Apotekene hadde onsdag formiddag problemer med å utlevere resepter på grunn av en feil hos Norsk helsenett. Nå sier Norsk helsenett at feilen er rettet.

Regjeringen vil kutte klimagassutslippene med «minst 70–75 prosent» innen 2035, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vårt nye klimamål er ambisiøst. Det foreløpig nest høyeste 2035-målet under Parisavtalen, faktisk. Det er jeg stolt av, og her kommer det: Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa Eriksen fra scenen på landsmøtet torsdag.

Kuttene skal i hovedsak gjøres i Norge og gjennom samarbeid med EU, opplyser Klima- og miljødepartementet.

Målet i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Om verden skal nå målet, må de globale utslippene kuttes med 60 prosent innen 2035.

FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.

Det er derfor viktig at er rikt land som Norge nå foreslår et mål som ligger godt over dette, slår departementet fast.

Regjeringens nye mål skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.

Det gjeldende klimamålet har vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.

Verken UiT eller forsknings- og høyere utdanningsministeren vil utelukke at dørene kan være åpne for forskere som vil flykte fra USA.

– Vi vil absolutt se på dette, og vi ser på det som en mulighet, uttaler rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet til Khrono.

Ifølge en undersøkelse fra tidsskriftet Nature vurderer 75 prosent av amerikanske forskere å forlate USA til fordel for Europa og Canada.

– Nå opplever en del forskere at det ikke lenger finnes noen karriere i USA. For oss handler dette om å kunne bidra til å ivareta et globalt forskermiljø, men også om å styrke oss selv. Vi ser på dette som en utfordring og samtidig et mulighetsrom, sier UiT-rektoren.

Universitetet har imidlertid ikke tatt noen konkrete grep for rekruttering av amerikanske forskere, men Olsen mener det fort kan komme.

Heller ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) utelukker amerikanske forskere til Norge.

– Først og fremst tenker jeg at det som skjer nå ikke er hyggelig. Det er en alvorlig situasjon. Og så er vi alltid åpne for at kloke hoder kan komme og forske i Norge. Vi må se hva vi kan gjøre, sier Aasland.

Pentagon har startet etterforskning av chat-samtalen der amerikanske sikkerhetstopper diskuterte et angrep i Jemen på meldingsappen Signal.

– Målet med denne granskingen er å fastslå i hvilken grad forsvarsministeren og annet personale i forsvarsdepartementet overholdt departementets retningslinjer og prosedyrer for bruk av en kommersiell meldingsplattform til offisielle saker, skriver fungerende generalinspektør Steven Stebbins i Pentagon i en uttalelse.

Generalinspektøren skal fungere som en slags vaktbikkje for det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

Forrige uke skrev magasinet The Atlantic at sjefredaktør Jeffrey Goldberg ved en feil var blitt inkludert i en gruppechat på meldingstjenesten Signal sammen med flere sikkerhetstopper i Donald Trumps administrasjon.

Blant medlemmene i gruppen var Hegseth, utenriksminister Marco Rubio, sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og visepresident J.D. Vance. Gruppechatten ble blant annet brukt til å diskutere et kommende angrep i Jemen.

Goldberg fikk blant annet vite de nøyaktige målene som USA skulle angripe, samt hvilke våpen som skulle brukes, to og en halv time før angrepene skjedde den 15. mars.

Doulaen som er anmeldt etter at et barn døde noen dager etter fødselen, er nå avhørt av politiet.

Kvinnens advokat, Åse Schei, uttaler til VG at hennes klient er trygg på at hun ikke har begått noen lovbrudd.

Doulaen er anmeldt for forsømmelse av hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

– Jeg oppfatter at politianmeldelse i saken er inngitt på sviktende faktisk grunnlag og ber om at pressen opptrer med varsomhet og at partene nå får ro mens politiet etterforsker ferdig, uttaler Schei til avisen.

Advokaten gjentar det også foreldrenes advokat har sagt tidligere om at dette ikke var en planlagt hjemmefødsel.

– Foreldrene i saken som nå omtales, har hatt ordinær svangerskaps-oppfølging fra sykehus. Det var altså aldri tale om hjemmefødsel, skriver Schei.

Oslo politidistrikt har bekreftet til VG at de etterforsker en sak hvor en person er anmeldt for å ha forsømmet hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

En doula er en person som bistår med praktisk og emosjonell støtte under en fødsel, men er ikke helsepersonell. Det kreves ingen autorisasjon for å praktisere som doula.

– Et angrep på Danmarks suverenitet, sier utenriksminister Lars Løkke Rasmussen om Donald Trumps Grønland-uttalelser etter sitt første møte med USAs utenriksminister Marco Rubio.

