En 32 år gammel bilist fra Bergen måtte ut med 15.000 kroner etter å ha sjekket en tekstmelding mens han satt i bilkø.

Motoren på bilen var slått av da mannen sjekket tekstmeldingen, da han sto i kø på Danmarks plass i Bergen. Det hjalp lite.

Han hadde stått i ro i flere minutter da han ble oppmerksom på og sjekket en tekstmelding han hadde fått på mobilen. Kort etter ble han stanset av en politibetjent som hadde observert handlingen via kikkert. 32-åringen fikk en bot på 12.000 kroner, men nektet å vedta boten, ifølge Bergensavisen.

Dermed kom saken opp for Hordaland tingrett, som bestemte at mannen måtte betale boten, i tillegg til sakskostnader på 3.000 kroner.

Høyesterett har tidligere slått fast at bruk av håndholdt mobiltelefon, selv om bilen står i ro på rødt lys, er definert som bruk «under kjøring».

Senatorene som vurderer Pete Hegseth til vervet som USAs forsvarsminister, må ta stilling til en erklæring fra hans tidligere svigerinne der det hevdes at han var voldelig mot kona.

Hegseth selv avviser påstandene. Nyhetsbyrået AP har fått tilgang til uttalelsen.

Senatorene mottok den skriftlige erklæringen tirsdag. Den tidligere svigerinnen, Danielle Hegseth, var gift med broren til Hegseth.

I erklæringen hevdes det at Pete Hegseth var voldelig mot sin andre kone på et nivå der hun fryktet for sin egen sikkerhet.

Eks-svigerinnen skriver at Pete Hegseth er «uegnet» til å lede forsvarsdepartementet basert på den hun har sett og hørt. Hun gikk til FBI med påstandene i desember, men var bekymret for at de ikke skulle bli delt med senatorene som vurderer Trumps nominasjoner.

Advokat Tim Parlatore, som representerer Hegseth, avviser påstandene på det sterkeste. Til AP sier han at erklæringen fra eks-svigerinnen er full av «gamle påstander» fra et tidligere familiemedlem med «et horn i siden til hele Hegseth-familien».

Pete Hegseth har norske aner på begge sider av familien. Han har jobbet i Fox News siden 2014 og har blitt en framtredende skikkelse i konservative medier i USA.

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) lar seg ikke imponere over partikollega og statsminister Jonas Gahr Støres nye løfter i strømpolitikken.

Denne uken lanserte Støre fire grep som skal gi Ap et løft i strømpolitikken: Han vil videreføre dagens strømstøtteordning, redusere momsen på nettleien, regulere kraftselskapene strengere og tilby fastprisavtaler på strøm for husholdninger.

Tiltakene har allerede fått kritikk for å være for puslete av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og nå møter statsministeren også motstand i egne rekker.

Hussaini, som sitter i Stortingets energikomité, sier til Klassekampen at han mener kraftpolitikken har mye å si for Arbeiderpartiets dårlige resultater på meningsmålingene.

– Jeg mener at det norske folk ikke skal betale prisen for mislykket tysk energipolitikk. Vi er mange som føler at det er det vi gjør, når strømmen koster flere kroner, mens det er fullt i vannmagasinene våre.

– Problemet er at Tyskland har ført en energipolitikk som har handlet om å bygge ned kjernekraft og erstatte det med vind, sol og russisk gass, sier han.

Hussaini foreslår tre tiltak: å droppe nye utenlandskabler til Danmark, å avvise EUs fjerde energimarkedspakke og å utvide strømstøtteordningen med et lavere innslagspunkt.

President Donald Trump har benådet Ross Ulbricht, som grunnla Silk Road, en side for salg av narkotika på det såkalte mørke nettet.

Ulbricht ble pågrepet i 2013 og to år senere dømt til fengsel på livstid.

Trump opplyser på sin egen tjenesten Truth Social at han snakket med Ulbrichts mor tirsdag, på den første hele dagen av den andre presidentperioden.

