Den norske Hæren og Heimevernet skal styrkes med mer kampkraft. Det betyr to nye brigader, én i Finnmark og en ny Brigade Sør.

En brigade teller mellom 3000 til 5000 soldater. Dagens norske hær består kun av én brigade, Brigade Nord.

Hæren styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la fram den nye langtidsplanen for Forsvaret-

I tillegg til styrkingen av Hæren skal Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater, opp fra vel 40.000 i dag.

– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikt hver dag og som er forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe. Økt aktivitet forutsetter flere folk. Forsvaret skal styrkes med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Med 1,2 milliarder kroner til mer vanlig politi vil Fremskrittspartiet få både 800 flere årsverk og en styrking av grunnberedskapen.

Partiet vil torsdag legge fram sitt alternative statsbudsjett. De vil gå inn for mer penger til politiet, til ungdoms- og gjengkriminalitet og for at opsjonen på å kjøpe tre nye politihelikoptre blir innløst.

I et innspill peker partiet på at oppklaringsgraden for forbrytelser i Norge nå er historisk lavt. Bare 39 prosent av kriminaliteten blir oppklart.

– Støre-regjeringens politikk har ført til den laveste oppklaringsprosenten siden 90-tallet, en voldsom økning i ungdomskriminalitet og et politi som kronisk mangler ressurser, sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad.

Frp vil ha flere politifolk på jobb og sier de vil bruke pengene på å ansette over 800 flere operative politifolk i grunnbemanningen i landets politidistrikter.

Styrke tryggheten

– Det betyr kortere responstid, bedre forebygging og høyere oppklaringsprosent. Dette er et løft som vil gi politiet bedre forutsetninger til å løse samfunnsoppdraget og styrke tryggheten i hele landet, sier Njåstad.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 vil regjeringen bruke 25,5 milliarder kroner på politiet, av dette er også 1,7 milliarder til generell grunnfinansiering.

Frp vil med sin påplussing øke dette til 26,7 milliarder. Høyre, og mulig regjeringspartner for Frp i en ny regjering etter valget neste år, legger opp til en økning av politi- og justissektoren med snaut en halv milliard.

Øremerke ungdomskrim

Frp har lenge kritiserte regjeringen for de disposisjoner som er gjort innenfor justispolitikken. Njåstad sier den organiserte ungdomskriminaliteten er en åpenbar trussel som må stoppes før den får enda større konsekvenser.

– Vi foreslår derfor å øremerke 250 millioner kroner til tiltak rettet mot disse miljøene. Dette handler om å gi politiet muligheten til å prioritere forebygging og rask oppklaring opp mot unge lovbrytere, sier Njåstad.

For at unge skal få en rask reaksjon vil Frp ha et utvidet hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere. Samtidig vil de styrke kriminalomsorgen slik at unge lovbrytere kommer.

Ingen kom til skade da en hjullaster begynte å brenne inne i den to kilometer lange Bogatunnelen i Vaksdal, på hovedveien mellom Bergen og Voss, torsdag morgen.

Politiet opplyser til NTB at det er en stor hjullaster som brenner. Den første meldingen kom inn til nødetatene klokken 4.35. Det er ikke meldt om noen skadde personer.

– Brannvesenet har nå søkt gjennom hele tunnelen. Det er ikke gjort funn av andre kjøretøy eller personer. Det planlegges nå for berging av hjullasteren og tunnelen er fortsatt stengt, forteller operasjonsleder Bjarte Rebnord i Vest politidistrikt.

Både politi og brannvesen var på plass klokken 5 og brannvesenet meldte at brannen var slokket klokken 5.25.

Operasjonslederen sier Bogatunnelen på E16 trolig blir stengt i flere timer utover morgenen torsdag. Også Jamnatunnelen, like nord for Vaksdal, er stengt som følge av brannen.

KrF vil gjøre mer for å forebygge antisemittisme i Norge. Regjeringens handlingsplan er for svak, mener partileder Dag Inge Ulstein.

– Jeg er veldig bekymret for den dramatiske økning av jødehat vi har sett i Norge det siste året, sier Ulstein til NTB.

