Mens verden holder pusten før Trumps tollkunngjøring onsdag, avsluttet Oslo Børs dagen med et fall på 1,17 prosent. Hovedindeksen endte på 1500,3 poeng.

Etter to dager med svak oppgang på børsen på tross av store svingninger i de internasjonale markedene, avsluttet handelsdagen onsdag med en nedgang.

På omsetningstoppen var det en lang rekke aksjer som avsluttet med nedgang. Equinor, som troner på toppen, endte ned 0,79 prosent. DNB og Kongsberg Gruppen, som ligger som nummer to og tre på lista, falt med henholdsvis 0,29 og 2,75 prosent.

Oljeprisen falt 0,11 prosent og lå på 74,38 dollar for et fat nordsjøolje ved 16.30-tiden.

Nå venter finansmarkedet i spenning på USAs president Donald Trumps varslede kunngjøring om toll, som skal iverksettes umiddelbart fra onsdag kveld norsk tid.

Det var også røde tall ved de toneangivende europeiske børsene onsdag. FTSE-indeksen i London falt med 0,52 prosent, CAC 40 i Paris med 0,64 prosent og DAX i Frankfurt med 0,61 prosent.

Regjeringen vil kutte klimautslippene med minst 70–75 prosent innen 2035. Det er mål som er frikoblet fra virkeligheten., mener Frp-leder Sylvi Listhaug

– Vi hører Arbeiderpartiets nye slagord om å skape trygghet for framtida. Så lanserer de nesten samtidig en ny klimapolitikk som skaper utrygghet for framtida., sier Listhaug i en kommentar til NTB.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kunngjorde torsdag kveld regjeringens nye klimautslipp på partiets landsmøte.

– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer. Dette er totalt frikoblet fra virkeligheten, mener Listhaug.

Hun vil legge vekk det hun omtaler som symbolpolitikk og tar til orde for det hun omtaler som mer realitetsorienterte klimamål.

– Våre løsninger er å utnytte handlingsrommet vi har til å kjøpe mer kvoter, telle med skogen i klimaregnskapet vårt, plante mer skog og sette ned skatter og avgifter slik at bedriftene får større økonomisk handlefrihet til å investere i morgendagens løsninger.

Regjeringen vil kutte klimagassutslippene med «minst 70–75 prosent» innen 2035, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vårt nye klimamål er ambisiøst. Det foreløpig nest høyeste 2035-målet under Parisavtalen, faktisk. Det er jeg stolt av, og her kommer det: Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa Eriksen fra scenen på landsmøtet torsdag.

Kuttene skal i hovedsak gjøres i Norge og gjennom samarbeid med EU, opplyser Klima- og miljødepartementet.

Målet i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Om verden skal nå målet, må de globale utslippene kuttes med 60 prosent innen 2035.

FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.

Det er derfor viktig at er rikt land som Norge nå foreslår et mål som ligger godt over dette, slår departementet fast.

Regjeringens nye mål skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.

Det gjeldende klimamålet har vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.

Verken UiT eller forsknings- og høyere utdanningsministeren vil utelukke at dørene kan være åpne for forskere som vil flykte fra USA.

– Vi vil absolutt se på dette, og vi ser på det som en mulighet, uttaler rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet til Khrono.

Ifølge en undersøkelse fra tidsskriftet Nature vurderer 75 prosent av amerikanske forskere å forlate USA til fordel for Europa og Canada.

– Nå opplever en del forskere at det ikke lenger finnes noen karriere i USA. For oss handler dette om å kunne bidra til å ivareta et globalt forskermiljø, men også om å styrke oss selv. Vi ser på dette som en utfordring og samtidig et mulighetsrom, sier UiT-rektoren.

Universitetet har imidlertid ikke tatt noen konkrete grep for rekruttering av amerikanske forskere, men Olsen mener det fort kan komme.

Heller ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) utelukker amerikanske forskere til Norge.

– Først og fremst tenker jeg at det som skjer nå ikke er hyggelig. Det er en alvorlig situasjon. Og så er vi alltid åpne for at kloke hoder kan komme og forske i Norge. Vi må se hva vi kan gjøre, sier Aasland.

Pentagon har startet etterforskning av chat-samtalen der amerikanske sikkerhetstopper diskuterte et angrep i Jemen på meldingsappen Signal.

– Målet med denne granskingen er å fastslå i hvilken grad forsvarsministeren og annet personale i forsvarsdepartementet overholdt departementets retningslinjer og prosedyrer for bruk av en kommersiell meldingsplattform til offisielle saker, skriver fungerende generalinspektør Steven Stebbins i Pentagon i en uttalelse.

Generalinspektøren skal fungere som en slags vaktbikkje for det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

Forrige uke skrev magasinet The Atlantic at sjefredaktør Jeffrey Goldberg ved en feil var blitt inkludert i en gruppechat på meldingstjenesten Signal sammen med flere sikkerhetstopper i Donald Trumps administrasjon.

Fikk vite om angrepsplaner

Blant medlemmene i gruppen var Hegseth, utenriksminister Marco Rubio, sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og visepresident J.D. Vance. Gruppechatten ble blant annet brukt til å diskutere et kommende angrep i Jemen.