– Det er en glede for meg å nettopp ha signert en full og ubetinget benådning av sønnen hennes, Ross, skriver Trump.

– Pakket som jobbet for å dømme ham var noen av de samme galningene som var involvert i den moderne politiseringen av statsapparatet mot meg, tordner han videre.

Trump betegner fengselsdommen mot Ulbricht som «latterlig».

Libertarianske aktivister, som vanligvis er motstandere av straffende narkotikapolitikk, har lenge ment at etterforskerne gikk for langt i saken mot Silk Road.

President Donald Trump mener EU-land har behandlet USA ille, og at de må regne med å bli ilagt toll på varer som skal selges i USA.

Tollen kommer dersom ikke EU og USA får utjevnet handelsbalansen seg imellom, ifølge USA nye president.

– De behandler oss veldig, veldig dårlig. Så de kommer til å få toll, sa Trump på en pressekonferanse tirsdag.

– Du kan ikke oppnå rettferdighet uten det, la han til.

Han gjentok trusselen om 10 prosent toll på varer fra Kina – og begrunnet det med en påstand om at landet sender det syntetiske opioidet fentanyl via Mexico og Canada. For nabolandene har Trump truet med en toll på hele 25 prosent.

President Donald Trump sier at han er åpen for at Elon Musk, hans venn og verdens rikeste mann, kan kjøpe videotjenesten Tiktok.

Trump fikk spørsmål om dette fra journalister under en pressekonferanse i Det hvite hun på sin andre dag i embetet.

– Jeg er åpen for det hvis han vil kjøpe, sa Trump, som også opplyste at han har samtaler med ledelsen i selskapet.

Trump undertegnet på sin første dag i sin andre periode en presidentordre som utsetter forbudet mot den kinesisk-eide videoplattformen Tiktok i 75 dager.

Forbudet er allerede lovfestet etter at det ble godkjent av høyesterett dagen før Trump ble tatt i ed, men Trump har bedt USAs justisdepartement om å ikke håndheve loven de kommende 75 dagene.

Moderselskapet ByteDance fikk i frist til 19. januar å selge Tiktok, noe som ennå ikke er gjort. Trump har tidligere sagt at han ønsker at USA skal ha en eierandel i plattformen.

– Jeg kunne tenke meg at USA går inn i et joint venture med 50 prosent eierskap i selskapet, skrev Trump på sin egen plattform Truth Social.

Begrunnelsen for Tiktok-forbudet var påstander om at Kina kan benytte appen som et redskap for å spionere. Bytedance har avvist dette.

På den første handelsdagen etter Donald Trumps presidentinnsettelse pekte pilene oppover på den amerikanske børsen. Industriindeksen Dow Jones steg 1,2 prosent.

Den bredere S&P 500-indeksen gikk opp 0,9 prosent, mens teknologitunge Nasdaq fikk en oppgang på 0,6 prosent.

Selskaper som Nvidia og Amazon steg rundt 2 prosent. Blant taperne var Apple, som falt over 3 prosent, og Tesla, med en nedgang på 0,6 prosent.

500 milliarder dollar og 100.000 arbeidsplasser er noe av det president Donald Trump trekker fram ved KI-satsingen Stargate. Målet er blant annet kreftvaksiner.

Med på kunngjøringen tirsdag kveld var blant andre Softbank-sjef Masayoshi Son, styreleder Larry Ellison i Oracle og OpenAI-topp Sam Altman. Disse selskapene investerer 500 milliarder dollar i satsingen. Beløpet tilsvarer drøyt 5600 milliarder kroner.

Ifølge Trump skal prosjektet ta for seg medisinsk forskning og behandling, blant annet kreftvaksiner.

Dette er «med god margin det største KI-prosjektet i historien», ifølge den amerikanske presidenten.

