En gjeng på fire gutter skal fredag kveld ha utsatt en mannlig konduktør for vold om bord på toget på Oppegård togstasjon.
Konduktøren er ikke skadet etter voldshendelsen, opplyser operasjonsleder Kjetil Elnan Ringseth i Øst politidistrikt.
Hendelsen skjedde under en konfrontasjon mellom de fire, som er i alderen 16 til 18 år, og konduktøren. Politiet har fått opplyst at de drakk og røykte på toget.
Politiet har kontroll på guttene som er mistenkt for å ha slått og spyttet på mannen.
Ringseth sier til NTB at politiet vil følge opp saken.
Verdens totalbestand av neshorn drar seg sakte over 28.000 dyr. Men nær 600 av dem ble skutt av krypskyttere i fjor, ifølge viltforvaltere i ny rapport.
I begynnelsen av det 20. århundre var det en halv million neshorn i verden.
De fleste krypskytingene i 2023 skjedde i Sør-Afrika. Totalbestanden av hvite neshorn i Kenya gikk opp fra 15.942 i 2022 til 17.464 i 2023.
Men de to andre neshorntypene, svart neshorn og enhornet neshorn, har ikke noen utvikling i bestanden, ifølge rapporten fra den internasjonale neshornstiftelsen.
Det nordlige hvite neshornet er i praksis utryddet. Bare to hunner er i live, og de befinner seg i det private konservatoriet Ol Pejata i Kenya. Her foregår forsøk med egg og sperm samlet inn fra tidligere neshorn. Målet er å finne surrogatmor til et embryo.
Totalt ble 586 neshorn drept i Afrika i 2023. Det er en økning fra året før med 35 krypskutte neshorn, ifølge International Union for Conservation of nature.
Den største trusselen for neshorn er krypskyttere som skal selge hornet som medisin til asiater som tror at neshornet har magiske krefter.
Philip Muruthi fra African Wildlife Foundation sier at beskyttelse er hovednøkkelen for å få opp bestandstallene.
– I Kenya økte tallet på neshorn i beskyttelse fra 380 i 1986 til 1.000 i fjor. Det har skjedd fordi neshornene oppholdt seg på trygge steder i reservat, sier Muruthi.
Han ønsker å starte en kampanje som kan få slutt på etterspørselen etter horn fra neshorn. Moderne overvåkingsteknologi kan brukes for å beskytte neshornene.
Neshorn er en skogspreder siden de sprer frø gjennom avføringen sin. Philip Muruthi er opprørt over at det nordlige hvite neshornet er så nær utryddelse. To hunneshorn er de eneste gjenlevende i denne bestanden. Den siste hannen døde i 2018 og er nå utstoppet på et museum i Nairobi, Kenya.
Forsker og viltforvalter Bernard Agwanda mener at å frede neshorn i Sudan kan være veien å gå. Det vil fortelle historien om arter som lever blant mennesker og hvorfor fredning er så viktig.
– Vi forventer at det nordre hvite neshornet bak oss vil leve i 100 til 200 år til, og samtidig fortelle sin historie til generasjoner som kommer, sier Bernard Agwanda.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kan bruke nærmere 100 milliarder kroner ekstra på neste års statsbudsjett uten å bryte handlingsregelen.
Oljefondets anslåtte størrelse ved utgangen av 2024 gir retningslinjer for bruk av oljepenger på 2025-budsjettet.
Hittil i år har fondet økt med over 3000 milliarder kroner siden årsskiftet på grunn av gode tider på verdens børser, skriver Aftenposten.
Etter 3-prosentregelen gir økningen Vedum nærmere 90-100 milliarder kroner mer til gode formål neste år. Også i 2024-budsjettet fikk han nesten like mye ekstrapenger.
Handlingsregelen på 3 prosent er en regel for å forvalte fondet til glede for fremtidige generasjoner, og Vedum har fortsatt svært mye å gå på, selv om det er usannsynlig at han velger å gjøre det.
Etter de siste anslagene ligger han nemlig an til et betydelig underforbruk i år. Selv om bruken av oljepenger etter de siste tallene øker med nesten 50 milliarder kroner i år, betyr det at han bruker bare 2,7 prosent av fondet, skriver avisen.