Goldberg fikk blant annet vite de nøyaktige målene som USA skulle angripe, samt hvilke våpen som skulle brukes, to og en halv time før angrepene skjedde den 15. mars.

Waltz har erkjent at det var han som inkluderte Goldberg i gruppechatten.

– Jeg tar på meg hele ansvaret. Jeg satte opp gruppen, min jobb er å sørge for at alt er koordinert, sa Waltz forrige uke.

Vance: Ingen får sparken

Både Rubio og andre i Trump-administrasjonen har i ettertid forsøkt å tone ned den alvorlige sikkerhetssvikten, blant annet ved feilaktig å hevde at angrepsplanen ikke ble diskutert i gruppechatten.

Rubio har imidlertid også erkjent at inkluderingen av Goldberg var en stor tabbe. Likevel har Vance sagt at ingen kommer til å få sparken som følge av hendelsen.

Det hvite hus' talsperson Karoline Leavitt sa tidligere denne uken at Trump-administrasjonen anser saken som over.

Doulaen som er anmeldt etter at et barn døde noen dager etter fødselen, er nå avhørt av politiet.

Kvinnens advokat, Åse Schei, uttaler til VG at hennes klient er trygg på at hun ikke har begått noen lovbrudd.

Doulaen er anmeldt for forsømmelse av hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

– Jeg oppfatter at politianmeldelse i saken er inngitt på sviktende faktisk grunnlag og ber om at pressen opptrer med varsomhet og at partene nå får ro mens politiet etterforsker ferdig, uttaler Schei til avisen.

Advokaten gjentar det også foreldrenes advokat har sagt tidligere om at dette ikke var en planlagt hjemmefødsel.

– Foreldrene i saken som nå omtales, har hatt ordinær svangerskaps-oppfølging fra sykehus. Det var altså aldri tale om hjemmefødsel, skriver Schei.

Oslo politidistrikt har bekreftet til VG at de etterforsker en sak hvor en person er anmeldt for å ha forsømmet hjelpeplikten i forbindelse med fødsel.

En doula er en person som bistår med praktisk og emosjonell støtte under en fødsel, men er ikke helsepersonell. Det kreves ingen autorisasjon for å praktisere som doula.

– Et angrep på Danmarks suverenitet, sier utenriksminister Lars Løkke Rasmussen om Donald Trumps Grønland-uttalelser etter sitt første møte med USAs utenriksminister Marco Rubio.

Møtet fant sted torsdag i forbindelse med Natos utenriksministermøte i Brussel. Rasmussen sier han fortalte Rubio at Trumps uttalelser om Grønland «ikke på noen måte er holdbare».

– Det er klart at jeg brukte muligheten til å slå noen ting fast på vegne av kongeriket, sa Rasmussen etter møtet.

Ifølge Rasmussen kom han med sterke innvendinger mot Trumps visjoner om å overta Grønland.

– Det har nådd et punkt som jeg bare kan beskrive som et angrep på Danmarks suverenitet. Og det gjorde jeg veldig klart.

Rasmussen sier han var krystallklar i møtet og at Rubio lyttet. Men den danske utenriksministeren ønsker ikke å si mye om hva Rubio svarte.

USAs utenriksdepartement bekrefter møtet mellom de to, men unnlater å nevne at Grønland ble tatt opp.

– Partene diskuterte felles prioriteringer, inkludert økningen av forsvarsutgifter og byrdefordeling i Nato, samt håndtering av trusler mot alliansen, står det i USAs uttalelse.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger hevdet at USA burde overta Grønland fra Danmark. Senest i et intervju med NBC News søndag sa han at han var 100 prosent sikker på at USA «vil få» Grønland. Han ville ikke utelukke bruk av militærmakt for å få kontroll over verdens største øy.

President Donald Trump er i ferd med å sparke flere ansatte i USAs nasjonale sikkerhetsråd som han anser som illojale, melder AP og CNN.

Trump tar dette grepet etter oppfordring fra ytre høyre-aktivisten Laura Loomer, ifølge ikke navngitte kilder som nyhetsbyrået AP har snakket med.

I et møte i Det hvite hus hevdet Loomer angivelig at flere ansatte i rådet ikke er lojale nok mot Trumps prosjekt – «Make America Great Again». Visepresident J.D. Vance og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz skal ha vært til stede på møtet.

CNN siterer anonyme kilder som sier at minst tre ansatte i sikkerhetsrådet allerede er oppsagt.

Opplysningene til CNN og AP er ikke bekreftet av offisielle kilder. En talsperson for sikkerhetsrådet sier at de ikke uttaler seg om personalsaker.

Loomer har lenge vært en av Trumps nære støttespillere. Hun deltok i valgkampen i fjor, men har siden trukket seg mer tilbake.

På meldingstjenesten X har Loomer 1,2 millioner følgere. Hun er omtalt som konspirasjonsteoretiker av både AP og BBC og har blant annet påstått at terrorangrepet mot USA 11. september 2001 var en «innsidejobb».