– Dette monumentale prosjektet er en kraftfullt bevis på tiltro til USAs potensial under en ny president, sa Trump.

Ifølge OpenAI er byggingen allerede i gang i Texas, og selskapet vurderer mulige steder i hele landet.

Spørsmålet om EUs nye regelverk for ren og fornybar energi skal tas opp til behandling i regjeringen på torsdagens regjeringskonferanse, erfarer flere medier.

Energidepartementet innstiller på at deler av pakken skal innføres, har VG fått opplyst.

NRK har også fått opplyst at saken skal opp til behandling torsdag, og at det er langt fra sikkert at regjeringen blir ferdige med saken der.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet står nemlig på hver sin side i debatten om denne energipakken, som blant annet inneholder det såkalte fornybardirektivet. Senterpartiets stortingsgruppe er sterke motstandere av å innføre det.

– Vi ser EUs fjerde energimarkedspakke som en helhet og vet at den vil gjøre oss til en fullverdig del av EUs kraftmarked. Det vil svekke nasjonal kontroll med strømpolitikken og svekke mulighetene for lave og stabile strømpriser i Norge, sier Sps Marit Arnstad til rikskringkasteren.

Verken statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ønsker å kommentere saken.

En person er påført mulig kritiske skader i forbindelse med berging av en lastebil som hadde kjørt av E6 ved Biri i Gjøvik.

Personen skal ha blitt skadet av en vaier. Ulykken skjedde på E6 ved Biri skriver politiet i Innlandet.

– I forbindelse med berging av lastebil i ulykke har det vært en arbeidsulykke. Én er alvorlig skadet av en vaier. Politiet er på stedet for etterforskning. Veien vil bli stengt i flere timer fremover, skriver politiet i Innlandet.

– Det er mulig skadene er kritiske, skriver politiet i en oppdatering.

Kort tid før klokka 23 er det ikke kjent noe mer enn at den skadede er på sykehus til behandling, sier politiet til NTB.

Lastebilen hadde tirsdag ettermiddag kjørt av veien og sakset på E6 ved Biri, skriver Oppland Arbeiderblad. Lastebilen havnet i grøfta, mens hengeren ble liggende i veien. Også en personbil kjørte inn i lastebilen bakfra, uten at det ble meldt om skader etter dette.

Det er midtdeler på strekningen og det ene feltet på E6 ble stengt etter utforkjøringen. Det var lange køer på stedet tirsdag kveld. Statens vegvesen skriver at beregnet åpning av veien er rundt klokka 1 natt til onsdag, men det vil ikke politiet bekrefte.

President Donald Trump trekker ut USA fra Parisavtalen for andre gang, men en rekke guvernører lover å fortsette klimakampen.

Under Trumps forrige presidentperiode, da USA første gang forlot den internasjonale klimaavtalen, dannet flere guvernører en klimaallianse for å fortsette målene satt i Parisavtalen.

I et brev fra styrelederne – guvernørene Michelle Lujan Grisham fra New Mexico og Kathy Hochul fra New York – lover de å fortsette klimakampen også denne gangen.

Alliansen representerer til sammen over 60 prosent av USAs økonomi og 55 prosent av befolkningen, og den har samlet redusert sine klimagassutslipp 15 år på rad.

– Det er av stor betydning at det internasjonale samfunnet vet at klimatiltakene vil fortsette i USA, skriver guvernørene.

Flere forskningsinstitutt og klimaorganisasjoner fordømmer Trumps valg om å trekke USA ut av Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader over førindustrielt nivå.

Ani Dasgupta, ved miljøinstituttet World Resources Institute (WRI), påpeker at mange lokalsamfunn i USA rammes av ekstremvær årlig.

– Å forlate Parisavtalen vil ikke beskytte amerikanerne mot klimapåvirkninger, men det gir Kina og EU et konkurransefortrinn i den voksende grønne energiindustrien, og det fører til færre muligheter for amerikanske arbeidere, sier han.