En tysk domstol har etterlyst en ukrainsk dykkerinstruktør som er mistenkt for sabotasje mot gassrørledningen Nord Stream i 2022. Mannen har flyktet til Ukraina, ifølge Polen.
Den 44 år gamle dykkeren ble sporet opp ved hjelp av en fotoboks, som fanget opp at bilen han reiste i, ble observert ikke langt fra der seilbåten «Andromeda» lå like før sabotasjen, melder svenske Expressen.
Tyske etterforskere mener at denne båten ble brukt under sabotasjen.
Ifølge Expressen er det snakk om en 44-åring. Han er bosatt i Polen, men er ukrainsk statsborger.
Ifølge de tyske avisene Die Zeit og Süddeutsche Zeitung ble etterlysningen sendt allerede i juni.
En ikke navngitt talsperson for den tyske regjeringen sier ifølge Reuters at etterforskningen av saken har høyeste prioritet, men at tyske myndigheter ikke kan komme med noen oppdateringer.
Etterforskningen av sabotasjen har ikke gått ut over Tysklands forhold til Ukraina, sier den samme regjeringstalspersonen.
En talsperson for polske myndigheter sier at det dreier seg om en mann som blir omtalt som «Volodymyr Z.». I tråd med polsk lov oppgis ikke etternavnet.
– Til syvende og sist ble ikke Volodymyr Z. pågrepet, fordi han i starten av juli krysset den polsk-ukrainske grensa, skriver talskvinnen Anna Adamiak på epost til Reuters.
To andre personer har også status som mistenkt, melder Expressen. De skal også være ukrainske statsborgere og erfarne dykkere.
Trioen antas å være del av en gruppe på fem personer som seilte ut i Østersjøen i båten.
Gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 ble ødelagt av flere eksplosjoner utenfor øya Bornholm i Østersjøen i september 2022. Gassrørledningene ble bygget for å frakte russisk gass fra Russland til Tyskland.
Prosjektet var kontroversielt, særlig etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar samme år.
Russland ga først USA, Storbritannia og Ukraina skylden for eksplosjonene, som i stor grad kuttet den russiske gassforbindelsen til det europeiske markedet. Landene har nektet for å være involvert.
Saken ble etterforsket av Tyskland, Danmark og Sverige, og svenske myndigheter fant spor av eksplosiver på flere objekter som ble hentet fra åstedet. De svenske og danske etterforskningene ble henlagt i februar, uten at noen mistenkte ble navngitt.
En hunnulv som har oppholdt seg i tettbebygd område i Sörmland vest for Stockholm, er felt, opplyser svenske myndigheter.
Ulvetispa ble felt av et jaktlag søndag, melder Sveriges Radio.
Skadefellingen ble innført i oktober etter at en ulv gjentatte ganger hadde angrepet buskap.
Ulven har oppholdt seg i tettbebygd område og har blant annet tatt livet av flere sauer og en geit.
Tidligere i høst stengte en skole i Malmköping i Sörmland friluftsaktiviteter etter at det ble observert ulv i nærheten av skolen.
Den nye slankemedisinen Mounjaro vil være tilgjengelig i norske apotek fra slutten av uka.
Medisinen vil i utgangspunktet være på hvit resept. Pasienten må altså selv dekke kostnadene for medisinen.
Slankesprøyten fra det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly er utviklet i kjølvannet av suksessen med legemidlene Ozempic og Wegovy.
Det amerikanske selskapet har lenge jobbet med å utvikle et konkurrerende produkt, og tidligere i år ble Mounjaro godkjent for bruk i Norge, skriver Nettavisen som omtalte saken først.
Medisinen er godkjent i Norge for både diabetes type 2 og fedme fra fredag 1. november. I første omgang blir dosene 2,5 mg og 5 mg tilgjengelig i apotek, opplyser selskapet i en pressemelding.
Sprøytene skal gis som ukentlig injeksjon. Høyere doser blir trolig tilgjengelig neste år.
Oslo Børs åpner uka med nedgang. Etter få minutters handel mandag var hovedindeksen ned rundt 1 prosent. Også oljeprisen faller.
Nedgangen i oljeprisen kommer etter Israels angrep på Iran i helgen. Et fat nordsjøolje omsettes mandag morgen for rundt 72,40 dollar. Det er en nedgang på hele over 4 prosent siden midnatt.
Blant de mest omsatte selskapene er en rekke olje- og energiselskaper. Equinor har gått ned 3,3 prosent, mens Yara er ned 1 prosent og Aker BP er ned 2,8 prosent.
