Høyre vil i sitt alternative budsjett bruke 500 millioner kroner på at staten skal kjøpe ledig kapasitet hos private for å få ned helsekøene.

Onsdag legger Høyre fram sitt alternative budsjett. Der vil Høyre bruke 1,2 milliarder kroner mer enn Støre-regjeringen for å få ned ventetidene i helsevesenet, opplyser partiet til NTB.

De vil blant annet bruke 500 millioner kroner til å kjøpe ledig kapasitet hos private.

– I tillegg foreslår vi en halv milliard for å styrke den generelle offentlige sykehusøkonomien, som vil bidra til at også de kan behandle flere, sier Høyre-leder Erna Solberg.

I tillegg vil Høyre bruke 500 millioner kroner i økt basisbevilgning og til økt kapasitet på døgnbehandling innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering.

De ønsker også å øke andelen innsatsstyrt finansiering fra 30 til 50 prosent, samt å frigjøre 245 millioner kroner ved å effektivisere. Pengene flyttes til sykehusenes basisbevilgning.

Ifølge Høyre har ventetiden ved norske sykehus økt med over to uker siden Støre-regjeringen tiltrådte.

Flere personer er alvorlig skadet i en arbeidsulykke på Fyn i Danmark. En silo på et biogassanlegg har rast sammen, ifølge TV 2 Fyn.

– Det er flere svært alvorlig skadede personer. Politiet og redningsetaten arbeider på stedet og ber om ro. Vi kommer med mer informasjon så snart som mulig, skriver politiet i en melding på X.

Vitner som har snakket med TV 2 Fyn sier at rundt 20 utrykningskjøretøyer er på stedet, i tillegg til et helikopter. Det er en silo som har rast sammen på Flemløse Biogasanlæg utenfor Glamsbjerg, melder kanalen.

Anlegget sto ferdig i 2020.

Siden 2019 har nesten 1000 personer dødd på grunn av kommunikasjonssvikt i helsetjenesten. Nå vil helseministeren ha en ny meldeordning for alvorlige hendelser.

– Vi må gjøre det vi kan for at pasientskader ikke skjer, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Forslaget innebærer at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) slås sammen med Statens helsetilsyn, og at dagens to varselordninger for alvorlige hendelser reduseres til én. Det er også foreslått å få til en nasjonal oversikt.

– Jeg mener at en samling av kompetansen til Ukom og Helsetilsynet vil kunne gi et enda bedre utgangspunkt for læring og forbedring, sier Vestre.

Forslaget kommer etter at TV 2 i høst har meldt om at nesten 1000 personer har mistet livet i uønskede hendelser på norske sykehus de siste fem årene. I alle dødsfallene var kommunikasjonssvikt en medvirkende årsak.

– Jeg mener at sakene vi har sett gjennom høsten viser at det er behov for handling. Derfor har vi jobbet intenst med å få dette på plass, sier Vestre til kanalen.

I den nye ordningen skal meldinger om alvorlige hendelser sendes til statsforvalterne.

Høringsfrist i saken er 20. januar 2025.

Dårligere tjenester i kommunene og høyere skatt er noe av hva landets innbyggere må vente seg i framtiden, ifølge en ny rapport om kommuneøkonomien.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) la mandag fram sin rapport, der de blant annet gir sine vurderinger av situasjonen i kommuneøkonomien.

Ifølge rapporten må landets innbyggere vente oss både dårligere tjenester i kommunene og eventuelt høyere skatt, skriver Nationen.

TBU skriver at det ligger an til at utgiftene i kommunesektoren blir betydelig høyere enn budsjettert i 2024 – og at staten og innbyggerne må ha realistiske forventninger til tjenestene som kan leveres.

Avisen skriver at det for å dekke økte kostnader kan det bli nødvendig å øke skatter og avgifter. I tillegg kan inntektsforskjeller mellom kommunene føre til forskjeller i tjenestetilbudet.

Rapporten peker også på at vi kan vente oss økt ventetid på tjenester, og omstilling i tjenestene.

Mellom 500 og 700 kubikk gjødsel har lekket ut etter at en gjødselkum sprakk ved en gård i Gjesdal i Rogaland tirsdag.

De var en periode fare for at gjødslet kunne lekke ut i et vann i nærheten, men dette ble avverget, opplyser Sørvest politidistrikt.

