Under et møte i Ukraine Defense Contact Group fredag undertegnet Norge og fem andre land en ny samarbeidsavtale.

Avtalen skal fastsette strukturen og styringen for den maritime koalisjonen på tvers av de strategiske, operasjonelle og taktiske nivåene, opplyser Forsvarsdepartementet på sine nettsider.

– Norge gjør det vi kan for å hjelpe. Den maritime koalisjonen som vi leder sammen med Storbritannia, er et viktig bidrag til Ukrainas forsvarskamp. Å sikre åpne sjøruter i Svartehavet er viktig for Ukrainas korneksport, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Koalisjonen, som skal støtte Ukraina i arbeidet med å bygge en varig maritim kapasitet, er ledet av Norge og Storbritannia. Ukraina, Frankrike, Spania og Sverige har også undertegnet avtalen.

– Norge har allerede gjennomført opplæring av ukrainske soldater i småbåtoperasjoner. Dette vil vi bygge videre på. Målet er å bistå Ukraina med å styrke sikkerheten langs kysten og til havs og å bygge en varig maritim kapasitet, sier Gram.

Dow Jones-indeksen i New York klatret fredag til nye høyer og endte på 44.296,51 poeng, en oppgang på 0,97 prosent fra dagen før.

Den samlede verdien av aksjene som er notert på indeksen har aldri tidligere vært så høy. Den siste uka har indeksen steget med 1,96 prosent, og siden nyttår har oppgangen vært på 17,5 prosent.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen hadde en mer beskjeden oppgang på 0,16 prosent fredag, men har steget med 26,6 prosent hittil i år.

Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen endte 0,35 prosent opp fredag, og har steget med 25,2 prosent siden årsskiftet.

Direktøren ved et av de største sykehusene nordøst i Libanon er drept i et israelsk luftangrep, melder statlige medier i landet.

Ali Rakan Alam var direktør ved Dar al-Amal-sykehuset, som er det største i Baalbek-Hermel-provinsen i Libanon.

Fredag ble han drept da israelske styrker uten forvarsel gjennomførte et luftangrep mot boligen hans. Seks kollegaer ble også drept i angrepet, ifølge helsedepartementet i Libanon.

Fem andre helsearbeidere med tilknytning til Hizbollah ble tidligere fredag drept i israelske angrep i Sør-Libanon, opplyser departementet, som kaller det en krigsforbrytelse.

Israel har ikke kommentert angrepene.

M-kopper utgjør fortsatt en global risiko, konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) etter et hastemøte fredag.

WHO erklærte internasjonal folkehelsekrise i august som følge av den smittsomme sykdommens utvikling. Begrunnelsen var at en ny type virusvariant fortsatte å spre seg i Afrika. Men i forrige uke uttalte Den afrikanske union (AU) at spredningen av viruset hadde gått noe tilbake.

Det var likevel ikke nok for WHO, som på fredagens hastemøte opprettholdt høyeste farenivå.

Antallet smittetilfeller og land som berøres, øker fortsatt, står det i begrunnelsen. WHO peker også på det organisasjonen kaller operative utfordringer på bakken og mener det trengs samkjørt innsats mot sykdommen, på tvers av landegrenser og partnere.

M-kopper, også kjent som mpox, er en virusinfeksjon som spres ved nærkontakt. Et vanlig sykeforløp gir influensalignende symptomer og forårsaker utslett, sår, blemmer og feber. Symptomene er ofte milde, men kan bli alvorlige og gi dødelig utfall hos personer i enkelte risikogrupper.

Så langt i år er det innrapportert 46.000 antatte tilfeller i Afrika, flesteparten av dem i Kongo, og over 1000 dødsfall som antas å være utløst av sykdommen. Smittetilfeller er dessuten påvist i en rekke andre land, også i Norge, blant annet på en sexklubb i Oslo.

Kakaoprisene har steget til værs. Hval sjokolade-gründer Rune Forsberg sier at kundene hans nå vil ha smågodtbiter med mindre sjokolade i.

– De første kundene mine tok kontakt i sommer da prisene gikk opp, og spurte om jeg kunne lage biter med mindre sjokolade, sier han til TV 2.

