Unge er mer positive enn eldre til sosiale mediers samfunnsrolle og syns i langt større grad det er enkelt å avsløre usann informasjon. Det gjør dem sårbare.

Det kommer fram av Medietilsynets rapport « Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen», utarbeidet i samarbeid med Analyse & Tall SA.

Der svarer to tredeler av de spurte at de har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. 80 prosent så sakene de mistenkte var usanne, i sosiale medier.

Det er flest unge i alderen 16–24 år som leser nyheter i sosiale medier og finner slike mistenkelige nyheter der. Likevel er de mye mindre bekymret enn eldre for spredning av usann informasjon eller for at kunstig intelligens-tjenester kan lure dem.

Trenger kritisk tilnærming

– Når vi vet at de unge i stor grad henter informasjon og nyheter fra sosiale medier, blir det svært viktig at de har en tilstrekkelig kritisk tilnærming til innhold de eksponeres for. Dersom dette ikke er til stede, samtidig som troen på egen kompetanse er stor, kan det i sum bidra til sårbarhet i de yngste aldersgruppene, skriver Medietilsynet i oppsummeringen av de største utfordringene.

I undersøkelsen avdekkes en gjennomgående stor bekymring i befolkningen for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet. Hele åtte av ti, eldre mer enn yngre, er bekymret for at usann informasjon skal gå utover folks tillit til myndigheter og medier.

Høy selvtillit hos unge menn

Generelt er folk mye mer bekymret for at andre skal la seg påvirke enn at de selv blir påvirket, selv om bare 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nett er sann eller usann.

– Oppgaver som gikk ut på å identifisere innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens, bekrefter dette. En langt større andel blant menn og yngre enn blant kvinner og eldre har tro på egen evne til å skille sant fra usant, skriver Medietilsynet.

I en kronikk om undersøkelsen påpeker tilsynsdirektør Mari Velsand at det aller viktigste virkemiddelet i kampen for sannheten er et mangfold av redaktørstyrte medier. Hun mener det må sikres også videre framover gjennom en aktiv mediepolitikk og gode rammevilkår.

– En utfordring er å få de unge til å bruke redaktørstyrte medier og sørge for at de forstår disse medienes rolle og betydning, skriver Velsand.

Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 0,17 prosent mandag, og stengte på 1516,52 poeng.

Oslo Børs avsluttet årets første kvartal med oppgang. Så langt i år har hovedindeksen steget med 6,42 prosent.

– Det er en «rotasjon ut av USA» som er hovedforklaringen på det sterke kvartalet her hjemme. Avkastningen på Oslo Børs har vært veldig bra hittil i år, sier sjefstrateg i Nordea, Erik Bruce, til E24.

Grieg Seafood kraftig opp etter lederbytte

I går kveld ble det klart at Andreas Kvame går av som administrerende direktør i Grieg Seafood, og at styreleder Per Grieg jr. går over som ordinært styremedlem. Markedet responderte ved å sende aksjen opp 8,39 prosent mandag.

Equinor, Kongsberg og Aker hadde alle en god mandag. Equinor steg 1,85 prosent, Kongsberg Gruppen steg 1,45 prosent og Aker BP steg 2,25 prosent.

Av de andre mest omsatte aksjene mandag, faller DNB med 0,43 prosent og Frontline med 1,66.

Internasjonal uro

De internasjonale markedene beveger seg også mye mandag. Onsdag er det ventet at USAs president Donald Trump annonserer nye, omfattende toller.

Både de europeiske børsene og de største indeksene i USA synker. Ved 16.30-tiden er DAX i Frankfurt er ned 1,53 prosent. FTSE 100 i London er ned 1,08 prosent. CAC 40 i Paris er ned 1,61 prosent.

Et kvarter etter åpning på Wall Street faller den brede S&P-indeksen 1,6 prosent, teknologiindeksen Nasdaq faller 2,7 prosent, og Dow Jones er ned 1 prosent. Nikkei-indeksen i Japan stupte med over fire prosent, det største fallet på en dag siden september i fjor.

NVE advarer om stor snøskredfare i Troms som følge av vind og mildvær.

Skred kan løsne av seg selv på grunn av vind og mildvær. Noen skred kan bli store, står det i varselet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Farevarselet gjelder fra natt til onsdag på farenivå 4, men øker fra nivå 2 i løpet av mandag og tirsdag. Det er altså allerede fare for snøskred i området.

Det er også sendt ut oransje farevarsel om snøskred i store deler av Nordland, Troms og Vest-Finnmark, samt på Nordvestlandet.

Tre av de fire amerikanske soldatene som var savnet i Litauen, er funnet omkommet, opplyser landets president Gitanas Nauseda.

Soldatene omkom da kjøretøyet deres havnet i ei myr og sank.

Også den amerikanske hæren bekrefter funnet. De tre tilhørte 3. infanteridivisjon. Hæren skriver at letingen etter den fjerde soldaten fortsetter.