Nødetatene rykket ved 16.30-tiden tirsdag ut til gården etter melding om lekkasjen. Til avisen Gjesdalbuen opplyser 110-sentralen at mellom 500 og 700 kubikk med gjødsel har lekket ut.

Like før klokken 18.30 opplyser Sørvest politidistrikt at politi og brannmannskaper har avsluttet sitt arbeid på stedet.

Det ble blant annet brukt tankbiler til å suge opp gjødsel fra gjødselkjelleren, mens bøndene demmet opp for lekkasjen.

Droner har de siste dagene blitt sett ved tre militærbaser der amerikanske styrker er utplassert i Storbritannia, sa det amerikanske militæret tirsdag.

Ifølge uttalelsen er dronene av ulik størrelse og utforming.

En amerikansk tjenestemann som ikke vil stå fram med navn, sier at det ikke ser ut som hobbydroner. Vedkommende sier det er for tidlig å si hvem som er ansvarlig.

Ukontrollerte sosiale medier og kunstig intelligens (KI) forsterker de verste menneskelige impulsene, mener FNs generalsekretær António Guterres.

Det fører til at hatefulle ytringer får spre seg som ild i tørt gress og inspirere voldelige handlinger, ifølge Guterres.

– Vi må handle mot hatytringer og desinformasjon som sprer seg på nettet, sa han under et toppmøte i FNs Alliance of Civilizations (UNAOC) i Portugal tirsdag.

– De verste impulsene i menneskeheten gis en megafon, og mange ganger fører de til vold, sa han også.

Såkalte deepfakes, som er svært realistiske, KI-skapte bilder, fører til at «det umulige og det ubekreftede blir virkelig på et øyeblikk», sier Guterres.

Sosiale medier og KI gir nye plattformer til gamle strategier, mener han.

– Feilinformasjon og rene løgner oppildner til frastøtende antisemittisme, antimuslimsk trangsynthet og angrep på kristne minoriteter, sier han blant annet.

Forskeren og journalistene bak NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått» som avslørte enorme inngrep i norsk natur, mottar Forskningsrådets innovasjonspris.

Det er altså seniorforsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon som får prisen sammen.

– Som samfunn er vi avhengig av innovasjon i alle deler av samfunnet for å lykkes med den grønne, digitale omstillingen, sier Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet.

I NRK-artikkelen har journalistene og forskeren brukt satellittbaserte kart og kunstig intelligens (KI) for å studere og følge endringer i arealbruk. Forskningsrådet mener at journalistene ikke bare formilder forskningsfunn, men at fordi de jobber med forskeren for å skape og analysere data, markerer dette et skifte i hvordan datadrevne historier blir formidlet og produsert.

Funnene er også grunnlaget for den mye omtalte NRK-serien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen som programleder.

– Jeg er imponert over hvordan prisvinnerne har kombinert vitenskapelig tilnærming og nye teknologier sammen med journalistisk historiefortelling, sier Tveit.

Helsetilsynet har ført tilsyn med innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital siden 23. januar i fjor. Tilsynet er nå avsluttet.

– Det gjenstår fortsatt utfordringer ved bruk av Helseplattformen som det vil ta tid å løse. Dette skal følges opp gjennom ordinære møter, bekymringsmeldinger og varsler, opplyser Statens helsetilsyn.

Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag startet tilsyn 23. januar 2023 etter flere meldinger om alvorlige hendelser og bekymringsmeldinger fra både ansatte og pasienter.

De har undersøkt hvordan helseforetaket har arbeidet med å avdekke og å følge opp risiko for svikt i pasientbehandlingen ved innføring og bruk av Helseplattformen.

– Tilsynsmyndighetene vurderer at forbedringsarbeidet har redusert risikoen innenfor tilsynets hovedområder, og at St. Olavs hospital viser løpende evne til systematisk oppfølging av pasientsikkerheten ved bruk av løsningen. Vi vurderer derfor at tilsynet kan avsluttes, skriver helsetilsynet.

EU-parlamentet har vedtatt å skjerpe sine egne klimamålsettinger fram mot 2029.

De nye målene innebærer blant annet at parlamentet innen 2029 skal kutte sine utslipp av klimagasser med 55 prosent sammenlignet med 2006 .

Energiforbruket skal også reduseres med 55 prosent, mens fornybarandelen skal økes til 80 prosent.

I tillegg vil EU-parlamentet kutte forbruket av papir med 85 prosent sammenlignet med 2012.