Det er oppdaget enda et smittetilfelle av m-kopper i Oslo. Totalt er det nå registrert fire smittede.
Det bekrefter fagdirektør for overvåking ved FHI Preben Aavitsland til NRK.
I forrige uke ble det registrert tre tilfeller i hovedstaden.
– Alle disse tilfellene stammer fra samme miljø, sier Aavitsland.
SLM Oslo, en fetisjklubb, informerte nylig gjester om at en deltaker har fått påvist viruset.
Oslo kommune gir vaksiner på sitt vaksinesenter i Nydalen og testing er tilgjengelig hos fastlege, Olafiaklinikken og sykehus.
Folk som jobber i helse- og omsorg og solkraft kan fra neste år kan spe på kompetansen sin med ekstra utdanning som betales av det offentlige.
Fra 2025 til 2027 kan ansatte i til sammen fem bransjer få tilbud om korte og relevante videreutdanninger. I tillegg til at helse- og omsorg og solkraft omfattes, videreføres lignende program for industri- og byggnæringen i tre nye år.
Regjeringen har i sitt statsbudsjett foreslått å øke tilskuddsordningen med 15 millioner kroner.
– Mangel på kompetent arbeidskraft kan ikke bare løses ved å utdanne flere. Kompetansepåfyll til dem som allerede er i jobb, er minst like viktig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Bransjeprogram er en tilskuddsordning der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke kompetansepåfyll i utvalgte bransjer. Opplæringstilbudet skal kunne gjennomføres i kombinasjon med jobb.
Fire biler var involvert i en kjedekollisjon på riksvei 159 i Lørenskog mandag morgen. Kjedekollisjonen skapte lange køer inn mot Oslo i morgenrushet.
Kjedekollisjonen skjedde ved Robsrudkrysset i Lørenskog, meldte Øst politidistrikt klokken 7.39 mandag morgen.
I en oppdatering et kvarters tid senere skrev politiet at køen strakte seg helt tilbake til Rælingstunnelen, som er rundt 6 kilometer fra Robsrudkrysset.
Litt over klokken 8 melder imidlertid politiet at veien er ryddet og at køen vil løse seg opp.
Det er ikke meldt om personskader i forbindelse med ulykken.
På én uke slipper Europas superrikinger ut like mye klimagass som én enkelt person i et av fattigste land gjennom et helt liv, ifølge en ny rapport fra Oxfam.
– De superrike i Europa behandler planeten vår som sin personlige lekeplass, sier Oxfam-rådgiver Chiara Putaturo.
I en rapport publisert mandag fokuserer Oxfam på hvordan man kan finansiere prosjekter for å begrense klimaendringer i utviklingsland. Fokus må rettes mot de superrike, mener Oxfam, som tar til orde for rikingskatt og høyere skattlegging av eiendeler som privatfly og superyachter.
Oxfam mener rapporten viser hvordan de superrike i Europa forverrer klimaendring på bekostning av folk i de fattigste delene av verden.
– De skitne investeringene deres, privatflyene deres og yachtene deres er ikke bare symboler på overflod – de fyrer opp under ulikhet, sult og til og med død, sier Putaturo.
– De superrike, ikke vanlige europeere, må ta regningen for klimafotavtrykket, legger Putaturo til.
Ifølge Oxfam står en «ultra-rik europeer» med sin yacht for et utslipp som i gjennomsnitt er det samme som det en vanlig person i Europa står for i 585 år.
Nesten 40 prosent av milliardærenes investeringer som Oxfam har analysert, var foretatt i industrier som gruvedrift, olje og shipping.
De totale investeringsutslippene fra 36 av EUs rikeste milliardærer tilsvarer det årlige utslippet fra over 4,5 millioner europeere, ifølge Oxfam.
Det kan bli harde dragkamper når forhandlere fra EU og Norge mandag setter seg til bordet for å forhandle om fiskekvoter for neste år.
Fiskekrangelen mellom EU og Norge har blitt så betent at den nylig ble løftet til høyeste nivå.
I starten av oktober dro utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Brussel i ens ærend for et møte med visepresident i EU-kommisjonen Maros Sefcovic om saken.
Hensikten var å dempe gemyttene i forkant av fiskeforhandlingene som nå står for døra.
Men at også årets forhandlinger blir harde, er Sveriges fiskeriminister Peter Kullgren ikke i tvil om.
Norge har blitt for rigide, mener han.
