En stor gruppe utviklingsland på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan har lagt fram et nytt krav til de rike landene i forhandlingene.

Minst 500 milliarder dollar per år innen 2030 er det siste utspillet fra gruppen G77 pluss Kina. Det melder nyhetsbyrået AFP.

Lederen for gruppen, Adonia Ayebare fra Uganda, sier det nødvendig å ha et tall å forholde seg til for å avgjøre om det er framgang i forhandlingene.

Det nye kravet er lavere enn det mange fattige land tidligere har tatt til orde for. 1000 milliarder dollar er blitt omtalt som et minimum.

Pengene skal gå både til utslippskutt og tilpasning til klimaendringene i fattige land.

Også en ekspertgruppe, nedsatt av ledelsen på tidligere klimatoppmøter, har konkludert med at 1000 milliarder dollar per år er nødvendig.

Et avgjørende spørsmål er hvor mye penger som skal overføres fra rike land, og hvor mye som kan være lån fra ulike typer kilder. EU-landene mener dette må avklares før de kan legge en konkret sum på bordet.

Kongsberg Gruppen har inngått avtale om salg av luftvernsystemer til Nederland til en verdi av rundt 12 milliarder kroner.

Kontrakten omfatter luftvernsystemene Nasams (National Advanced Surface-to-Air Missile System) og Nomads (National Maneuver Air Defence System.

Systemene skal inngå i Nederlands Citadel-program, som er et integrert luft- og rakettforsvarsprogram.

– Ved å velge Nasams og Nomads vil Nederland forbedre kapasiteten til å forsvare eget luftrom med et integrert system som dekker kort- og mellomdistansetrusler. Nederland fortsetter å være et sterkt og integrert medlem av Nasams-brukersamfunnet, og vi er glade for å ønske landet velkommen som den første internasjonale Nomads-brukeren, sier Kongsberg Defence & Aerospaces administrerende direktør Eirik Lie.

Avtalen ble kunngjort 14. oktober. Kontrakten ble inngått 21. november og leveransene starter i 2028.

Nær halvparten av økningen i sykefraværet siden koronaåret 2020 skyldes luftveisinfeksjoner og det som trolig er senfølger av covid-19, viser nye tall fra Nav.

– Plutselig i 2021 økte bruken av diagnosen utmattelse kraftig i år etter år, sier Nav-forsker Ivar Lima til Frifagbevegelse.

Senfølger av koronasykdom – ofte kalt long covid – har ingen egen diagnose ennå. Men ofte settes diagnosen «utmattelse» på dem som er rammet. Siden 2020 har 15 prosent av økningen i sykefraværet skyldtes utmattelse. 33 prosent har skyldtes luftveislidelser.

43 prosent av økningen i sykefraværet skyldes psykiske lidelser – som også kan dels skyldes long covid.

– Det forbauser meg at fagpersoner som deltar i debatten om økningen i sykefraværet siden 2020, ikke nevner hvordan covid-19 har bidratt til økningen, sier Lima.

Klokka 17 torsdag øker strømprisen i Sør-Norge til 2,47 kroner/kWh, før nettleie og avgifter. Kjernekraftutfall og ising på vindmøller er blant årsakene.

I prisområdet Østlandet er prisen 2,3 kroner per kilowattime, skriver Nationen.

Vestlandet har prisen 1,84/kWh, mens i Midt-Norge og Nord-Norge er prisene betydelig lavere.

Senioranalytiker Benjamin Thomassen i Volue Insight peker på flere årsaker: Et stort kjernekraftverk har falt ut i Finland, vindkraftverk opplever problemer med ising på bladene, og det blåser generelt lite. I tillegg har gassprisene økt, noe som fører til høye priser nedover på kontinentet.

– Til tross for godt fylte magasiner, vil vi nok se flere episoder med høye priser den kommende vinteren, da når vinden løyer og temperaturen faller, slik vi har sett denne uken, sier Thomassen.

