Nato-landene har mer enn doblet innkjøpene av våpen og militært materiell de siste fem årene, og ingen har tjent mer på dette enn USA, viser ny rapport.

Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) har Nato-landene økt sin våpenimport med 105 prosent de siste fem årene.

Kampfly utgjør en betydelig del av våpenhandelen, og Nato-landene har fortsatt liggende inne bestillinger på nærmere 500 fly og mye annet materiell hos amerikanske våpenprodusenter.

– Dette reflekterer opprustningen som nå finner sted i europeiske land som svar på trusselen fra Russland, sier lederen for Sipris våpenhandelprogram, Mathew George.

USA øker andelen

USA sto for ti år siden for 34 prosent av verdens våpeneksport, men andelen var i fjor økt til 43 prosent.

64 prosent av Nato-landenes våpenkjøp ble gjort i USA, og verdens seks største våpenprodusenter er alle amerikanske: Lockheed Martin, RTX (tidligere Raytheon), Northrop Grumman, Boeing og General Dynamics.

Deretter følger russiske Rostec og tre kinesiske våpenprodusenter.

Svenske Saab er verdens 35. største våpenprodusent, mens norske Kongsberg Gruppen har klatret fem plasser til 80. plass på Sipris liste over verdens største våpenprodusenter.

Asia ruster opp

35 prosent av USAs våpeneksport har de siste fem årene gått til Europa, mens 33 prosent har gått til land i Midtøsten.

Selv om medienes søkelys i stor grad er på Europa og Midtøsten, så er Asia og Oseania den regionen som har importert mest våpen de siste fem årene. Slik har det vært siden begynnelsen av 1990-tallet, påpeker seniorforsker Pieter Wezeman i Sipri.

– Trusselvurderinger knyttet til Kina ligger bak mye av våpenkjøpet regionen, sier han.

Våpeneksporten til afrikanske land har falt med 44 prosent siden 2015. I Nord-Amerika og Latin-Amerika økte importen med 13 prosent, men USA sto for halvparten av importen.

Viktig aspekt

– USA har økt sin globale rolle som våpenselger – et viktig aspekt i landets utenrikspolitikk – og eksporterer mer våpen til flere land enn noensinne, sier Mathew George.

– Det skjer samtidig med at USAs økonomiske og geopolitiske dominans blir utfordret, sier han.

Frankrike har nå passert Russland og er verdens nest største våpeneksportør. Landet sto i fjor for 9,6 prosent av verdens våpenhandel, mens Russland sto for 7,8 prosent og Italia for 4,8 prosent.

Ukraina størst

Russlands invasjon i 2022 har gjort Ukraina til verdens største importør av våpen, viser oversikten fra Sipri.

Ukraina har stått for 8,8 prosent av all import de siste fem årene, og minst 35 land har sendt våpen og militært materiell til landet.

45 prosent av Ukrainas våpenimport har imidlertid kommet fra USA. 12 prosent av importen har kommet fra Tyskland, mens 11 prosent har kommet fra Polen.

Europa tar grep

Den russiske invasjonen av Ukraina, samt en ny periode med Donald Trump som amerikansk president, har samtidig fått europeiske land til å satse mer på egen våpenindustri.

Trump har gjentatte ganger truet med å trekke USA ut av Nato, og han frøs nylig også militærstøtten til Ukraina.

– Med et stadig mer aggressivt Russland og transatlantiske forbindelser under press, har europeiske Nato-land tatt grep for å redusere sin avhengighet av våpenimport og styrke den europeiske våpenindustrien, sier Wezeman.

– Men det transatlantiske forholdet når det gjelder våpenleveranser, har dype røtter, konstaterer han.

Vanskelig å erstatte

Det kan bli vanskelig for Europa å redusere avhengigheten av USA og amerikansk våpenindustri, tror Wezeman.

En rekke europeiske land, blant dem Norge, har kjøpt kampfly av typen F35 fra amerikanske Lockheed Martin.

Mange europeiske land har også satset på andre avanserte amerikanske våpensystemer som vanskelig lar seg erstatte, som luftvernsystemet Patriot fra amerikanske RTX.

– Det vil kreve enorme politiske og økonomiske investeringer å endre på avhengigheten av amerikanske våpensystemer. Våpenkjøp tar mange år, og det tar ofte langt mer tid enn en amerikansk presidentperiode, sier Wezeman.

