PST-sjefen sier til NTB at fangeutvekslingssaken viser at russiske etterretningstjenester er aktive i Norge, og at Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet torsdag ettermiddag at Mikhail Mikusjin som ble arrestert og siktet for spionasje i Tromsø i oktober 2022, var en del av den store fangeutvekslingen mellom Russland og flere vestlige land.
I alt blir 16 menneskerettsaktivister og journalister utvekslet mot åtte russere. Sjef Beate Gangås i Politiets sikkerhetstjeneste sier løsningen er det nærmeste vi vil komme en innrømmelse fra Russland i de norske spionsaken.
– Løsningen på saken er det nærmeste man kommer en innrømmelse fra Russlands side om at Mikusjin er russisk borger og etterretningsoffiser på jobb i Norge, noe PST også mener at vi har avdekket gjennom vår etterforskning, sier hun i en uttalelse til NTB.
Hun sier videre at PST som sikkerhetstjeneste er tilfreds med denne løsningen, som er et resultat av det nære og gode internasjonale sikkerhets- og etterretningssamarbeidet.
– Dette samarbeidet er avgjørende for at vi får tilgang til informasjon om trusler mot Norge, slik at de kan avverges. Saken viser også viktigheten og verdien av PSTs arbeid med å forebygge, motvirke og etterforske russisk etterretning i Norge. Det er viktig for vår nasjonale sikkerhet.
Gangås sier at PST ikke kan kommentere spørsmål knyttet til planlegging og gjennomføring av utvekslingen.
Color Lines avganger med Superspeed-ferjene til og fra Kristiansand og Larvik torsdag er innstilt, melder Fædrelandsvennen.
Avisa skriver at det torsdag i Skagerrak vil blåse opp til sterk kuling fra sørvest med vindkast på 24 meter per sekund, ifølge Meteorologisk institutt.
Avgangene fra Larvik og Kristiansand klokka 8 er innstilt.
Også i Hirtshals i Danmark vil vindkastene være kraftige, og avgangene fra Hirtshals til Larvik og Kristiansand torsdag ettermiddag er også kansellert.
Også fredag meldes det om kraftig vind, men det er foreløpig ingen kanselleringer.
Microsoft forbedret resultatet med 11 prosent og endte med et overskudd på 24,7 milliarder dollar i forrige kvartal. Det var bedre enn markedet hadde ventet.
Per aksje gir det et overskudd på 3,30 dollar, mens analytikerne hadde ventet et resultat på 3,10 dollar per aksje.
Omsetningen endte på 65,6 milliarder dollar – snaut 720 milliarder kroner – i månedene juli til september, som er første kvartal i 2025 i IT-gigantens forskjøvede regnskapsår.
Det er 16 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og også omsetningen overgikk analytikernes forventninger. De hadde peilet seg inn på 64,6 milliarder dollar.
Microsoft rapporterer ikke inntektene fra kunstig intelligens (KI) separat, men selskapet sier de har implementert denne teknologien og KI-assistenten Copilot i alle sine forretningsområder, ikke minst i skytjenesten Azure.
Meta, som blant annet eier Facebook og Instagram, presenterte et overskudd på 6,03 dollar per aksje onsdag, bedre enn forventningene i markedet.
Analytikernes prognoser lå i gjennomsnitt på et overskudd på 5,25 dollar per aksje.
Omsetningen for sosiale medier-giganten årets tredje kvartal ble 40,6 milliarder dollar, som tilsvarer rundt 445 milliard kroner med dagens kurs. Det er marginalt høyere enn markedets prognose på 40,3 milliarder dollar i omsetning.
Selskapet varslet også at de venter et sterkt annonsesalg i forbindelse med julen, og at de derfor venter at omsetningen også i fjerde kvartal blir høyere enn markedet forventer.
Likevel falt Meta-aksjen med 2,5 prosent i ettermarkedshandelen etter at tallene ble lagt fram.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller Nord-Koreas innblanding i krigen i Ukraina en «uprovosert og aggressiv handling» og «en svært alvorlig utvikling».
Uttalelsen fra utenriksministeren kommer i forbindelse med at de nordkoreanske soldatene som har kommet til Russland, ble tatt opp i et møte i FNs sikkerhetsråd onsdag.
– Det er en svært alvorlig utvikling at flere tusen nordkoreanske soldater nå befinner seg i Russland, og at mange av dem skal være på vei for å kjempe på Russlands side i den ulovlige angrepskrigen mot Ukraina, sier Eide i en uttalelse.
– Nord-Koreas involvering i krigen er en uprovosert og aggressiv handling. At Russland nå setter soldater fra et tredjeland inn i krigen mot Ukraina utgjør en alvorlig opptrapping som ytterligere undergraver europeisk sikkerhet, fortsetter han.
Han sier Russland med dette viser tydelige at de ikke søker fred, men destabilisering og ødeleggelse.
Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia sier imidlertid at meldingene om de nordkoreanske soldatene er blank løgn.
Tettere militært samarbeid mellom Russland og Nord-Korea gjør også situasjonen på den koreanske halvøya mer uforutsigbar, mener Eide.
– Det har i lang tid vært kjent at Nord-Korea forsyner Russland med missiler og tilhørende materiell. Dette er klare brudd på sanksjonsregimet FNs sikkerhetsråd har vedtatt mot Nord-Korea, og som Russland selv var med på å etablere.
Utenriksministeren sier det er høyst relevant at Sikkerhetsrådet tar opp spørsmålet, men forventer samtidig at Russland vil blokkere alle forsøk på reaksjon fra rådets side.
FN-ambassadør Nebenzia avviser overfor Sikkerhetsrådet at samarbeidet med Nord-Korea er i strid med folkeretten.
– Jeg vil understreke at samarbeidet, både militært og på andre områder, er i tråd med folkeretten. Det er ikke rettet mot noe tredjeland, sier han
Det tyske bilkonsernet Volkswagen sier de har bedt de ansatte gå ned 10 prosent i lønn. Fagforeningen frykter nedleggelse av flere fabrikker.
I en uttalelse avviser VWs forhandlingsleder Arne Meiswinkel fagforeningenes krav om høyere lønn. Han sier selskapet heller ser et lønnskutt på 10 prosent som en brekkstang for å sikre videre investeringer i fremtiden for «fortsatt å være konkurransedyktige og dermed sikre arbeidsplasser».
Selskapet vil også kutte i noen av spesialordningen til de ansatte, sier Meiswinkel etter sju timer med samtaler ved hovedkvarteret i tyske Wolfsburg. Likevel vil selskapet fortsatt være en attraktiv arbeidsgiver, mener han.
Thorsten Gröger, som forhandler for fagforeningen IG Metall, beskriver selskapets krav som en uakseptabel «giftliste» og «frekk grafsing i de ansattes lommer».
Han legger til at ledelsens uttalte mål om å beskytte arbeidsplasser og fabrikker gjør at et brudd i samtalene har blitt unngått så langt. VW nevnte ikke oppsigelser eller nedleggelser i sin uttalelse, men ifølge IG Metall er dette fortsatt på bordet.
21. januar blir det flere krav til tollklarering for varer i transitt gjennom EU-land. Det kan føre til problemer for godstrafikken mellom Sør- og Nord-Norge.
Det fraktes 25 millioner tonn gods mellom landsdelene gjennom Sverige hvert år, skriver NRK.
I dag må alle slike forsendelser ha et eget tollnummer, og samtlige togvogner må være plombert på ferden gjennom Sverige. I januar 2025 innfører det svenske Tullverket krav om varebeskrivelse med tolltariffnummer for hver enkelt vare, i tråd med tolldirektivet som ble vedtatt av EU i desember 2019.
Det er ikke lett for bransjen. Og det kan føre til problemer for godstrafikken.
– Vi står overfor en massiv overføring av gods fra bane til vei for varer til Nord-Norge. Dette vil gå utover vareleveringen og postleveringen i Nord-Norge. Alt av transportkostnader vil øke, og forbrukerne i Nord-Norge må ta regningen, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport.
Norske tollmyndigheter har kontakt med svenske myndigheter om saken, men er foreløpig ikke enige om en løsning.
Flere pasienter er ikke blitt satt på ventelister slik de skal på grunn av en feil i Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal.
Fredag i forrige uke ble det oppdaget en feil i Helseplattformen som har ført til at Helse Møre og Romsdal ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over en gruppe på 291 pasienter.
På grunn av feilen med de interne henvisningene i sykehusene, har flere av disse pasientene ikke blitt satt opp på ventelister for videre oppfølging, skriver Helseplattformen i en pressemelding.
Konstituert administrerende direktør Siri Berg beklager feilen. Kartleggingsarbeidet knyttet til hver enkelt pasient er i gang, og systemet for overvåking ble forbedret for å fange opp eventuelle nye feil samme dag.
– Det er iverksatt tiltak for å hindre at tilsvarende feil kan skje i Helse nord-Trøndelag som skal ta i bruk Helseplattformen 9. november i år, skriver de.
Innføringsleder Henrik Erdal i Helse Møre og Romsdal beklager også at feilen har rammet pasienter som venter på oppfølging hos dem. Han legger til at det er for tidlig å si om feilen medfører negative konsekvenser for hver enkelt pasient. Helseforetaket skal kontakte de berørte fortløpende.
Statsforvalteren er varslet om avviket.
Det skandaleombruste journalsystemet Helseplattformen fikk i forrige uke sterk kritikk av Riksrevisjonen for å ha satt pasientsikkerheten i fare i Helse Midt-Norge. Frp-leder Sylvi Listhaug sier blekket ikke engang rakk å bli tørt før den nye feilen dukket opp.