I smågodthyllene koster alle bitene det samme, og ifølge sjokoladegründeren er det derfor viktig å ikke ha for mange biter som er dyre å lage. Han tror derfor at man i tiden framover vil se en del smågodtvarianter med sjokoladetrekk og annet fyll en sjokolade – som gelé, marsipan eller maiskjerne.

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen, som eier dagligvarekjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker, bekrefter at sjokoladeprisen har økt, og at de ser etter attraktive smågodtvarianter.

– For å kunne tilby et konkurransedyktig produkt som kundene vil ha, så blir det viktig å se etter nye varianter av smågodt som kanskje inneholder mindre sjokolade, men som er attraktive på andre måter, sier hun til kanalen.

Alpinklatrer Kristin Harila lanserer en ny stiftelse som skal beskytte sherpaer og bærere i Himalaya. I den anledning skal hun på ekspedisjon til Sydpolen.

I 2023 satt Kristin Harila og Tenjen «Lama» Sherpa verdensrekorden for å bestige alle verdens høyeste fjell 8000 meter over havet, på 92 dager.

Noen uker senere omkom Tenjen Sherpa i et snøskred, mens han støttet en annen klatrer.

– Jeg lanserer denne stiftelsen for å videreføre og bygge videre på Tenjen Sherpas engasjement for rettferdige, trygge og profesjonelle arbeidsforhold for alle som jobber på og rundt verdens høyeste og farligste fjell, sier Harila.

Formålet med stiftelsen Lama Sherpa Foundation, er å fremme sikkerhet, rettferdige arbeidsforhold for sherpaer, bærere og andre som jobber for klatrere, samt å skape bærekraftig verdiskaping i lokalsamfunnene i Himalaya.

– Vi må skape en kultur der sikkerhet og rettferdighet alltid kommer først. Det skal Lama Sherpa Foundation jobbe for, sier Harila.

For å markere lanseringen vil Harila legge ut på en 1130 kilometer lang ekspedisjon til Sydpolen. Hun håper ekspedisjonen vil hedre arbeidet til sherpaer og bærere, samt skape oppmerksomhet rundt stiftelsen.

Russlands president Vladimir Putin skryte uhemmet av landets nye Oresjnik-rakett, som ifølge lederen for landets rakettvåpen kan nå mål over hele Europa.

En ny type russisk mellomdistanserakett, som er døpt Oresjnik, ble torsdag benyttet i et angrep mot Dnipro i Ukraina.

USA bekrefter at Moskva varslet dem på forhånd, og Pentagon varslet deretter Ukraina og europeiske allierte.

Ifølge ukrainsk etterretning ble raketten skutt fra Astrakhan-regionen sør i Russland og brukte bare 15 minutter på å nå Dnipro rundt 1000 kilometer unna.

Det tilsier at raketten hadde en fart på rundt ti ganger lydens hastighet.

Hypersonisk

I en TV-sendt tale torsdag kveld hevdet Putin at Russland også er i sin fulle rett til å angripe land som forsyner Ukraina med våpen, og at konflikten nå er i ferd med å bli global.

Angrepet mot Dnipro ble sett på som et svar på at USA og Storbritannia nylig ga Ukraina anledning til å benytte langtrekkende amerikanske og britiske raketter mot mål inne i Russland.

Kan nå hele Europa

Øverstkommanderende for Russlands strategiske rakettvåpen, general Sergej Karakajev, understreket fredag at den nye rakettypen kan nå mål i et hvilket som helst europeisk land.

– Basert på rekkevidden kan dette våpenet angripe mål over hele Europa, noe som skiller det fra andre langtrekkende høypresisjonsvåpen, sa han under et møte med Putin.

Ifølge Karakajev kan den nye mellomdistanseraketten utstyres med både konvensjonelle stridshoder og atomstridshoder.

– Ingen har maken

Ifølge Putin vil testingen av den nye hypersoniske raketten fortsette, og han understreker at målet er å starte serieproduksjon.

Ifølge Putin eksisterer det i dag ikke noe luftvernsystem i verden som kan skyte ned Oresjnik-raketter.