I sitt alternative statsbudsjett foreslår KrF 30 millioner kroner til en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot antisemittisme.

– Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme er altfor svak, uten nye tiltak. For å få bukt med antisemittismen må det gjøres mer, sier Ulstein.

Partiet vil bevilge 4,5 millioner kroner til politiet for raske sikkerhetstiltak rundt Jødisk museum i Oslo og 1,4 millioner til Jødiske veivisere i Midt- og Nord-Norge, i regi av Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJST).

Videre foreslår KrF 10 millioner kroner til Hvite Busser, samt en økning i tilskuddet per søknad fra skolene. I tillegg vil de bevilge 10 millioner kroner til kurs om antisemittisme for lærerstudenter og lærere, samt 1,5 millioner til et professorat i jødiske studier ved Universitetet i Oslo.

Budsjettalternativet legges fram torsdag.

Joe Bidens administrasjon legger press på Ukraina for å senke aldersgrensen for militær mobilisering og sende 18-åringer i krigen.

En ikke navngitt tjenestemann i Biden-administrasjonen sier de ønsker at aldersgrensen blir senket slik at det blir flere tilgjengelige menn i stridsdyktig alder.

Russland har langt flere soldater enn Ukraina, og tjenestemannen sier «ren matematikk» tilsier at ukrainerne trenger flere folk som kan settes inn i kampen.

Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har Det hvite hus lagt fram sikkerhetspakker verdt over 56 milliarder dollar – rundt 620 milliarder kroner med dagens kurs – og planlegger å gi flere milliarder til før Bidens presidentperiode er over i januar.

Den siste tiden har imidlertid amerikanerne påpekt at Ukraina har våpnene de trenger og nå må øke antall soldater betraktelig dersom de fortsatt skal henge med i kampen mot Russland.

Ifølge tjenestemannen mener ukrainerne at de trenger rundt 160.000 flere soldater, mens USA mener behovet trolig er enda større.

Russlands bruk av hybride virkemidler mot Vesten øker risikoen for at Nato kan utløse sin artikkel 5 om gjensidig forsvar, sier Tysklands etterretningssjef.

Lederen for tyske Bundesnachrichtendienst, Bruno Kahl, holdt onsdag en tale på et arrangement i regi av tenketanken DGAP i Berlin.

– Den økende oppbyggingen av det russiske militæret betyr at en direkte militær konfrontasjon med Nato blir et mulig alternativ for Kreml, fortsatte Kahl.

Den pensjonerte generalløytnanten Keith Kellogg blir Donald Trumps rådgiver og spesialutsending til Ukraina, opplyser den påtroppende presidenten.

Kellogg regnes som en lojal støttespiller og var stabssjef i det nasjonale sikkerhetsrådet i et drøyt år i Trumps første presidentperiode, før han ble nasjonal sikkerhetsrådgiver for daværende visepresident Mike Pence.

– Jeg er svært glad for å nominere general Keith Kellogg som spesialutsending til Ukraina og Russland. Keith har hatt en flott karriere i militæret og næringslivet, inkludert viktige roller innen nasjonal sikkerhet i min første periode, sier Trump i en uttalelse lagt ut i sosiale medier.

De nordiske og baltiske landene truer ingen, men vil ikke tillate at andre truer oss, sier Jonas Gahr Støre (Ap) på toppmøtet i Harpsund.

– Vi må være der for Ukraina i denne vanskelige tiden, sa den norske statsministeren på en felles pressekonferanse onsdag ettermiddag.

– I Norge har vi snart på plass en bred parlamentarisk enighet om å øke støtten til Ukraina og støtte deres evne til å forsvare seg, sa Støre da han fikk ordet.

Han påpekte at støtten til ukrainsk forsvarsindustri tar dette arbeidet videre til neste generasjon.

– En annen dimensjon er å støtte Ukraina i beskyttelsen av landets elektriske infrastruktur. Vi vet at Russland går strategisk etter denne nerven i den ukrainske økonomien.

Støre påpekte også at Norden og Baltikum dekker en region som strekker seg fra Arktis til Østersjøen.