Med dagens verdi på fondet, vil 3 prosent bety å øke bruken av oljepenger med hele 150 milliarder kroner på neste års statsbudsjett. Det er summen av underforbruket i år og ekstra penger neste år. Men dette er trolig noe som ikke kommer til å skje.
– Det er så langt opp til handlingsregelen at det blir litt kunstig å forholde seg til 3 prosent. Økonomien går med normal kapasitet, og så høy pengebruk vil være mye mer enn Norges Bank legger til grunn. Da vil renten bli holdt høy lenger enn det nå ligger an til, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Vedum legger fram statsbudsjettet mandag 7. oktober.
Fred mellom Armenia og Aserbajdsjan er innen rekkevidde, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinjan.
– I dag vil jeg si at fred mellom Armenia og Aserbajdsjan ikke bare er mulig, men at den er innen rekkevidde, sa Pasjinjan i en tale til FNs hovedforsamling torsdag.
– Her er freden så nær oss, og alt vi trenger å gjøre er å strekke ut en hånd og ta den, la han til. Pasjinjan har tatt til orde for fred, men han har møtt motstand fra lite kompromissvillige nasjonalister.
Pasjinjan sa videre at han er klar til å godta Aserbajdsjans viktigste krav, nemlig å tillate transport gjennom armensk territorium til eksklaven Nakhitsjevan, noe som vil knytte Aserbajdsjan til det vennligsinnede Tyrkia.
Spenningen har i flere tiår vært høy mellom de to tidligere sovjetrepublikkene på grunn av utbryterregionen Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan, der befolkningen var armensk.
Etter en rekke sammenstøt og forhandlinger sendte Aserbajdsjan i fjor inn styrker og overtok raskt kontrollen. Nesten hele befolkningen der på 120.000 mennesker flyktet til Armenia.
– Smerten er svært dyp og intens, men vi må fokusere på fred nå, fordi fred er den eneste sannheten som er forståelig for folkene i Armenia og Aserbajdsjan, sa Pasjinjan.
Utbygging av kjernekraft er fire ganger så dyrt som vindkraft på land, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) nye kostnadsanalyse.
I NVEs siste beregninger konkluderes det med at det ikke vil være lønnsomt å bygge ut nye kraftverk basert på kjernekraft, havvind, solkraft på hustak, gasskraft eller kullkraft, skriver Dagens Næringsliv,
Konklusjonen er basert på hva NVE estimerer det vil koste å bygge og drifte nye kraftverk gjennom hele deres levetid, sammenlignet med NVEs forventninger til langsiktige kraftpriser. NVE har benyttet en diskonteringsrente på 6 prosent i sine kostnadsestimater.
I estimatene, publisert torsdag, anslår NVE at kjernekraft er fire ganger så dyrt å bygge ut som den billigste energiformen, vindkraft på land.
– Når vi sammenligner ulike teknologier, ser vi at vindkraft på land og regulerbar vannkraft har lavest kostnad for å bygge ut. Slik har det også vært tidligere, selv om kostnadene har økt for nesten alle teknologiene, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.
At NVE har oppjustert forventede kostnader for blant annet kjernekraft og kullkraft, forklares med et nytt datagrunnlag hentet fra Bloomberg NEF. Dette er basert på erfaring fra utbygginger i blant annet USA, Vest-Europa og Asia. Ifølge NVE er det særlig investeringskostnadene for kjernekraft som har steget kraftig de siste årene.
NVE presiserer at anslagene for flytende havvind er særlig usikre fordi det er en umoden teknologi med bare noen få utbygde prosjekter så langt, og ingen store.
Den delvis norskeide våpenprodusenten Nammo mener det har blitt framsatt uriktige påstander i mediene om hvorvidt norskproduserte våpen selges til Israel.
Nammo har klaget inn NRK, Aftenposten og Harstad Tidende til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær varsom-plakaten, melder Altinget.
PFU opplyser til Altinget at klagene vil få full behandling og behandles samtidig, da de omhandler samme sakskompleks. Nammo mener at NRK kan ha brutt punktene 3.2, 3.7, 4.14 og 4.15 i VVP, mens Aftenposten og Harstad Tidende kan ha brutt punktene 3.2 og 4.14.