– Det har jo vært anstrengte forhandlinger i flere år nå. Vi kan konstatere at også årets forhandlinger blir harde. Dessverre, sa han til NTB da EU-landene spikret sin forhandlingsposisjon i september.
Der børstet EU støv av en regulering fra 2012 der det heter at land som «praktiserer ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse kan bli møtt av EU-sanksjoner, inkludert importforbud».
I klartekst betyr at EU truer med å ramme norsk sjømateksport til EU. Det skal være første gang siden 1994 at EU gjør en direkte kobling mellom kvoter og markedsadgang.
Forhandlingene går langs ulike spor og vil pågå i hele november. Målet er å bli ferdig før årsskiftet slik at avtalene kan tre i kraft 1. januar neste år.
Først ut er forhandlingene om kvotebytte mellom EU og Norge. Norge er forpliktet til å tilby 4 prosent av torskekvoten, eller om lag 10 000 tonn, til EU.
Men etter at UK forlot unionen i 2020 og tok med seg de mest fiskerike farvannene utenfor kontinentet, har ikke EU hatt nok fisk til å «betale» for hele kvoten.
Det har skapt frustrasjon blant EU-fiskere.
Også krangelen om kvoter i Nordøst-Atlanteren har skapt irritasjon. I juni stilte samtlige EU-land seg bak en særdeles kraftig fiskekritikk av Norge.
– Ministerrådet beklager mangelen på framgang de siste årene når det gjelder den felles fiskeforvaltningen i Nordøst-Atlanteren, og mangelen på samarbeid fra Norge i fiskekommisjonen for dette området, heter det i uttalelsen.
«Beklager» er et sterkt ord i EU-sammenheng.
I en kommentar til NTB sier en talsperson for EU-kommisjonen at EU i forhandlingene vil kreve en «helhetlig delingsavtale» for alle bestander i de internasjonale havområdene.
– Avtalen må gjelde alle fiskeslag for å få en slutt på overfiske og sikre en bærekraftig forvaltning av disse viktige bestandene, sier talspersonen.
En av årsakene til kritikken er at Norge har bevilget seg selv store kvoter av blant annet makrell i Nordøst-Atlanteren.
Fordelingen av makrellkvoter bestemmes i de såkalte kyststatsforhandlingene mellom EU, Norge, Storbritannia, Island, Færøyene og Grønland.
Men de siste ti årene har det ikke vært mulig å komme fram til en avtale. Derfor har Norge, Storbritannia og Færøyene ensidig bestemt hvor store kvoter de skal ha.
Da har det blitt lite igjen til EU.
Natt til søndag mistet 14 sjåfører førerkortet på Romerike etter et organisert biltreff, der én bil ble målt til 234 km/t i en 90-sone på E6. Nå ønsker Trygg Trafikk å innføre elektroniske fartssperrer på nye biler.
– Råkjørerne må stoppes. Det er fryktelig fort, og man setter både eget og andres liv i fare. Det er utrolig egoistisk og livsfarlig, sier pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk til NRK.
Organisasjonen mener fartssperrer vil ha stor effekt på antall trafikkdrepte og skadede, men innrømmer at det krever politisk vilje og støtte fra bilprodusentene.
– Vi ser små steg i riktig retning, men over tid håper vi å se mer vilje til dette, sier Steen.
Naf er skeptiske til forslaget. Kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal peker på at det i enkelte situasjoner kan være nødvendig å kjøre fortere enn fartsgrensen, for eksempel for å gi plass til utrykningskjøretøy.
– Det er også lite sannsynlig at det vil hjelpe mot den type råkjøring vi så på Romerike. De som kjører slik, vil trolig finne måter å deaktivere fartssperren på. Dessuten følger det store flertallet av bilførere fartsgrensene, sier Sødal.
Oljeprisene faller i morgenhandelen i Asia mandag etter Israels begrensede angrep mot Iran i helgen.
Nordsjøoljen ble omsatt for 72,97 dollar fatet i morgenhandelen i Asia mandag. Det er en nedgang på 4,05 prosent.
Et fat amerikansk lettolje kostet 68,77 dollar, en nedgang på 4,19 prosent.
– Israels angrep, som unngikk energianlegg, har dempet frykten for en fullskalakonflikt med Iran, sier analytiker Stephen Innes i SPI Asset Management.
– Irans svar er enda mer talende. Landet toner ned betydningen av angrepet og sender signaler om at landets advarsler kan ha hindret en mer aggressiv handling fra Israel, sier han videre, og tegner et bilde av muligheten for fortsatt prisnedgang på olje de neste dagene, muligens så langt ned som til 60 dollar fatet.