Russisk nedgang

Russlands våpeneksport har falt med hele 64 prosent de siste fem årene, men landet er fortsatt verdens tredje største eksportør av våpen og militært materiell.

– Krigen mot Ukraina har ytterligere forsterket nedgangen i Russlands våpeneksport fordi flere våpen trengs på slagmarken, og sanksjoner gjør det vanskeligere for Russland å produsere og selge våpen. USA og deres allierte legger også press på land for å hindre dem fra å kjøpe russiske våpen, sier Wezeman.

Mens Russland i 2019 eksporterte våpen til 31 land, var antallet i 2023 falt til bare tolv. To tredeler av den russiske eksporten gikk til India, Kina og Kasakhstan.

Britiske myndigheter sier nå at de tror fartøyene som kolliderte utenfor østkysten av Nord-England mandag vil holde seg flytende.

Tidligere tirsdag sa transportminister Mike Kane at de ikke trodde konteinerskipet Solong ville klare å holde seg flytende.

Sent på ettermiddagen sier imidlertid samferdselsminister Heidi Alexander at «tidlige indikasjoner tyder på at begge fartøyene nå forventes å holde seg flytende, og at Solong kan slepes bort fra kysten, slik at bergingsoperasjoner kan settes i gang».

Alexander har hatt møte med sjøfarts- og kystvaktbyråets leder Virginia McVea for å diskutere håndteringen av hendelsen, melder Sky News.

– Jeg er beroliget over å høre indikasjoner fra skipets eiere som tyder på at konteinerne med natriumcyanid var tomme, og at bergingsmannskapene nå jobber med å bekrefte dette, sier hun.

Det ble en nedtur på Oslo Børs tirsdag, hvor hovedindeksen gikk ned med 0,7 prosent til 1475,69 poeng.

Den mest omsatte aksjen var Equinor, som likevel falt med 1,8 prosent.

Kongsberg Gruppen fikk en god dag på børsen, med en oppgang på 2,3 prosent. Få andre selskap i omsetningstoppen hadde en tilsvarende oppgang tirsdag.

DNB gikk ned med 0,6 prosent, mens Aker BP falt med 1,4 prosent. Norsk Hydro steg på sin side med 0,6 prosent.

Rederiet Golden Ocean falt med 8,5 prosent. Rederiet frakter blant annet jernmalm som er sentralt i å lage stål. E24 setter nedgangen i sammenheng med at USAs president Donald Trump tirsdag uttalte at han vil innføre 50 prosent toll på stål og aluminium fra Canada.

De ble også en dårlig dag på de toneangivende børsene i Europa. CAC 40-indeksen i Paris falt med 1,2 prosent, mens FTSE 100 i London gikk ned med 1,3 prosent. I Tyskland falt DAX-indeksen med 1,2 prosent.

Samtidig stiger oljeprisen, og et fat nordsjøolje ble tirsdag omsatt for i underkant av 70 dollar, en oppgang på 1,1 prosent.

Misnøyen med Helseplattformen er fortsatt stor blant ansatte mer enn et halvt år etter den ble innført, viser ny undersøkelse.

I fjor vår ble Helseplattformen innført på de fire sykehusene i Møre og Romsdal, mot sykehusledelsens egen vilje, skriver Adresseavisen.

I en ny undersøkelse kommer det fram at ni av ti spurte, og ni av ti leger, mener at de bruker mer tid på arbeidsoppgavene sine nå enn de gjorde før plattformen ble innført.

Total har 669 personer svart på undersøkelsen. Leger, radiografer, administrativt ansatte og «andre», organisert i Fagforbundet, ble invitert til å svare på undersøkelsen.

– Det som kanskje gjorde mest inntrykk på meg, er tiden de forteller at de bruker på å få oversikt over medikamentbruken, som framstilles som veldig kronglete, sier professor emeritus Kåre Heggen ved Høgskolen i Volda, som står bak undersøkelsen.

Undersøkelsen viser også at 46 prosent av respondentene svarer at de vurderer å slutte i jobben sin på grunn av Helseplattformen, opplyser Dagens Medisin.

94 prosent av de spurte svarer ja på spørsmål om de frykter at utgiftene til Helseplattformen fører til at institusjoner og avdelinger legges ned i Helse Møre og Romsdal.

