Under et møte i Ukraine Defense Contact Group fredag undertegnet Norge og fem andre land en ny samarbeidsavtale.

Avtalen skal fastsette strukturen og styringen for den maritime koalisjonen på tvers av de strategiske, operasjonelle og taktiske nivåene, opplyser Forsvarsdepartementet på sine nettsider.

– Norge gjør det vi kan for å hjelpe. Den maritime koalisjonen som vi leder sammen med Storbritannia, er et viktig bidrag til Ukrainas forsvarskamp. Å sikre åpne sjøruter i Svartehavet er viktig for Ukrainas korneksport, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Koalisjonen, som skal støtte Ukraina i arbeidet med å bygge en varig maritim kapasitet, er ledet av Norge og Storbritannia. Ukraina, Frankrike, Spania og Sverige har også undertegnet avtalen.

– Norge har allerede gjennomført opplæring av ukrainske soldater i småbåtoperasjoner. Dette vil vi bygge videre på. Målet er å bistå Ukraina med å styrke sikkerheten langs kysten og til havs og å bygge en varig maritim kapasitet, sier Gram.

USAs sikkerhetsrådgiver Mike Waltz får igjen oppmerksomhet for sin kommunikasjon. Ifølge Washington Post har han brukt Gmail i jobbsammenheng.

Avisen skriver at Waltz har fått tilsendt sin møteplan og andre arbeidsdokumenter på Googles eposttjeneste.

Det hvite hus bekrefter at Waltz har mottatt eposter og kalenderinvitasjoner fra gamle kontakter på sin Gmail-konto. Disse ble videresendt til offisielle regjeringskontoer, heter det.

Ifølge Brian Hughes, talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet, har Waltz aldri sendt hemmelig materiale via sin private epostkonto eller andre usikrede plattformer.

Ifølge avisen har også en av Waltz' medarbeidere brukt Gmail til å diskutere våpensystemer og militære posisjoner, men ettersom avisen ikke har delt opplysninger om den aktuelle medarbeideren, kunne ikke talspersonen uttale seg om dette.

Nylig ble det kjent at Waltz la til en amerikansk journalist i en chat på meldingstjenesten Signal da en rekke amerikanske sikkerhetstopper diskuterte angrepsplaner mot Jemen.

Bane Nor har politianmeldt to personer for bruk av underentreprenører til privat arbeid på selskapets regning.

Begge skal ha fått uteområdene på sine private boliger opprustet for store summer – og Follobaneprosjektet skal ha blitt fakturert for flere millioner, ifølge Byggindustrien, som først skrev om saken.

Totalt dreier saken seg om ulovlig fakturering på nesten 4 millioner kroner, skriver Østlandets Blad. Saken er fortsatt under etterforskning.

Den tidligere Bane Nor-ansattes advokat, Bernt Heiberg, omtaler overfor Byggindustrien saken som en personlig tragedie.

Bettina Sandvin, som er konserndirektør for utbygging i Bane Nor, sier de har gjennomgått rutinene etter hendelsen.

– Hendelsen har ikke ført til endringer i disse, men vi bruker hendelsen til læring og bevisstgjøring, sier Sandvin.

Hun sier at det ikke er noe som tyder på at andre ansatte eller entreprenører har vært involvert i lignende aktiviteter i Follobaneprosjektet.

USAs president Donald Trump skal vurdere et endelig forslag knyttet til videoappen Tiktok onsdag, ifølge nyhetskanalen CBS.

Trumps vurdering av forslaget skjer noen dager før fristen 5. april, da videoappens eier ByteDance må ha funnet en ikke-kinesisk kjøper eller risikere å bli forbudt i USA.

Det skal skje under et møte i Det hvite hus med Trump og visepresident J.D. Vance, handelsminister Howard Lutnick, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Walz og etterretningsdirektør Tulsi Gabbard. Kilder opplyste dette til CBS News.

Senere bekreftet en tjenesteperson i Det hvite hus ifølge nyhetsbyrået Reuters at sentrale ministere samt visepresidenten ventes å møte Trump onsdag for å snakke om potensielle Tiktok-investorer – og videoappens skjebne.