USAs næringsminister Howard Lutnick sier samtaler kan lede til lavere toll på varer fra andre land – dersom de oppfyller amerikanske krav.

Lutnick ble intervjuet av TV-stasjonen CNBC dagen etter Donald Trumps kunngjøring av nye tollsatser på varer fra land over hele verden.

Samtaler har pågått mellom USA og landets største handelspartnere i over en måned, ifølge næringsministeren. Han sier diskusjonene kan lede til lavere toll, men understreker at andre må land må rette seg etter amerikanske krav.

– Nøkkelen er, vil de ta imot landbruksproduktene våre? Vil de behandle oss rettferdig? sa Lutnick i intervjuet.

– Slutt med å si at vi ikke kan selge maisen vår til India. Slutt med å si at vi ikke kan selge storfekjøttet vårt hvor som helst, la han til.

Lutnick gjentok også USAs anklage om at andre lands merverdiavgift fungerer som en handelshindring – noe Trump-regjeringen sier de vil ha slutt på.

Trump har tidligere kritisert EU for ikke å importere mer amerikanske landbruksvarer. En av grunnene til at importen ikke er større, er europeiske helse- og miljøkrav. Hormonbehandlet kjøtt, genmodifiserte planter og sprøytemidler som er tillatt i USA, er forbudt eller underlagt strenge begrensninger i EU.

Amerikanske SpinLaunch har valgt Kongsberg NanoAvionics som leverandør av mikrosatellitter. Kontrakten er på over 1,3 milliarder kroner.

Mikrosatellittene fra Kongsberg NanoAvionics, en del av Kongsberg Gruppen, skal brukes i SpinLaunch sitt bredbåndsnettverk i lav jordbane (LEO), Meridian Space.

Elon Musks Starlink var det første selskapet til å tilby høyhastighets internett fra satellitter i lav jordbane, skriver Finansavisen. Det betyr at Kongsberg skal levere satellitter til en Musk-konkurrent.

Meridian Space-konstellasjonen tar en fundamentalt ny tilnærming til rombasert bredbånd, ved å kombinere en serie avanserte teknologier som aldri før har blitt brukt i en kommersiell satellittkonstellasjon, skriver Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.

Partnerskapet inkluderer to prototyper, samt utvikling og serieproduksjon av 280 satellitter.

Satellittene er omtrent 70 kilo tunge, noe som er mye lettere enn de nåværende satcom-plattformene.

– Meridian Space-løsningen, støttet av Kongsberg, vil tilby betydelig høyere bredbåndskapasitet i en satellittkonstellasjon sammenlignet med det som er tilgjengelig på markedet i dag, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace.

Over tid planlegger SpinLaunch å utvide Meridian-konstellasjonen til 1200 satellitter.

Kongsberg NanoAvionics vil utvide sin produksjonskapasitet ved å etablere en ny fabrikk ved sitt europeiske hovedkontor i Vilnius, Litauen.

Oslo Børs endte ned 2,04 prosent dagen etter at Donald Trump varslet innføring av toll på norske varer. Oljeprisen gikk ned med over 5 prosent.

Fallet på børsen i Oslo er i tråd med utviklingen globalt. Aksjekursene raste også på børsene i New York da de åpnet dagen etter tollnyheten fra Det hvite hus.

USAs president kunngjorde økte tollsatser på varer fra nesten alle land over hele verden.

Oslo Børs falt 2,32 prosent rett etter åpning torsdag, gikk opp til minus 0,48 prosent i løpet av formiddagen, men utover dagen falt hovedindeksen nesten uavbrutt – og endte altså på minus 2,04 prosent ved stengetid klokken 16.30.

Oljeaksjene rett ned

Det hjalp ikke på børsdagen i Oslo da nyheten kom om at oljekartellet Opec+ har blitt enige om en større økning i oljeproduksjonen i mai enn det som var forventet.

Det sendte oljeaksjene på børsen rett ned, skriver Finansavisen.

Et av selskapene som gikk ned mer enn hovedindeksen, var Equinor, som endte på minus 5,10 prosent etter en omsetning på nesten 1 milliard kroner.

Kongsberg Gruppen en av vinnerne

På denne røde dagen var det likevel noen vinnere. En av dem var Kongsberg Gruppen, som endte over 5 prosent i pluss etter å ha sendt ut børsmelding om at de har fått en kontrakt på å levere 280 mikrosatellitter til SpinLaunch.

Kontrakten er verdt 122,5 millioner euro – tilsvarende 1,4 milliarder kroner, ifølge børsmeldingen.

Ved 17-tiden torsdag var det røde tall over hele Europa og i USA. FTSE 100 i London, indeksen for de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen, lå da på minus 1,63 prosent, tyske DAX ned 2,92 prosent, OMX i Stockholm minus 3,88 prosent. CAC 40 i Paris falt 3,32 prosent.

I USA lå Dow Jones ved 17-tiden på minus 3,86 prosent, S&P 500 minus 4,39 og teknologindeksen Nasdaq minus 5,68 prosent.