Bruddene som påpekes, skal ha skjedd i nyhetsartikler hos NRK og debattinnlegg hos Aftenposten og Harstad Tidende. Punkt 3.2 handler om kildekritikk og faktasjekk, mens punkt 4.14 omhandler retten til samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger.
Nammo er ikke enig i påstanden om at norskproduserte våpen eksporteres til Israel. De påpeker at våpen produsert i deres amerikanske virksomhet har blitt eksportert eller donert til Israel, og at denne delen av virksomheten er underlagt amerikansk lov. Norge er ikke en part i dette, bortsett fra at Nærings- og fiskeridepartementet eier 50 prosent av Nammo.
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier de har mottatt klagen og gjennomgår den. Aftenpostens stabssjef Morten Andersen understreker at presseetikken også gjelder på debattplass, og at de arbeider metodisk med kvalitetssikring av innlegg. Sjefredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen, er ikke overrasket over klagen og ser fram til en prinsipiell avklaring.
NRK og Aftenposten har i etterkant gjort rettelser i de påklagede artiklene og debattinnleggene. Harstad Tidende har avpublisert debattinnlegget.
– Et forsøk på å skremme Vesten, sier eksperter om Vladimir Putins foreslåtte endringer i Russlands doktrine for bruk av atomvåpen.
Endringene ble kommentert torsdag av Putins talsmann, Dmitrij Peskov. Han kalte dem et signal og en advarsel til vestlige land om konsekvensene hvis de angriper Russland.
Selve forslaget ble presentert av Putin selv dagen før under et møte i Russlands sikkerhetsråd. Heretter vil han angivelig vurdere bruk av atomvåpen hvis Russland utsettes for et massivt angrep med raketter, fly eller droner.
Et angrep på Russland som støttes av andre land med atomvåpen, vil ifølge Putin anses som et «felles angrep».
– Dette er selvfølgelig for å skremme, med krigen i Ukraina som et bakteppe, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) til NTB.
Ifølge Bukkvoll pleier Russland å advare om mulig atomvåpenbruk når Vesten trapper opp støtten til Ukraina.
Bakgrunnen denne gangen er høyst sannsynlig at USA og europeiske land vurderer å gi Ukraina lov til å bruke langtrekkende raketter mot mål inne i Russland.
Tross gjentatte trusler har Russland så langt ikke brukt atomvåpen i Ukraina. Bukkvoll peker på flere konkrete årsaker til det.
– USA har nok sagt klart ifra hva de kan komme til å gjøre hvis Russland bruker atomvåpen, sier Bukkvoll.
Vel så viktige tror han signalene fra Russlands handelspartnere har vært. Både Kina og India har ifølge Bukkvoll gitt beskjed at de ikke ønsker russisk atomvåpenbruk.
I tillegg mener FFI-forskeren at det er uklart hvor stor militær nytte det ville hatt for Russland å bruke såkalte taktiske atomvåpen i Ukraina.
Den militære nytten av disse våpnene blir ikke større av at Putin endrer sin doktrine. Likevel mener Bukkvoll at grepet gir grunn til bekymring.
– Det er jo skumlere for resten av verden, sier han.
Russland har verdens største atomvåpenarsenal, og den nye doktrinen vil i teorien senke terskelen for når arsenalet kan tas i bruk. Bukkvoll sier det skaper økt usikkerhet.
– Til en viss grad binder Russland seg selv til å vurdere atomvåpenbruk tidligere enn før, mener Bukkvoll.
Pavel Podvig, en russisk ekspert på atomvåpen bosatt i Sveits, mener Putins nye doktrine er ment å skape nettopp usikkerhet.
– Dette er et budskap som er formulert for å advare Vesten, sier Podvig til Washington Post.
Ifølge Podvig håper Putin å skape usikkerhet og uklarhet rundt hva som kan bli Russlands svar når vestlige land hjelper Ukraina.
Russlands nåværende atomvåpendoktrine er fra 2020. En av de foreslåtte endringene er å åpne for bruk av atomvåpen selv om ikke Russlands «eksistens» er truet.