Forslaget går ut ifra det CBS kjenner til på at en rekke potensielle investorer kjøper seg inn i appen.

SVs Lars Haltbrekken mener amerikanske klimaforskere bør få amnesti i Norge etter Trump-administrasjonens forskningskutt.

– Vi ønsker en form for amnestiordning slik at amerikanske klimaforskere kan gjøre forskninga si her. Norge kan tilby dem opphold på norske forskningsinstitusjoner slik at vi ikke mister verdifull klimaforskning mens Trump driver og herjer i USA, sier Haltbrekken til Adresseavisen.

Stortingsrepresentanten ønsker at Norge skal gi amerikanske forskere rett til å bo og drive med klimaforskning her i Norge. Bakgrunnen er at Trump-administrasjonen har kuttet kraftig i midler og bistand til forskning både i USA og resten av verden.

Klimaforsker og NTNU-professor Anders Hammer Strømmen er også positiv til en slik ordning.

– I den grad amerikanske forskere er interessert i å komme hit, bør vi legge til rette for det. Det er en vinn-vinn, for nasjonen som får dyktige fagfolk hit, for det globale klimaforskningsmiljøet og for kloden, sier Strømmen til avisen.

Forskningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier hun er dypt bekymret for utviklingen i USA, og at hun vil se på ulike ordninger og insentiver for å trekke etablerte forskere til Norge.

– Men jeg mener det ikke er hensiktsmessig å avgrense dette til forskere fra USA, sier Aasland til avisen.

De siste to av totalt 52 F-35-jagerfly er på vei fra flyfabrikken i Texas og er ventet å ankomme Norge innen to dager.

– Det gjør Norge til det første landet som fullfører oppkjøpsprogrammet, skriver produsenten av kampflyene, Lockheed Martin, i en pressemelding.

Etter et års pause i leveransene sa Forsvarsmateriell i fjor høst at de ventet at Norge kom til å motta de siste tolv av bestillingen på 52 F-35-jagerfly innen utgangen av mai.

Nå er flyene imidlertid på vei, bekrefter Lars Gjemble, pressevakt i Forsvarsdepartementet, overfor NTB. Han sier at de kommer tidligere enn ventet.

Alle flyene skulle egentlig leveres i løpet av 2024, men leveransen ble satt på pause i sommeren 2023. Dette skyldtes forsinkelser med en stor oppgradering.

– F-35 er verdens beste jagerfly, og jeg er veldig glad for at vi får det siste av de 52 jagerflyene fra Lockheed Martin som Norge har bestilt. Flyene sørger for at vi kan ivareta norsk suverenitet og opprettholde enda bedre kontroll over våre områder på land, til sjøs og i luften, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Norges F-35-flåte bidrar til å styrke den transatlantiske sikkerheten, sier visepresident og daglig leder for F-35-programmet i Lockheed Martin, Chauncey McIntosh.

– Vi er stolte over å videreføre vårt mer enn 50 år lange samarbeid med Norge, og sikre at det norske Luftforsvaret er rustet til å møte nye trusler og verne om sikkerheten til Norge og dets allierte i flere tiår framover, sier McIntosh.

EU gir 15 bilprodusenter samlede bøter på 458 milliarder euro for deltakelse i et kartell knyttet til resirkulering av utrangerte biler.

Det opplyser EU-kommisjonen tirsdag. Summen tilsvarer rundt 5,1 milliarder norske kroner.

Mercedes-Benz unngikk straff etter å ha avslørt kartellet for reguleringsmyndighetene, mens de andre selskapene innrømmet å ha vært innblandet og gikk med på å gjøre opp saken.

Volkswagen ble ilagt den største boten på mer enn 127 millioner euro, mens Renault/Nissan måtte betale over 81 millioner euro og Stellantis nesten 75 millioner euro. Ford ble ilagt en bot på mer enn 41 millioner euro, mens andre produsenter må ut med mindre beløp.

Bøtene gjelder perioden mellom 2002 og 2017.