– Ingen har maken, sa han.

Fredag ble det foreslått på FNs klimatoppmøtet i Baku at rike land betaler 250 milliarder i året til fattige land. Miljøministeren tror det kan være en løsning.

– 250 milliarder dollar er et veldig høyt tall. Vi tror det kan være en løsning, sier Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til NRK.

Et utkast til avtale ble presentert på FNs klimatoppmøtet i Baku som foreslår at rike land betaler 250 milliarder i året til fattige land.

Pengene skal sette fattige land i stand til å skaffe seg mer fornybar energi og tilpasse seg økende utfordringer som følge av klimaendringene. Sandvik tror man skal greie å lande en avtale.

– Så har Norge også sagt at vi ønsker flere bidragsytere, flere land med kapasitet må bidra til klimafinansiering, sier han.

Oslo Børs endte handleuken med en oppgang på 0,3 prosent og ny rekordnotering for hovedindeksen på 1468,66 poeng.

Den siste uken har Oslo Børs økt med 1,6 prosent.

Taperen blant de mest omsatte selskapene fredag ble Equinor, som endte ned 1,8 prosent. Aker BP falt 0,6 prosent, og Vår Energi falt 0,7 prosent.

Et fat nordsjøolje kunne kort tid før klokken 17 kjøpes for 74,6 dollar, vel 60 cent mer enn torsdag ettermiddag.

Vinnerne på omsetningstoppen ble Kongsberg Gruppen og Telenor, som begge gikk opp 1,2 prosent i handelen fredag.

På børsene i Europa var tallene på linje med utviklingen i Oslo. FTSE 100 i London gikk opp 1,4 prosent. DAX 30 i Frankfurt løftet seg 0,9 prosent, og CAC 40 i Paris var opp 0,6 prosent ved stengetid i Oslo.

Voldsomt snøvær i Nord-Norge skaper kaos for flytrafikken. I Kirkenes kan ikke fly lande, og i Tromsø ventes det forsinkelser.

– Brøytemannskapet vårt på Kirkenes har jobbet for fullt i hele dag for å holde rullebanen åpen, men det har vært såpass dårlig sikt for flyene at ingen fly har landet på Kirkenes lufthavn så langt i dag, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Jensen i Avinor til TV 2.

Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catarina Solli, opplyser til kanalen at flere flyginger for Widerøe ikke har kunnet lande i Kirkenes i dag.

Også i Tromsø har det vært stans i flytrafikken. Omtrent klokken 15.30 måtte Tromsø lufthavn stanse flytrafikken fram til 16 for å brøyte, opplyser Solli. Reisende må påregne forsinkelser.

– Det varsles dårligere vær i nord utover ettermiddagen og kvelden. Dessverre er været uforutsigbart og ikke noe vi kan gjøre noe med. Vi forhånds-kansellerer ikke og håper været gir oss små luker som gjør at vi kan opprettholde planene for flygninger utover dagen, sier Solli til TV 2.

Meteorologene har sendt ut oransje farevarsel for Troms og deler av Vest-Finnmark på grunn av svært mye snø. Fredag er det ventet 30 til 50 centimeter snø i løpet av 24 timer. Farevarselet varer fram til søndag klokken 10.

SJ Norge har måttet innstille nattogene på Nordlandsbanen på grunn av lokomotivmangel. Nå sier samferdselsministeren at det er skaffet to nye lokomotiver.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier til NRK at SJ og Jernbanedirektoratet har vært raske og effektive i lokomotivjakten.

– De har funnet to lokomotiver som kan settes i drift på Nordlandsbanen i 2025, og de er nå i sluttprosess for å sikre leie av disse, sier Nygård.

Tidligere denne uken ble det kjent at nattogene på Nordlandsbanen innstilles inntil nye lokomotiver er på plass.

Lokomotivmangelen skyldes ulykken der et tog kjørte inn i et steinras på Nordlandsbanen, som satte et lokomotiv ut av drift. I tillegg har de eldre Di4-lokomotivene behov for hyppig og omfattende vedlikehold, ifølge SJ, som kjører togene på Nordlandsbanen.