Møtet fant sted torsdag i forbindelse med Natos utenriksministermøte i Brussel. Rasmussen sier han fortalte Rubio at Trumps uttalelser om Grønland «ikke på noen måte er holdbare».

– Det er klart at jeg brukte muligheten til å slå noen ting fast på vegne av kongeriket, sa Rasmussen etter møtet.

Ifølge Rasmussen kom han med sterke innvendinger mot Trumps visjoner om å overta Grønland.

– Det har nådd et punkt som jeg bare kan beskrive som et angrep på Danmarks suverenitet. Og det gjorde jeg veldig klart.

Rasmussen sier han var krystallklar i møtet og at Rubio lyttet. Men den danske utenriksministeren ønsker ikke å si mye om hva Rubio svarte.

USAs utenriksdepartement bekrefter møtet mellom de to, men unnlater å nevne at Grønland ble tatt opp.

– Partene diskuterte felles prioriteringer, inkludert økningen av forsvarsutgifter og byrdefordeling i Nato, samt håndtering av trusler mot alliansen, står det i USAs uttalelse.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger hevdet at USA burde overta Grønland fra Danmark. Senest i et intervju med NBC News søndag sa han at han var 100 prosent sikker på at USA «vil få» Grønland. Han ville ikke utelukke bruk av militærmakt for å få kontroll over verdens største øy.

President Donald Trump er i ferd med å sparke flere ansatte i USAs nasjonale sikkerhetsråd som han anser som illojale, melder AP og CNN.

Trump tar dette grepet etter oppfordring fra ytre høyre-aktivisten Laura Loomer, ifølge ikke navngitte kilder som nyhetsbyrået AP har snakket med.

I et møte i Det hvite hus hevdet Loomer angivelig at flere ansatte i rådet ikke er lojale nok mot Trumps prosjekt – «Make America Great Again». Visepresident J.D. Vance og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz skal ha vært til stede på møtet.

CNN siterer anonyme kilder som sier at minst tre ansatte i sikkerhetsrådet allerede er oppsagt.

Opplysningene til CNN og AP er ikke bekreftet av offisielle kilder. En talsperson for sikkerhetsrådet sier at de ikke uttaler seg om personalsaker.

Loomer har lenge vært en av Trumps nære støttespillere. Hun deltok i valgkampen i fjor, men har siden trukket seg mer tilbake.

På meldingstjenesten X har Loomer 1,2 millioner følgere. Hun er omtalt som konspirasjonsteoretiker av både AP og BBC og har blant annet påstått at terrorangrepet mot USA 11. september 2001 var en «innsidejobb».

USAs næringsminister Howard Lutnick sier samtaler kan lede til lavere toll på varer fra andre land – dersom de oppfyller amerikanske krav.

Lutnick ble intervjuet av TV-stasjonen CNBC dagen etter Donald Trumps kunngjøring av nye tollsatser på varer fra land over hele verden.

Samtaler har pågått mellom USA og landets største handelspartnere i over en måned, ifølge næringsministeren. Han sier diskusjonene kan lede til lavere toll, men understreker at andre må land må rette seg etter amerikanske krav.

– Nøkkelen er, vil de ta imot landbruksproduktene våre? Vil de behandle oss rettferdig? sa Lutnick i intervjuet.

– Slutt med å si at vi ikke kan selge maisen vår til India. Slutt med å si at vi ikke kan selge storfekjøttet vårt hvor som helst, la han til.

Lutnick gjentok også USAs anklage om at andre lands merverdiavgift fungerer som en handelshindring – noe Trump-regjeringen sier de vil ha slutt på.

Trump har tidligere kritisert EU for ikke å importere mer amerikanske landbruksvarer. En av grunnene til at importen ikke er større, er europeiske helse- og miljøkrav. Hormonbehandlet kjøtt, genmodifiserte planter og sprøytemidler som er tillatt i USA, er forbudt eller underlagt strenge begrensninger i EU.

Amerikanske SpinLaunch har valgt Kongsberg NanoAvionics som leverandør av mikrosatellitter. Kontrakten er på over 1,3 milliarder kroner.

Mikrosatellittene fra Kongsberg NanoAvionics, en del av Kongsberg Gruppen, skal brukes i SpinLaunch sitt bredbåndsnettverk i lav jordbane (LEO), Meridian Space.

Elon Musks Starlink var det første selskapet til å tilby høyhastighets internett fra satellitter i lav jordbane, skriver Finansavisen. Det betyr at Kongsberg skal levere satellitter til en Musk-konkurrent.

