tøffe kuttrunden begynte mandag i Hannover. De ansatte har avvist lønnsnedgang og stenging av fabrikker.

Selskapet har på sin side foreslått et lønnskutt på 10 prosent for alle ansatte og stenging av flere av Volkswagens ti fabrikker i Tyskland.

Volkswagen (VW) er Europas største bilprodusent men har opplevd salgssvikt og kraftig konkurranse fra blant annet kinesiske elbiler.

IG Metall regnes som verdens største uavhengige fagforbund og har rundt 2,2 millioner medlemmer.

Kritikken har ikke latt vente på seg etter at regjeringen la fram ny stortingsmelding om dyrevelferd. De glemmer forsøksdyrene, mener Dyrebeskyttelsen.

Fredag presenterte landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) regjeringens nye stortingsmelding om dyrevelferd. Meldingen har allerede høstet kritikk.

– At forsøksdyrene som ofrer livet for vår verdiskapning, ikke blir hensyntatt i dyrevelferdsmelingen er en tragedie og et tilbakeskritt fra forrige dyrevelferdsmelding, sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen, Åshild Roaldset, i en pressemelding.

Hun påpeker at meldingen mangler konkrete tiltak for å redusere det høye antallet forsøksdyr som brukes i Norge.

Roaldset reagerer også på at regjeringen planlegger obligatorisk ID-merking og registrering av hunder, men ikke av katter, som har størst risiko for å bli hjemløse.

Miljødepartementet har godkjent lisensfelling av samtlige ulver i de helnorske revirene Risberget-Ulvåa, samt i grenserevirene Boksjø og Fjornshöjden.

Klima- og miljødepartementet opprettholder dermed rovviltnemndenes vedtak i saken etter at Naturvernforbundet klaget.

– Regjeringsplattformen er klar på at vi skal legge avgjørende vekt på rovviltnemndenes avgjørelser, og dette følger vi opp i praksis. Regjeringen er enig med nemndene i at det er handlingsrom for å felle ulv innenfor ulvesonen også denne vinteren, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Rovviltnemndene besluttet i september felling av alle ulvene i det helnorske reviret Risberget-Ulvåa, alle ulvene i grensereviret Boksjø og eventuelle fjorårsvalper som går igjen i området Fjornshöjden.

Kvoten er satt til 12 dyr, men utgangspunktet er at alle individene i de aktuelle revirene tas ut. Nemndene har derfor gitt statsforvalteren myndighet til å endre kvoten dersom det skulle være flere dyr i reviret.

Naturvernforbundet: Skandaløs beslutning

– Regjeringen ønsker god jul med åpning for nedskyting av hele tre ulverevir inne i ulvesonen, i strid med faglige anbefalinger, Bern-konvensjonen og svenske forvaltningsmyndigheter sine innspill om grenserevir, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, i en kommentar til NTB.

Han mener vedtaket vil gjøre det vanskelig å nå Stortingets bestandsmål om 4–6 ynglende flokker.

– Det er skandaløst, men dessverre ikke overraskende, sier Gulowsen.

– Riktig og nødvendig

Styremedlem Trond Bjørkås i Norges Bondelag har rovdyr som fagområde, og er positivt innstilt til vedtaket.

– Det er både riktig og nødvendig å regulere ulvebestanden slik regjeringa nå gjør. Dette vil føre til at det kommer færre streifulver inn i beiteområdene for sau og beitedyr, og skaper en helt nødvendig forutsigbarhet for bøndene som har dyrene sine i disse områdene, sier han i en kommentar til NTB.

Han mener vedtaket er i tråd med Stortingets rovdyrforlik og legger til rette for at ulvebestanden holder seg ned mot bestandsmålet på 4 – 6 ulveflokker.

Perioden for lisensfelling av ulv i ulvesonen er fra 1. januar til og med 15. februar.

Markedsverdien til den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk stupte fredag med over 20 prosent.

Skuffende data for slankemiddelet Cagrisema fikk aksjekursen til å falle med 20,7 prosent, det største kursfallet siden 2002.

Legemiddelgigantens investorer ble dermed over 1100 milliarder kroner fattigere, i alle fall på papiret.

Oljefondet eier 1,75 prosent av Novo Nordisk og var dermed blant dem som måtte se verdien av investeringen krympe kraftig fredag.

Markedet har hatt store forventninger til slankemiddelet Cagrisema, som Novo Nordisk har hevdet skal kunne gi et vekttap på hele 25 prosent.

Forsøk har imidlertid vist at middelet i løpet av en periode på 68 uker i gjennomsnitt reduserer vekten med 22,7 prosent.

Cagrisema er en videreutvikling av Novo Nordisks suksess semaglutid, som blant annet fins i diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy.

Forventningene har derfor vært store ettersom bruk av Wegovy «bare» gir et vekttap på rundt 15 prosent.