Ifølge den litauiske kringkasteren LRT ble de fire amerikanske soldatene og kjøretøyet deres meldt savnet tirsdag ettermiddag under en øvelse i Pabrade. De befant seg da i et treningsområde som heter General Silvestras Žukauskas og ligger under 10 kilometer fra grensa til Belarus.

Både litauiske og utenlandske soldater samt helikoptre fra flyvåpenet og grensevakten har deltatt i søket etter de savnede amerikanerne.

Over 1000 amerikanske soldater er stasjonert i Nato- og EU-landet Litauen, og det kommer jevnlig nye kontingenter.

Det er bare småbiter igjen av Spectrum-raketten etter testflygingen søndag. Nå er ryddearbeidet i gang.

Andøya Spaceport bekrefter at det ikke skal ha vært utslipp til naturen etter at Spectrum-raketten eksploderte søndag. Drivstoffet har enten brent opp i eksplosjonen eller fordampet etter kort tid.

– Isar Aerospace er ansvarlige for opprydningen. De var i gang allerede i går kveld da det var mulig å ta seg inn, og har fortsatt i dag, sier direktør Ingrid Hanssen i Andøya Spaceport til NTB.

Hun sier det bare er småbiter igjen av raketten. Alt skal plukkes opp fra havbunnen.

– Det var et ganske hardt treff, så den er absolutt ikke intakt. Det ser man jo på video også, sier Hanssen.

Det er ikke oppdaget skader på infrastrukturen etter oppskytningen.

Bæreraketten Spectrum fra det tyske selskapet Isar Aerospace hadde sin første prøveoppskytning søndag klokken 12.30 fra Andøya. Etter en vellykket avgang, skjedde det en feil etter omtrent 20 sekunder. Da ble flygingen avbrutt, og raketten falt ned i sjøen like utenfor oppskytningsanlegget.

Om lag 1700 personer skal jobbe videre for den konkursrammede batterifabrikken Northvolt i Skellefteå i Nord-Sverige.

I tillegg til de 1700 som blir værende i Sverige, kommer en rekke ansatte i utenlandske selskap.

Det opplyser bobestyrer Mikael Kubu i en skriftlig melding til nyhetsbyrået TT mandag.

Øvrige ansatte sies opp, og de kommer til å få skriftlig beskjed om dette fra og med tirsdag, ifølge Kubu.

Det at virksomheten fortsetter, vil trolig være avgjørende for å kunne selge den helt eller delvis, opplyser han videre.

Tidligere mandag fikk de ansatte beskjed om at kun 1200 av rundt 3000 ansatte får jobbe videre.

Northvolt begjærte seg konkurs 12. mars etter flere måneder med store økonomiske problemer.

Fabrikken har vært et prestisjeprosjekt i Europas forsøk på å bygge opp en egen produksjon av batterier til elbiler.

Den svenske regjeringen sa tidlig at den håpet virksomheten kunne fortsette mens konkursforhandlingene pågår.

Sverige sender 19 milliarder svenske kroner til Ukraina. Det er den største støttepakken landet har gitt siden krigen startet.

– Vi ønsker å sende et budskap om at vi både intensiverer støtten og øker den i styrke og omfang. Det er gode grunner til å gjøre dette, sier forsvarsminister Pål Jonson (M).

Brorparten av pakken, rundt ni milliarder kroner, skal gå til innkjøp av våpen og annet forsvarsmateriale som skal leveres til Ukraina.

Nøyaktig hva som skal kjøpes, offentliggjøres først når kontrakter er inngått, men det kan for eksempel dreie seg om artilleriammunisjon, droner og satellittutstyr.

Planen er at materialet skal leveres til Ukraina i løpet av to år.

Den nest største posten i pakken er fem milliarder kroner til fond og utbetalinger til Ukraina egen forsvarsindustri.

Sverige har nå gitt rundt 29 milliarder kroner i år. Til sammen har landet støttet Ukraina med rundt 80 milliarder kroner over totalt 19 pakker.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,75 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,57 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 79,1 øre, i Nord-Norge blir den 1,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,45 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 15 og 16 i Nord-Norge, da på 1,08 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 44,08 øre, Sørvest-Norge 44,9 øre, Midt-Norge 12,8 øre og Vest-Norge 41,7 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 98,5 øre per kWh og 1,05 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 66,7 øre per kWh og 33,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Senterpartiets stortingsrepresentanter stemmer imot Arbeiderpartiet og sammen med Høyre for å endre lakseskatten som de selv innførte for to år siden.

Sps landsmøte vedtok i helgen å skrote det såkalte normprisrådet for havbruk, som skal sette en pris på laksen når den forlater merden den vokser i.

Prisen brukes til å beregne grunnrenteskatten, også kalt lakseskatten, som ble lansert av Sp-leder og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum i 2022, da de satt i regjeringen med Ap.

Et forslag fra Høyre om å avvikle normprisrådet behandles i Stortinget tirsdag.