En svakhet med undersøkelsen er at Norsk Sykepleierforbund, en stor yrkesgruppe i sykehusene, ikke har ønsket å delta.

Polen håper å kunne gi militær trening til 100.000 sivile per år, opplyser statsminister Donald Tusk. Planen er å starte opplæringen i 2027.

Opplegget skal sikre at alle voksne menn i Polen er trent hvis det skulle bryte ut krig.

– I 2027 kommer vi til kunne trene 100.000 frivillige per år, sa Tusk fredag og la til at han ønsker at opplæringen blir så tilgjengelig som mulig.

– Alle som er interessert, og som er mellom 18 og 60 år, vil få detaljerte opplysninger om hvordan de kan fullføre et treningskurs, sier han videre.

Opplæringen blir tilbudt både kvinner og menn, og er frivillig. Det innføres også visse gulrøtter, som muligheten for å ta førerkortet, også for tunge kjøretøy.

I dag får rundt 35.000 polakker militær trening per år.

Regjeringen har lansert norgespris på strøm for å gi forutsigbarhet til husholdninger. Strømekspert er usikker på om ordningen vil være gunstig for alle.

Norgesprisen skal være en fastpris på 40 øre per kilowattime pluss moms, avgifter, påslag fra strømselskapet og nettleie.

– Dette kan være gunstig for Ola Nordmann, men det er store prisforskjeller mellom Vest-, Nord- og Sør-Norge. Spørsmålet er om det faktisk blir lønnsomt for alle, sier Tor Reier Lilleholt, strømanalytiker i Volue til VG.

Lilleholt er delvis positiv til ordningen, men uttrykker bekymring for potensielt ineffektivt forbruk og redusert insentiv for smarte energiløsninger.

Mandag presenterte regjeringen et mer detaljert opplegg for den planlagte norgesprisen på strøm, som etter planen skal innføres fra 1. oktober i år.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 2,0062 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,35 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 88,8 øre, i Nord-Norge blir den 58,09 øre, og i Vest-Norge blir den 1,055 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,64 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 19 og 20 i Nord-Norge, da på 6,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 56,9 øre, Sørvest-Norge 64,4 øre, Midt-Norge 11,8 øre og Vest-Norge 45,6 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,71 kroner per kWh og 4,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,12 kroner per kWh og 71,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Både hackergruppen Anonymous og Dark Storm har påtatt seg ansvaret etter at det sosiale mediet X var nede i flere timer mandag.

Hackergruppen Anonymous påtok seg ansvaret for cyberangrepet mot X mandag. Gruppen skriver i et innlegg at de «slåss mot fascismen som har slått rot i USA», og at makten til Donald Trump og Elon Musk har gått dem til hodet.

Gruppen Dark Storm har også tatt på seg ansvaret. Det skriver de i et innlegg på Telegram. Gruppen støtter palestinerne i krigen i Midtøsten.

X, som eies av Elon Musk, var nede flere timer mandag under angrepet. Musk selv har hevdet at angrepet kom fra IP-adresser i ukrainaområdet.

Dødeligheten blant oppdrettslaks har gått noe ned, men det er fortsatt alvorlige helse- og velferdsutfordringer innen norsk oppdrett.

Infeksjonssykdommer og skader etter lusebehandling var hovedårsaker til dødelighet hos norsk oppdrettslaks også i 2024, ifølge den årlige Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet.

– Skader som følge av lusebehandlinger, sårproblematikk og gjellesykdom er de største utfordringene. Vi ser imidlertid en positiv utvikling for flere virussykdommer, sier fungerende avdelingsdirektør Ingunn Sommerset.

For oppdrettslokalitetene som deler data, utgjorde «infeksjonssykdommer» cirka 33 prosent av totalen, mens «skader» utgjorde cirka 27 prosent, «ukjent årsak» cirka 21 prosent, og «miljøforhold» cirka 9 prosent.

Lakselus er fortsatt den største parasittutfordringen for norsk oppdrett. Lusenivået var lavere i begynnelsen av 2024 enn i de foregående årene, men antall lus økte kraftig utover sommeren og høsten.

Antall velferdshendelser på settefiskanlegg med laks som ble meldt til Mattilsynet, økte fra 2023. En stor andel av disse hendelsene ble vurdert som alvorlige.