– Dette er en gruppe land som ikke truer noen, men vi vil ikke tillate at noen truer oss. Derfor er det veldig nyttig å komme sammen og enes om hvordan vi skal gå videre, avsluttet Støre.

Påtalemyndigheten i Sverige sier politiet etterforsker to mulige tilfeller av sabotasje i forbindelse med datakabelbruddene i Østersjøen.

Åstedsundersøkelsene ved de to kablene er avsluttet, sier påtalemyndigheten i en pressemelding onsdag.

Tidligere i måneden opplyste myndighetene i de berørte landene om skader på en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland og en annen mellom Sverige og Litauen.

Bedt om å gå mot svensk farvann

Trafikkdata viser at det kinesiske skipet Yi Peng 3 seilte nær kablene da de ble skadet. Begge stedene der kablene ble skadet, ligger i Sveriges økonomiske sone. Sverige har bedt skipet bevege seg mot svensk farvann.

– Fra svensk side har vi hatt kontakt med fartøyet og kontakt med Kina. VI har formidlet at vi ønsker at fartøyet beveger seg mot svensk farvann, sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse tirsdag

Han understreket at verken Kina eller skipet er anklaget for noe, men at de ønsker å lette samarbeidet og finne ut hva som har skjedd.

Bøyde ankertapper

Sist uke meldte Danmarks Radio at de hadde oppdaget skader på ett av lasteskipets ankre. Ankertappene var bøyd på en måte som ifølge orlogskaptein og forsvarsanalytiker Jens Wenzel Kristoffersen må har krevd «stor kraft».

Han understreket samtidig at det ikke var mulig å si når eller hvordan skaden var oppstått.

Mistenkes for å ha slept anker langs bunnen

Torsdag skriver Wall Street Journal at europeiske etterforskere mistenker at mannskapet med vilje slepte ankeret langs havbunnen over en strekning på rundt 160 kilometer.

– Det er ekstremt usannsynlig at kapteinen ikke ville merket at ankeret var nede og ble slept langs bunnen mens det bremset skipet og kuttet kablene, sier en ledende etterforsker tilknyttet saken.

Ifølge avisen prøver etterforskerne å finne ut om russisk etterretning ba kapteinen på det kinesiske skipet om å sabotere kablene.

57 er drept i kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere i Syria, melder observatørgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Jihadistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) gikk onsdag til et overraskende angrep på den syriske hæren i den nordlige Aleppo-provinsen, ifølge SOHR, en eksilgruppe som følger situasjonen i Syria gjennom en nettverk av kilder inne i landet.

Blant de drepte var 31 medlemmer av regjeringsstyrkene og 26 av de angripende krigerne, ifølge gruppa.

Både syriske og russiske fly skal i etterkant ha angrepet opprørerne i området for første gang på årevis.

Oslo Børs hadde en svak oppgang på 0,34 prosent onsdag, til tross for svake shippingtall. Hovedindeksen endte på 1457,03 poeng.

Det ble en særdeles tung børsdag for John Fredriksen. Hans tankrederiselskap Frontline ble dagens mest omsatte selskap på børsen, med negativt fortegn. Til slutt endte selskapet ned 11,58 prosent.

Også Norsk Hydro hadde en negativ børsdag en nedgang på 3,85 prosent.

Utenom nedgangen for flere av de store børssluggerne var det en svært positiv dag for flere. Equinor, som vanligvis topper omsetningslisten, økte med 1,22 prosent.

Sport og friluftslivgiganten XXL fikk en etterlengtet børsopptur med 15,73 prosent stigning.

Prisen for et fat med nordsjøolje falt en snau dollar fra tirsdag ettermiddag, ned til 72,48 dollar fatet ved stengetid onsdag.

Flere av de andre toneangivende børsene i Europa kunne ikke vise til et like sterkt resultat som i Oslo. DAX 30 i Frankfurt ligger ned 0,17 prosent. CAC 40 i Paris er ned 0,78 prosent. I London er det derimot oppgang, FTSE 100 er opp 0,1 prosent.