Den globale passasjerflytrafikken når ikke klimamålene, ifølge en ny studie fra miljøvernorganisasjonen Atmosfair.

Ifølge studien forbedret de internasjonale passasjerflyselskapene sin CO2-effektivitet med i underkant av 6 prosent, sammenlignet med 2019, det siste året med normal reisevirksomhet før koronapandemien.

Disse tallene tilsvarer en årlig reduksjon av utslippene på 1,4 prosent. Atmosfair sier det trengs en redusering på 4 prosent hvert år for at klimamålene i Parisavtalen skal nås, dersom flytrafikken fortsetter å vokse.

Målet til den sivile luftfartsorganisasjonen ICAO ligger på 2 prosent per år, noe Atmosfair beskriver som utilstrekkelig.

– Det grønne skiftet i flytrafikken er langt unna. Tallene våre viser at sektoren rett og slett er for treg når det gjelder klima, sier Atmosfair-sjef Dietrich Brockhagen.

Sju pasienter ble lagt inn på sykehus etter å ha blitt operert på en privat klinikk i Sandefjord. Nå er Helsetilsynet koblet inn.

Forrige uke ble elleve pasienter operert for grå stær på en klinikk i Sandefjord, men få dager senere havnet flere av dem på akuttmottaket med bakterieinfeksjon. Sju av dem har blitt innlagt på Ullevål sykehus.

Ifølge Oslo universitetssykehus kan det ta flere uker før man vet de endelige konsekvensene av bakterieinfeksjonen.

Torsdag ble Helsetilsynet involvert i saken, skriver TV 2.

– Helsetilsynet vil gjøre innledende undersøkelser, og vurdere om og eventuelt på hvilken måte varslene skal følges opp, skriver pressevakt Hild Lamvik i Helsetilsynet i en epost.

Hvorvidt de kommer til å følge opp saken, avhenger av sakens alvorlighetsgrad, kompleksitet og antatt risiko for nye hendelser, opplyser hun.

Kirurgen som opererte de som nå ligger innlagt på Ullevål, sier at han ikke kan kommentere enkelthendelser.

– Jeg føler med pasientene og de pårørende, og vi håper naturligvis på et godt synsresultat.

Kirurgen opplyser at de har hatt et hygieneteam fra Helse sør-øst på plass i operasjonssalen for å spore hvor bakterien kommer fra.

Fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) mener formuleringene om utslippskutt er altfor svake i siste utkast på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan.

Sammen med Sør-Afrika har Sandvik ledet forhandlinger om nettopp utslippskutt på møtet.

Et tekstforslag ble utarbeidet og spilt inn til møtets aserbajdsjanske presidentskap. Men Sandvik sier til NTB at han ikke kjente igjen mye av utslippsforslaget i utkastet til vedtak som presidentskapet la fram torsdag morgen.

– Foreløpig har bremseklossene for stort gjennomslag, sier Sandvik på telefon fra Aserbajdsjans hovedstad Baku.

Selv om det er heftig debatt om utslippsformuleringer, er hovedtemaet på møtet i Baku rike lands bidrag til klimatiltak i fattige land.

I likhet med EU mener Sandvik at et rammeverk for ulike finansieringskilder må avklares før en konkret årlig pengesum kan fastsettes.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 92,07 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,38 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 16,2 øre lavere enn torsdag og 4,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 24,7 øre lavere enn torsdag og 25,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,94 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 58,6 øre.

Minsteprisen blir på 64,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 15,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 21,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,01 øre høyere enn torsdag og 11,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 21,1 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 7,2 øre høyere enn torsdag og 18,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 10,8 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 26,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 61,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 11,8 øre høyere enn torsdag og 1,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 61,6 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 31,6 øre høyere enn torsdag og 21,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 98,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 12,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,074 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,62 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 21,9 øre lavere enn torsdag og 11,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,62 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 35,3 øre lavere enn torsdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,24 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,62 kroner, dekkes 80,5 øre.

Minsteprisen blir på 69,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.