Bilprodusentenes forening (ACEA) og 16 store produsenter inngikk ifølge EU-kommisjonen konkurransebegrensende avtaler, og innførte ulovlige ordninger for å avhende biler for demontering og skroting.

Selskapene utvekslet også konfidensiell informasjon og koordinerte mellom seg for å hindre konkurranse om resirkulering. Produsentene straffes blant annet for å ha inngått avtale om å ikke reklamere for sin resirkuleringsinnsats, noe som ifølge Kommisjonen hindret forbrukere i å ta hensyn til miljøpåvirkning når de valgte kjøretøy.

– Vi vil ikke tolerere karteller av noe slag, og det inkluderer de som undertrykker kundebevissthet og etterspørsel etter mer miljøvennlige produkter, sier EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera i en uttalelse.

Flere kjente britiske forfattere, blant dem de to nobelprisvinnerne Kazuo Ishiguro og Richard Osman, anklager Meta for å ha stjålet deres tekster.

– Jeg er krimforfatter, jeg kjenner igjen et tyveri når jeg ser det, sier Val McDermid til The Guardian.

Ifølge forfatterne har Meta stjålet tekstene deres som et ledd i utviklingen av sin egen satsing på kunstig intelligens (KI).

Nå har de britiske forfatterne skrevet et åpent brev til den britiske regjeringen og bedt dem om å stille Meta til ansvar for brudd på opphavsretten.

– Det finnes en langvarig avtaleforpliktelse om at tredjeparter som bruker en forfatters verk, skal kompensere oss, sier McDermid.

Metas sjef Mark Zuckerberg anklages for å ha latt selskapet benytte et ukjent skyggebibliotek, kjent som Libgen, som inneholder over 7,5 millioner bøker.

Det amerikanske tidsskriftet The Atlantic publisert nylig en søkbar database med titlene i Libgen, og forfattere kan dermed se om deres bøker uten tillatelse er benyttet for å trene opp Metas KI-modeller.

En talsperson for Meta sier til The Guardian at selskapet nå er i ferd med å utvikle «banebrytende åpne kildekode-modeller for generativ KI som vil resultere i utrolig innovasjon, produktivitet og kreativitet for enkeltpersoner og selskaper».

EU gir bilindustrien større fleksibilitet når det gjelder kravene til utslipp for nye biler og varebiler.

I stedet for å rapportere for hvert enkelt år i 2025, 2026 og 2027 skal bilprodusentene i stedet kunne rapportere for hele treårsperioden under ett.

Dermed kan de balansere et svakt kutt ett år med et større kutt et annet år.

Lempingen av reglene er et resultat av en strategisk dialog som EU-kommisjonen har hatt med bilindustrien.

– Med dette initiativet gir vi denne nøkkelsektoren mer fleksibilitet. På samme tid holder vi stø kurs mot våre klimamål. Sammen vil vi vise at avkarbonisering og konkurransekraft kan gå hånd i hånd, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding.

Brannen i en næringshall hos verftet Aibel i Haugesund er slokket. Det er ikke meldt om personskader eller større materielle skader.

– Industrivern ble satt i innsats når alarm gikk, og nødetatene på stedet melder at brann nå er slukket. Det skal ulme litt i isoleringen i en vegg, skriver operasjonsleder Steinar Knudsen i Sørvest politidistrikt klokken 14.07.

Politiet meldte først om brannen klokken 13.56.

Det er nå kontroll på stedet, og det er ikke meldt om personskader eller større materielle skader.

– Åstedsarbeid viser at sannsynlig årsak kan være sveising. Det har ikke vært åpne flammer, kun røykutvikling, skriver Knudsen.

Verftet Aibel på Risøy utenfor Haugesund bygger og vedlikeholder blant annet olje- og gassplattformer og skip.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,51 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,5 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 36,2 øre, i Nord-Norge blir den 2,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,33 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 1,07 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 31,008 øre, Sørvest-Norge 30,7 øre, Midt-Norge 11,03 øre og Vest-Norge 27,8 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,75 kroner per kWh og 1,08 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 67,5 øre per kWh og 7,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.