Får flertall i Stortinget

Før helgen var det usikkert om forslaget kom til å få flertall, men mandag bekrefter Sps Geir Pollestad overfor Adresseavisen at partiet kommer til å sikre flertall for å avvikle normprisrådet.

– Vi vil følge opp landsmøtets vedtak. Høyre er mindre opptatt av å ivareta de små og mellomstore aktørene i oppdrettsnæringen enn Senterpartiet, så vi vil ta hensyn til det også. Eksakt hvordan vi følger opp vedtaket jobber vi med, men det vil bli et flertall mot normprisrådet i morgen, sier Pollestad.

Også Fremskrittspartiet og KrF har vedtatt at de vil fjerne normprisrådet.

– Viktig for forutsigbarhet

Oppdrettsbransjen har ment at rådet fører til uforutsigbare kostnader og feil verdisetting av laksen. Det samme påpeker Høyres fiskeripolitiske talsperson, Olve Grotle.

– Det er viktig for forutsigbarheten for næringen at vi får flertall bak forslaget vårt om å avvikle normprisrådet. Det har dessverre vært altfor mange eksempler på at Støre-regjeringen har skapt usikkerhet for norsk næringsliv de siste årene, skriver Grotle til NTB.

Motparten frykter en avvikling vil bety at oppdrettsnæringen vil manipulere prisen – og dermed også skatten de må betale – dersom de selv skal oppgi hvor mye laksen er verdt på vei ut av merden.

EU-forslaget om å kutte i kravene til bærekraftsrapportering kan hindre grønn omstilling, frykter dansk EU-parlamentariker.

EU-parlamentet skal denne uka stemme over et såkalt omnibus-forslag fra EU-kommisjonen om å kutte i kravene til bedrifter om å rapportere på blant annet miljø og bærekraft.

– Jeg frykter at det vil få utviklingen til å gå i stå, sier den danske parlamentarikeren Kira Marie Peter-Hansen til nyhetsbyrået Ritzau. Hun tilhører partigruppa De grønne i parlamentet.

– Jeg frykter også at det kommer til å gå ut over nordiske virksomheter, fordi disse i høy grad har gått fremst i den grønne omstillingen, sier Peter-Hansen.

Det kan nemlig svekke konkurranseevnen til disse bedriftene dersom andre bedrifter nå slipper å følge kravene i direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD), som blant annet skal hindre brudd på menneskerettigheter, forurensing og barnearbeid.

Det parlamentet konkret skal stemme over denne uka, er om man skal hurtigbehandle et forslag om at bedrifter som ennå ikke har begynt å rapportere, skal få slippe helt.

Frankrikes konkurransetilsyn har ilagt Iphone-produsent Apple en bot på 150 millioner euro, tilsvarende 1,7 milliarder kroner.

Tilsynet mener at selskapet har brutt konkurransereglene og misbrukt sin dominerende stilling når det gjelder distribuering av apper for operativsystemet iOS. Boten gjelder perioden mellom april 2021 og juli 2023.

Den ble kunngjort mandag etter at franske myndigheter har etterforsket hvordan Apple henter inn brukerdata, og hvordan selskapet håndterer annonsører og eksterne app-produsenter.

Granskes i flere land

Franske myndigheter har blant annet konkludert med at selskapet har tvunget eksterne app-produsenter til å bruke unødvendig kompliserte metoder for å nå brukerne.

Søkelyset har vært spesielt rettet mot måten programvaren App Tracking Transparency (ATT) fungerer på, som kritikere mener favoriserer Apples egne annonsetjenester, men som gjør det vanskeligere for konkurrenter å kunne rette målrettet markedsføring mot brukerne.

Konkurransetilsynene i Tyskland, Italia, Romania og Polen har innledet lignende granskninger.

Godkjenningsvinduer

Programvaren sørger for at brukere av Iphone og Ipad blir bedt om å godkjenne datasporing før data samles inn. Dette er ikke problematisk i seg selv, det er måten programvaren fungerer på, som ifølge tilsynet ikke er proporsjonal sett i forhold til selskapets uttalte mål om å beskytte brukerdata.

Apple understreker på sin side at ATT gir brukerne mer kontroll over personopplysninger ved hjelp av det selskapet mener er en «påbudt, klar og lett forståelig påminnelse om én ting: sporing».

– Denne påminnelsen er lik for alle utviklere, inkludert Apple, og den har fått sterk støtte fra forbrukere, personvernforkjempere og datatilsyn over hele verden, skriver Apple i en uttalelse mandag.

Skuffet

Selskapet uttrykker skuffelse over avgjørelsen, men påpeker samtidig at det franske konkurransetilsynet ikke har krevd noen konkrete endringer av ATT.

Tilsynet mener på sin side at systemet har ført til en økning i antall samtykkevinduer, noe som har gjort det uforholdsmessig vanskelig for brukere av eksternt utviklede apper å navigere i Apples operativsystem.

Tilsynet stiller også spørsmål ved systemets nøytralitet og påpeker at det straffer de minste publisistene, som i stor grad er avhengige av innsamling av brukerdata for å finansiere virksomheten sin.