Antall døde settefisk ble i 2024 rapportert å være 45,8 millioner laks og 3,4 millioner regnbueørret. Dette er de høyeste registrerte tallene siden slike data ble gjort tilgjengelige for Veterinærinstituttet.

Den tyske bilprodusenten Volkswagen har lagt bak seg et svært tøft år med kraftige kostnadsøkninger og hard konkurranse fra kinesiske bilprodusenter.

Overskuddet falt med 30,6 prosent i 2024 sammenlignet med fjoråret, og endte på 12,4 milliarder euro. Det til tross for at salget økte noe og nådde 324,7 milliarder euro.

Det viser årsresultatet som ble lagt fram tirsdag.

Volkswagen er ikke bare hardt rammet av økte kostnader, men også overgangen til elbiler, som betyr at selskapet møter hard konkurranse fra Kina.

En 59 år gammel mann er pågrepet etter skipskollisjonen i Nordsjøen, mistenkt for uaktsomt drap.

Det opplyser politiet i Humberside tirsdag.

Det Portugal-registrerte konteinerskipet Solong kolliderte med den USA-registrerte oljetankeren Stena Immaculate rett før klokka 11 norsk tid mandag.

– Etter undersøkelser foretatt av min gruppe, har vi pågrepet en 59 år gammel mann på mistanke om grovt uaktsomt drap i forbindelse med kollisjonen, sier politiets talsperson Craig Nicholson i en uttalelse.

Den mistenkte mannen navngis ikke, og det er ikke kjent hva mistanken konkret er begrunnet i, ut over at letingen etter et savnet besetningsmedlem fra Solong ble avsluttet uten resultat tirsdag.

36 andre besetningsmedlemmer fra de to skipene ble reddet i land etter kollisjonen, og en av dem er innlagt på sykehus med skader.

Fortsatt brann

– Et omfattende arbeid er allerede utført, og vi jobber tett med våre partnere for å forstå hva som har hendt, og å gi støtte til alle som er berørt, heter det videre i uttalelsen ifølge Sky News.

Ifølge britiske havnemyndigheter brant det tirsdag fortsatt i tankskipet og konteinerskipet som kolliderte utenfor Hull på østkysten av England.

Tankskipet var chartret av det amerikanske forsvaret og hadde ifølge Lloyd's List Intelligence rundt 220.000 fat med svært brennbart flydrivstoff om bord.

Lloyd's List Intelligence har også oppgitt at konteinerskipet hadde 15 beholdere med det svært giftige stoffet natriumcyanid i lasten, men dette ble tirsdag avvist av skipets eier.

– Vi kan bekrefte at det ikke fins konteinere om bord som inneholder natriumcyanid, heter det i en kunngjøring fra Ernst Russ tirsdag.

– Ut av det blå

– Det er usannsynlig at Solong vil holde seg flytende, sa Storbritannias sjøfartsminister Mike Kane da han orienterte Parlamentet om saken tirsdag.

Han føyde til at myndighetene arbeider for å få klarhet i hva slags last som var om bord.

CBS News har snakket med en av mannskapet om bord i Stena Immaculate, som forteller om den dramatiske kollisjonen.

– Et massivt skip kom ut av det blå, forteller mannen.

Ifølge ham virket det som om ingen sto på brua til konteinerskipet, som fortsatte å gå framover i kanskje 10 minutter etter sammenstøtet.

Uklar årsak

Årsaken til kollisjonen er fortsatt uklar, men en talsmann for britenes statsminister Keir Starmer sier at det for øyeblikket ikke foreligger opplysninger som tyder på at kollisjonen var en kriminell handling.

Amerikanske og portugisiske myndigheter har innledet etterforskning ettersom de to skipene var registrert i disse landene, opplyser Storbritannias boligminister Matthew Pennycook.

– Vi er selvsagt svært oppmerksomme på de potensielle miljøkonsekvensene, sier han.

– De gode nyhetene er at dette ikke er det samme som et utslipp av råolje, sier Ivor Vince i ASK Consultants, som er spesialister på miljørisiko.

– Mesteparten av det vil fordampe ganske raskt, og det som ikke fordamper, vil raskt brytes ned av mikroorganismer, sier han.