Meridian Space-konstellasjonen tar en fundamentalt ny tilnærming til rombasert bredbånd, ved å kombinere en serie avanserte teknologier som aldri før har blitt brukt i en kommersiell satellittkonstellasjon, skriver Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.

Partnerskapet inkluderer to prototyper, samt utvikling og serieproduksjon av 280 satellitter.

Satellittene er omtrent 70 kilo tunge, noe som er mye lettere enn de nåværende satcom-plattformene.

– Meridian Space-løsningen, støttet av Kongsberg, vil tilby betydelig høyere bredbåndskapasitet i en satellittkonstellasjon sammenlignet med det som er tilgjengelig på markedet i dag, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace.

Over tid planlegger SpinLaunch å utvide Meridian-konstellasjonen til 1200 satellitter.

Kongsberg NanoAvionics vil utvide sin produksjonskapasitet ved å etablere en ny fabrikk ved sitt europeiske hovedkontor i Vilnius, Litauen.

Oslo Børs endte ned 2,04 prosent dagen etter at Donald Trump varslet innføring av toll på norske varer. Oljeprisen gikk ned med over 5 prosent.

Fallet på børsen i Oslo er i tråd med utviklingen globalt. Aksjekursene raste også på børsene i New York da de åpnet dagen etter tollnyheten fra Det hvite hus.

USAs president kunngjorde økte tollsatser på varer fra nesten alle land over hele verden.

Oslo Børs falt 2,32 prosent rett etter åpning torsdag, gikk opp til minus 0,48 prosent i løpet av formiddagen, men utover dagen falt hovedindeksen nesten uavbrutt – og endte altså på minus 2,04 prosent ved stengetid klokken 16.30.

Oljeaksjene rett ned

Det hjalp ikke på børsdagen i Oslo da nyheten kom om at oljekartellet Opec+ har blitt enige om en større økning i oljeproduksjonen i mai enn det som var forventet.

Det sendte oljeaksjene på børsen rett ned, skriver Finansavisen.

Et av selskapene som gikk ned mer enn hovedindeksen, var Equinor, som endte på minus 5,10 prosent etter en omsetning på nesten 1 milliard kroner.

Kongsberg Gruppen en av vinnerne

På denne røde dagen var det likevel noen vinnere. En av dem var Kongsberg Gruppen, som endte over 5 prosent i pluss etter å ha sendt ut børsmelding om at de har fått en kontrakt på å levere 280 mikrosatellitter til SpinLaunch.

Kontrakten er verdt 122,5 millioner euro – tilsvarende 1,4 milliarder kroner, ifølge børsmeldingen.

Ved 17-tiden torsdag var det røde tall over hele Europa og i USA. FTSE 100 i London, indeksen for de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen, lå da på minus 1,63 prosent, tyske DAX ned 2,92 prosent, OMX i Stockholm minus 3,88 prosent. CAC 40 i Paris falt 3,32 prosent.

I USA lå Dow Jones ved 17-tiden på minus 3,86 prosent, S&P 500 minus 4,39 og teknologindeksen Nasdaq minus 5,68 prosent.

To tonn kokain til en verdi av sju milliarder kroner er beslaglagt på et norsk lasteskip i Sør-Korea. Beslaget skal være Sør-Koreas største smuglerbeslag noensinne.

Sørkoreansk toll og kystvakt fant 57 kasser med til sammen to tonn kokain på lasteskipet M/V Lunita i havnebyen Gangneung onsdag.

Det norske rederiet JJ Ugland bekrefter at skipet eies av dem og seiler under norsk flagg.

– Myndighetene fant større mengder kokain skjult om bord. Etterforskning pågår for fullt, og det er fortsatt uklart hvordan narkotikaen har kommet om bord på vårt skip. Vi samarbeider med relevante myndigheter for å bistå i etterforskningen, skriver rederiet i en pressemelding.

Skipet skal ha kommet fra Mexico via Ecuador, Panama og Kina før det la til i Sør-Korea. Kapteinen og mannskapet etterforskes. Sør-Korea har strenge narkotikalover, og lovbrudd kan straffes med fengsel opp til 15 år.

– Vårt mannskap på skipet er fra Filippinene. De befinner seg fortsatt om bord og vi har skaffet advokat for å bistå dem i denne krevende situasjonen, skriver rederiet.

– JJ Ugland-selskapene tar denne saken svært alvorlig. Vi har nulltoleranse for ulovlige handlinger og følger alle sikkerhets- og kontrollrutiner som kreves i vår drift.

Myndighetene hadde fått tips om smuglingen fra amerikanske FBI. Det tidligere største beslaget på narkotikasmugling i Sør-Korea var på 404 kilo metamfetamin i 2021, ifølge en talsperson fra tollvesenet.