Havforskningsinstituttets søknad om å sette ut genmodifiserte laks i feltforsøk i sjøen har blitt avslått av Miljødirektoratet.

– Miljødirektoratet vurderer at det foreligger fare for miljømessige skadevirkninger, selv om sannsynligheten for at dette kan skje, er svært lav, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

– Basert på en samlet vurdering av vilkårene i genteknologiloven konkluderer vi med at disse ikke er oppfylt for denne forsøksutsettingen, sier hun.

Det er forskere ved Havforskningsinstituttet som har søkt om tillatelsen. Formålet med den var å unngå at oppdrettslaks som rømmer, påvirker villaksens genmateriale, slik rømt oppdrettslaks kan gjøre i dag.

Ifølge Miljødirektoratet er det første gang det søkes om utsetting av genmodifiserte fisk i Europa.

Miljørisikoen blir imidlertid ansett som for høy. Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kan det ikke utelukkes at noen av forsøksfiskene er bærere av et sterilitetsgen og dermed kan få avkom. I tillegg vurderer Miljødirektoratet presset på villakspopulasjonen som stort.

– Hvis sterilitet spres fra genmodifisert laks som rømmer, viser VKMs beregninger at det kan ha alvorlige og irreversible konsekvenser for villaksen, konkluderer Hambro.

Den globale passasjerflytrafikken når ikke klimamålene, ifølge en ny studie fra miljøvernorganisasjonen Atmosfair.

Ifølge studien forbedret de internasjonale passasjerflyselskapene sin CO2-effektivitet med i underkant av 6 prosent, sammenlignet med 2019, det siste året med normal reisevirksomhet før koronapandemien.

Disse tallene tilsvarer en årlig reduksjon av utslippene på 1,4 prosent. Atmosfair sier det trengs en redusering på 4 prosent hvert år for at klimamålene i Parisavtalen skal nås, dersom flytrafikken fortsetter å vokse.

Målet til den sivile luftfartsorganisasjonen ICAO ligger på 2 prosent per år, noe Atmosfair beskriver som utilstrekkelig.

– Det grønne skiftet i flytrafikken er langt unna. Tallene våre viser at sektoren rett og slett er for treg når det gjelder klima, sier Atmosfair-sjef Dietrich Brockhagen.

Sju pasienter ble lagt inn på sykehus etter å ha blitt operert på en privat klinikk i Sandefjord. Nå er Helsetilsynet koblet inn.

Forrige uke ble elleve pasienter operert for grå stær på en klinikk i Sandefjord, men få dager senere havnet flere av dem på akuttmottaket med bakterieinfeksjon. Sju av dem har blitt innlagt på Ullevål sykehus.

Ifølge Oslo universitetssykehus kan det ta flere uker før man vet de endelige konsekvensene av bakterieinfeksjonen.

Torsdag ble Helsetilsynet involvert i saken, skriver TV 2.

– Helsetilsynet vil gjøre innledende undersøkelser, og vurdere om og eventuelt på hvilken måte varslene skal følges opp, skriver pressevakt Hild Lamvik i Helsetilsynet i en epost.

Hvorvidt de kommer til å følge opp saken, avhenger av sakens alvorlighetsgrad, kompleksitet og antatt risiko for nye hendelser, opplyser hun.

Kirurgen som opererte de som nå ligger innlagt på Ullevål, sier at han ikke kan kommentere enkelthendelser.

– Jeg føler med pasientene og de pårørende, og vi håper naturligvis på et godt synsresultat.

Kirurgen opplyser at de har hatt et hygieneteam fra Helse sør-øst på plass i operasjonssalen for å spore hvor bakterien kommer fra.

Fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) mener formuleringene om utslippskutt er altfor svake i siste utkast på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan.

Sammen med Sør-Afrika har Sandvik ledet forhandlinger om nettopp utslippskutt på møtet.

Et tekstforslag ble utarbeidet og spilt inn til møtets aserbajdsjanske presidentskap. Men Sandvik sier til NTB at han ikke kjente igjen mye av utslippsforslaget i utkastet til vedtak som presidentskapet la fram torsdag morgen.

– Foreløpig har bremseklossene for stort gjennomslag, sier Sandvik på telefon fra Aserbajdsjans hovedstad Baku.

Selv om det er heftig debatt om utslippsformuleringer, er hovedtemaet på møtet i Baku rike lands bidrag til klimatiltak i fattige land.

I likhet med EU mener Sandvik at et rammeverk for ulike finansieringskilder må avklares før en konkret årlig pengesum kan fastsettes.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 92,07 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,38 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 16,2 øre lavere enn torsdag og 4,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 24,7 øre lavere enn torsdag og 25,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,94 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 58,6 øre.

Minsteprisen blir på 64,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 15,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 21,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,01 øre høyere enn torsdag og 11,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 21,1 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 7,2 øre høyere enn torsdag og 18,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 10,8 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 26,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 61,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 11,8 øre høyere enn torsdag og 1,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 61,6 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 31,6 øre høyere enn torsdag og 21,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 98,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 12,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,074 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,62 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 21,9 øre lavere enn torsdag og 11,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,62 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 35,3 øre lavere enn torsdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,24 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,62 kroner, dekkes 80,5 øre.

Minsteprisen blir på 69,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,015 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,52 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 18,9 øre lavere enn torsdag og 5,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen fredag på 1,52 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 31,1 øre lavere enn torsdag og 39,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,12 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,52 kroner, dekkes 71,7 øre.

Minsteprisen blir på 67,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,62 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,52 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 61,6 øre, i Nord-Norge blir den 21,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,38 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 10,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 67,8 øre, Sørvest-Norge 69,7 øre, Midt-Norge 12,1 øre og Vest-Norge 64,1 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,97 kroner per kWh og 8,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,12 kroner per kWh og 13,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Danmark, Finland, Norge, Sverige og Island har inngått en avtale som gjør det enklere å flytte militære styrker mellom landene i fredstid, krise og konflikt.

Den nye samarbeidsavtalen ble signert torsdag under et nordisk forsvarsministermøte i København av forsvarsministrene fra Danmark, Finland, Norge, Sverige og en representant fra Islands utenriksdepartement.

– Det er avgjørende at vi er i stand til å ta imot og forflytte allierte styrker gjennom Norden så raskt og effektivt som mulig, dersom det blir behov for det. Utviklingen av militære transportkorridorer vil styrke Natos forsvar og evne til avskrekking. Det er viktig for Norges sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en epost til NTB.

Sender signal

Med denne avtalen kan landene utvikle planer, prosedyrer og systemer for informasjonsutveksling, slik at transporten av tropper, utstyr og forsyninger går smidigere.

– Hvert land vil fortsatt ha full nasjonal kontroll over egne grenser og land- og havområder. Dette er likevel et tydelig uttrykk for at de nordiske landene søker enda tettere sammen om å følge opp sine forpliktelser som NATO-medlemmer for vår felles trygghet, sier Gram.

Nedsetter arbeidsgruppe

Rent praktisk vil en fellesnordisk arbeidsgruppe kartlegge og foreslå løsninger for hvordan landene i større grad kan samkjøre bestemmelser om grensekryssinger og annet regelverk.

Det trengs også en tilsvarende kartlegging for å finne mulige løsninger for å koordinere tilgangen til militære og sivile transportressurser.

Arbeidsgruppen skal også foreslå løsninger for samarbeid om framtidig infrastrukturutvikling som understøtter de militære behovene for forsvar av alliansen.