Slike våpen vil angivelig kunne brukes mot land som ikke har atomvåpen selv, men som støttes av andre atommakter.
I tillegg vil Putin vurdere bruk av kjernevåpen også hvis Belarus – hans nærmeste allierte – blir angrepet.
Washington Post har også stilt spørsmål om doktrineendringene til en russisk akademiker med tette forbindelser til russiske diplomater.
Akademikeren, som ikke ønsker å bli navngitt, sier endringene vil gjøre doktrinen mer «fleksibel». Samtidig understreker hen at atomvåpen ikke er Russlands foretrukne virkemiddel.
Hen viser til ukrainske styrkers bakkeangrep i den russiske regionen Kursk. Å svare på et slikt angrep med atomvåpen vil ha «betydelige negative bivirkninger», fastslår den russiske eksperten.
– Dette kan vanskelig forsvares fra et militært ståsted, legger hen til.
Regjeringen i Ukraina mener kaller endringene i Russlands atomvåpendoktrine for «kjernefysisk utpressing». Ifølge Andrij Jermak, stabssjef for president Volodymyr Zelenskyj, kommer utpressingen ikke til å virke.
Det ene kjørefeltet på fylkesvei 21 Tistedalsveien er stengt ved Fossholtet, tre kilometer øst for Vaterlandsbrua i Halden sentrum.
Årsaken er skader på en støttemur langs fylkesveien, ifølge en melding fra Østfold fylkeskommune.
– Vi ser at muren må forsterkes eller erstattes, og trenger noe tid på å finne ut hva som er mest aktuelt. Vi har foreløpig ikke noe klart svar på hvor lenge et kjørefelt må holdes stengt, sier seksjonsleder Arne Bjørklund i meldingen.
På denne strekningen passerer det vanligvis 6000 kjøretøy i døgnet.
Nye Veier har innstilt at entreprenørfirmaet Risa skal skredsikre og utbedre strekningen Djupevik-Kviturtunnelen på riksvei 13 i Hardanger. Veiprosjektet består av 1,2 kilometer ny vei i dagen, gang- og sykkelvei langs veitraseen og skredsikringstiltak.
Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med Risa AS i løpet av oktober.
– Det har vært god konkurranse om kontrakten. Tre selskapsgrupperinger var kvalifisert for tilbudsfasen. Risa med rådgiver Multiconsult Norge står etter to forhandlingsrunder igjen med høyest score, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, i en melding.
Veistrekningen blir 7,5 meter bred, og vil ligge i skjæring på oversiden av dagens vei. På deler av strekningen skal det bygges natursteinsmurer mot fjellsiden. Som skredsikring skal det bygges fanggjerder, steinplastrede skredrenner, to bruer og en kulvert, slik at skredene kan gå i kanaliserte nedløp og ikke over veien.
En oppdatert atomdoktrine som tillater Russland å bruke atomvåpen mot land som ikke har slike våpen selv, bør anses som en advarsel mot Vesten, ifølge Kreml.
Onsdag kunngjorde president Vladimir Putin nye planer om å utvide Russlands regler for bruk av atomvåpen. I disse planene ligger muligheten for å iverksette et atomangrep som svar på massive luftangrep.
Ett av forslagene går ut på at russiske styrker kan svare med atomvåpen – også mot land som ikke sitter på slike våpen selv, men som støttes av andre atommakter.
Ukraina, nabolandet som Russland invaderte i februar 2022, er et slikt eksempel.
De planlagte endringene må anses som et tydelig signal, understreket Dmitrij Peskov, Kremls talsperson, torsdag da han snakket med pressen.
– Det er et signal som advarer disse landene om konsekvensene dersom de deltar i et angrep på landet vårt med ulike midler, ikke nødvendigvis atomvåpen, sa Peskov.
Han la også til at Russland styrker atomvåpenlageret sitt.
– Vi avviser selvfølgelig sterkt disse truslene, sier EUs utenrikspolitiske talsperson Peter Stano. Han beskriver de planlagte endringene i atomdoktrinen som uansvarlige og hensynsløse.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 27,9 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 7,2 øre lavere enn torsdag og 19,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 27,9 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,6 øre høyere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 56,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på -0,1 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.