Flere plasser er det fortsatt krevende å ta seg fram som fotgjenger i hovedstaden etter snøværet for en drøy uke siden. Kommunen sier det tar tid å rydde snøen.

– Vi har nok noen ukers arbeid før vi har kontroll på det mest prekære, sier seksjonssjef i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum, til NRK.

For halvannen uke siden kom det store mengder snø i Oslo. Det sliter fortsatt brøytemannskapene med.

– Oslo er en stor by. Vi har et stort veinett. Det er også en begrensning på deponikapasiteten, fortsetter Hjertum.

Den lave deponikapasiteten gjør at ting tar ekstra lang tid. Nå er det kun én endestasjon for snøen i byen. Det er snølekteren Terje som smelter og renser snøen, før vannet slipper ut i Oslofjorden. Den har ikke ubegrenset med kapasitet.

Neste vinter blir det bedre, lover Bymiljøetatens mann.

– Nå jobber vi med å lage et nytt renseanlegg på Åsland. Da kan en del av snøen som vi må fjerne fra boligveiene, kjøres til Åsland og ikke til Terje. Da får vi bedre kapasitet, sier han.

Selv om de visste at utbedringene av Otta bru kunne endre is- og vannforholdene i elva, stanset Bane Nor overvåkingen av bevegelsene i brua i fjor sommer.

Reparasjonen av pilarene på jernbanebrua i Otta sentrum ble avsluttet i mars i fjor etter at den ble påført omfattende skader under uværet Hans i 2023. Etter uværet ble det montert sensorovervåking på brua, men den ble avsluttet i fjor sommer, bare et par måneder etter utbedringene, opplyser Bane Nor.

– Sensorovervåkingen viste stabile målinger under hele perioden, og vi sluttet å overvåke etter at vi hadde utført tiltakene og målingene fortsatte å være stabile, skriver seniorrådgiver Kirsten McDonagh i Bane Nor til Teknisk Ukeblad.

Da beboere i området varslet om erosjon ved landkaret i januar, var det ingen overvåking av brua, skriver Teknisk Ukeblad.

Landkarene var ikke blitt gjenstand for noen utbedring eller forsterkning selv om de øvrige tiltakene ville kunne endre vannstrømmer og kreftene på bruelementene, går det fram av analyser som ble utført av konsulentfirmaet Rambøll og av Bane Nor selv.

Jernbanebrua over elva Otta har vært stengt siden 22. januar etter at isdannelser og høy vannstand har ført til at et av bruas landkar har flyttet seg opptil 15 centimeter. Det ble først varslet at Dovrebanen måtte holde stengt fram til 5. februar, men dette er siden blitt forlenget til midten av april.

SJ Norge er selskapet som kjører passasjertog på Dovrebanen. Selskapet har varslet at stengingen fører til store ekstrautgifter.

Ukraina har mistet 45.100 soldater på slagmarken siden den russiske fullskalainvasjonen for nesten tre år siden, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Han legger til at 390.000 soldater har blitt såret i strid. Tallene kan ikke verifiseres uavhengig. Både Ukraina og Russland melder daglig om fiendens tap, men de kommer sjelden med tall på egne falne.

Zelenskyj har imidlertid kommet med tall flere ganger tidligere. For to måneder siden sa han at 43.000 soldater var drept og 370.000 såret.

Man regner med at begge parter i krigen underdriver egne tap og overdriver fiendens. Vestlige etterretningstjenester anslår at opptil 100.000 ukrainske soldater er drept og mer enn dobbelt så mange på russisk side. I tillegg har tusenvis av sivile blitt drept, de fleste på ukrainsk side.

Flertallet på Stortinget ønsker å stoppe elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya, men planene kan bli forpurret av den utmeldte Frp-representanten Christian Tybring-Gjedde.

Tirsdag kom det flere forslag på Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, som planlegges drevet med strøm fra land. Men forslagene er avhengige av støtte fra Tybring-Gjedde, som nå møter som uavhengig representant etter å ha meldt seg ut av Frp.

Tybring-Gjedde forteller til Klassekampen at han gjerne vil stoppe elektrifiseringen, men at han ikke vil støtte noen løsninger som inkluderer karbonfangst og lagring (CCS) på anlegget.

Han kritiserer Equinor for å la seg presse av staten til å investere i prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige.

– Det er skummelt når selskaper med store overskudd fra kjernevirksomheten blir presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det fører til at overskudd sløses bort, sier Tybring-Gjedde.

SV, Venstre og MDG krever alle at Equinor må pålegges å finansiere CCS på Melkøya dersom elektrifiseringen stoppes.

– Vi kommer ikke til å støtte en løsning hvor man fortsetter med dagens gasskraftverk. Vi er nødt til å kutte utslippene, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

Også Venstre er tydelige på at utslippene må reduseres. MDG går lengre og vil stenge hele anlegget innen fem år, men sier de kan støtte CCS subsidiært.

Elektrifiseringen av Melkøya ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under forrige regjering. Nå har Senterpartiet snudd og støtter ikke lenger planene.

«Operasjon artsmangfold» ble onsdag iverksatt. Forsvarets miljøprosjekt innebærer å henge opp rundt 1000 fuglekasser rundt om i landet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen hang onsdag formiddag opp en fuglekasse på Akershus festning i Oslo.

Det var fuglekasse nummer 1 av totalt 1000 som Forsvaret skal henge opp over hele landet.

Det er en del av Forsvarets miljøprosjekt «Oppdrag artsmangfold», som skal legge til rette for små boliger for truede fuglearter i Norge.

Oslo universitetssykehus har meldt seg selv til Helsetilsynet etter at flere kreftpasienter som deltok i en studie, fikk alvorlige bivirkninger.

Den eksperimentelle behandlingen ble gitt til pasienter gjennom et samarbeid mellom Rikshospitalet og sykehus rundt omkring i landet, skriver Aftenposten.

Det var særlig en gruppe pasienter med tykk- og endetarmskreft som fikk cellegift rett inn i leveren gjennom en pumpe som ble operert inn, i tillegg til ordinær cellegift, som fikk bivirkninger i form av alvorlig diaré.

Langvarig diaré tapper kroppen for væske, og hos kreftpasienter kan det forverre tilstanden ytterligere og i noen tilfeller være livstruende.

Etter meldingene om bivirkningene ble studien satt på vent 17. september i fjor, før den ble stanset 24. september. Helsetilsynet og Legemiddelverket ble også varslet om at flere pasienter i studien var blitt uventet syke.

Oslo universitetssykehus svarer ikke på Aftenpostens spørsmål om saken. De viser i stedet til en faglig gjennomgang og en internrevisjon av studien, samt en melding på sykehusets intranett.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 94,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,71 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 43,3 øre høyere enn onsdag og 25,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,71 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,13 kroner høyere enn onsdag og 87,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,28 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,71 kroner, dekkes 87,1 øre.

Minsteprisen blir på 54,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 8,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn onsdag og 63,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 8,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,2 øre lavere enn onsdag og 76,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,07 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,8 øre lavere enn onsdag og 73,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 8,05 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,26 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 65,5 øre høyere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,26 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,53 kroner høyere enn onsdag og 1,52 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,96 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,26 kroner, dekkes 1,36 kroner.

Minsteprisen blir på 56,8 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,16 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,15 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 60,05 øre høyere enn onsdag og 47,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,15 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,45 kroner høyere enn onsdag og 1,31 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,83 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,15 kroner, dekkes 1,26 kroner.

Minsteprisen blir på 57,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.