Daværende statsepidemiolog Anders Tegnell fikk mye kritikk for Sveriges koronastrategi, som ikke var så streng som i andre land. Han forsvarer valgene i ny bok.
«Tanker etter en pandemi» er tittelen på Tegnells bok, der han skildrer sitt arbeid med pandemien og veivalgene som Sverige gjorde.
– Vi var ikke noen form for liberalt paradis. Vi var bare et samfunn som prøvde å finne gode måter å håndtere det på den mest effektive måten for oss, sier han.
Den tidligere statsepidemiologen håper boka kan bidra til at folk forstår hva som skjedde da Sverige og resten av verden ble rammet av et ukjent koronavirus.
Det nye koronaviruset spredtes raskt og uten at man ante hva konsekvensene ville bli. Mens andre land igangsatte omfattende nedstengninger og påbud om beskyttelse, skilte Sverige seg ut ved å velge mindre restriktive tiltak.
Noen av de strengeste grepene var å ikke tillate at eldre i omsorgshjem fikk besøk og å begrense antall personer som kunne være til stede på offentlige samlinger.
Sverige påla aldri innbyggerne å holde seg hjemme. Skoler ble heller ikke stengt, og det var aldri krav om å gå med munnbind. Strategien var basert på anbefalinger og at den enkelte tok ansvar for seg selv.
Tegnell fikk mye oppmerksomhet – både hyllest og kritikk – for Sveriges håndtering av koronapandemien.
I boka skriver han at mange oppfattet svenskenes tilnærming som passiv, noe han kaller en «misforståelse», men han innrømmer også at kommunikasjonen fra helsemyndighetene kunne vært bedre.
I boka er han ifølge NRK kritisk til at de norske myndighetene besluttet å stenge barneskolene for å hindre virusspredning. Tegnell skriver at han ble sjokkert da han hørte at Danmark og Norge valgte å stenge skolene.
«Danmark bestemte seg for å stenge skolene sine. Norge fulgte snart etter. Jeg syntes det var ekstremt at de gikk den veien så fort. Informasjonen vi hadde på det tidspunktet tydet ikke på at barn var motoren for smittespredning. De så ikke ut til å være smittet i særlig stor grad».
– Jeg er veldig fornøyd med at vi holdt skolene åpne. Det tror jeg var viktig for mange barn, sier Tegnell til NRK i dag.
– Jeg tror det var viktig for mange barn å ha en trygg hverdag å gå til.
I boka skriver han at han mente at folk var i stand til å passe på seg selv, og viser til at det var svært mange som fulgte de offentlige anbefalingene – uten tvang.
Mens han frontet Sveriges strategi, fikk han til tider hard kritikk, og han skriver at han ble overrasket over raseriet som ble rettet mot ham, inkludert drapstrusler.
Han hevder likevel at de hadde flertallet av svenskene i ryggen.
Under den første bølgen med covid-19 var Sverige et av landene som ble hardt rammet, og Tegnell sier det var en katastrofal situasjon. Ikke minst herjet smitten på aldershjem. Rundt 2780 døde med koronasykdom mellom 1. mars og 30. september 2020, ifølge offisiell statistikk.
Ifølge Tegnell jevnet effekten av strategien, smitte og dødsfall seg ut over tid.
Det er ulik praksis for å registrere koronadødsfall i Europa, men ifølge nettsiden « Our World in Data» har Sverige registrert at 24.998 personer har dødd med covid siden starten av pandemien og fram til november i år.
Samme oversikt viser at nabolandene Norge, Danmark og Finland har registrert henholdsvis 5732, 8824 og 10.208. Sverige har dermed hatt flere dødsfall knyttet til korona enn nabolandene til sammen.
I Sverige har rundt 237 innbyggere per 100.000 dødd med covid, mens tilsvarende tall for Finland, Danmark og Norge er 186, 150 og 105.
Sett i forhold til folkemengde ligger Sverige likevel bedre an enn snittet i Europa, med færre døde per 100.000 innbyggere.
Sverige var et av få land som aldri innførte påbud om ansiktsmaske eller munnbind. de nøyde seg med en anbefaling om bruk på offentlig transport under andre bølge av pandemien.
– Mange land i Asia hadde brukt masker på offentlig sted i flere tiår for å begrense smittespredning under influensasesongen. Men i all forskningen kunne jeg ikke finne noe bevis for at det utgjorde en forskjell til det bedre, skriver han.
Tegnell oppfordrer uansett myndigheter og organisasjoner til å gjøre opp status i etterkant av pandemien for å dra nytte av kunnskap og lære i fremtiden: «Hva skjedde, og hva gjorde vi?».
– Forhåpentligvis kan boka være en puslebit når man i framtiden vil forstå hva som skjedde i løpet av disse årene, og, kanskje enda viktigere, at den kan bidra til læring før neste pandemi, skrev Tegnell i en pressemelding om boka, som kom for salg fredag.
Epidemiologen anser en ny pandemi for å være uunngåelig og tror det sannsynligvis skjer «innen de neste tiårene».
Hvorvidt vi er godt nok forberedt neste gang, er «alltid vanskelig å vite».
– Jeg tror at vi er litt bedre forberedt enn vi var på denne. Men jeg tror også det gjenstår mye arbeid, sier han.