– Det verste med feilen er at lignende feil med pasienter som har forsvunnet fra ventelister er avdekket tidligere. Da må en stille spørsmålet hvordan pasientene kan stole på journalsystemet, sier Listhaug.
Hun sier regjeringen og Høyre må vurdere Frps forslag om å stanse videre utrulling og vurdere alternative løsninger.
– Det er på tide å innse at det ikke er innføringen som er problemet, men selve Helseplattformen. Nå må helseministeren gripe inn, og pålegge Helse Midt Norge å vurdere andre alternative løsninger, sier Frp-lederen.
Politikere i den russiske regionen Vologda vil innskrenke alkoholsalget til bare to timer per dag i håp om å få bukt med en «forferdelig» dødsstatistikk.
Guvernør Georgij Filimonov sier 71 prosent av dødsfallene blant menn i arbeidsfør alder er alkoholrelatert, inkludert skrumplever og hjerteproblemer.
– I løpet av ett år har antall tilfeller av alkoholisme økt med 30 prosent. Dette er et forferdelig bilde, sa Filimonov i et åtte minutter langt innlegg på Telegram. Han sier lovforslaget om begrensninger i alkoholsalget er et hastetiltak for folkehelsen i regionen, som ligger nord for Moskva.
– Vi kan ikke bare stå og se på at våre landsmenn dør. Dersom befolkningen dør ut, som i en krig, hvem skal erstatte dem, spør han i innlegget.
Lovforslaget, som nå er til behandling hos regionens folkevalgte, går ut på at butikker kun skal få selge alkohol mellom klokken 12 og 14 på hverdager. Salgstidene i helger og høytider blir ikke berørt.
Dersom forslaget blir vedtatt, trer de nye bestemmelsene i kraft 1. mars neste år. Alkoholforbruket i Russland har tradisjonelt vært blant det høstere i Europa, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon. Både russiske og sovjetiske ledere har hatt begrenset suksess med tidligere forsøk på å endre folks drikkevaner.
Folketall og demokrati er blitt viktige temaer i Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Forrige uke ble det kjent at fødselstallene er på det laveste nivået på et kvart århundre. Ifølge offisiell statistikk viste en forventet levealder på 73,1 år i fjor, mens den for EU-borgere ligger på 81,5 år.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunngjorde under et besøk i den ukrainske havnebyen Odesa at Norge øker støtten til det ukrainske luftforsvaret.
Milliardtilskuddet gjøres gjennom den amerikanske Jumpstart-mekanismen. Regjeringen vil legge fram saken formelt for Stortinget senere i høst.
Norge skal donere seks F-16 i løpet av 2024 og 2025 og har bidratt til opplæringen av ukrainske piloter og støttepersonell i Danmark.
– Et fungerende luftforsvar forutsetter også våpen og at flyene blir vedlikeholdt. Det er blant annet behov for finansiering av drift og vedlikehold av de donerte flyene. Både piloter og bakkemannskap må trenes og utdannes, slik vi har bidratt til i Danmark, og et helt system for understøttelse må på plass. Dette vil Norge bidra til, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.
Han besøkte den ukrainske havnebyen Odesa 29.–30. oktober, hvor han gjennomførte møter med den ukrainske forsvarsministeren Rustem Umerov og den ukrainske viseministeren for strategisk industri, Anna Gvozdiar.
På agendaen sto den videre støtten til Ukraina, og muligheter for støtte til ukrainsk forsvarsindustri. Gram besøkte også forsvarsindustribedrifter i Odesa.
Bergingen av det havarerte toget som ligger på oversiden av E6, tar lenger tid enn først antatt, ifølge Vegvesenet. Planen er å åpne E6 i Hemnes mandag.
Det kommer en ny vurdering av når E6 kan gjenåpnes søndag klokken 14, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
Det var torsdag i forrige uke at et tog på Nordlandsbanen sporet av etter å ha kjørt inn i et steinras i Hemnes.
Siden da har både togstrekningen og E6, som går nedenfor togskinnene, vært stengt.
Vegvesenet skriver at det er arbeidet med å sikre fjellet som tar lenger tid enn ventet, og at dette gjør at åpningen av E6 forbi skadestedet også blir utsatt.
Trafikantene oppfordres til å bruke riksvei 73 via Hattfjelldal og E12 gjennom Sverige som omkjøringsveier.
Bane Nor bekrefter til NTB at arbeidet har tatt mer tid enn ventet, blant annet på grunn av dårlig vær i området.
– Det er gjennomført rensking av fjell og tatt bort en del ting på oversiden av sporet. Nå venter vi på å få tillatelse av geolog til å gå videre, sier pressevakt Gunnar Børseth i Bane Nor til NTB.
Når de har fått tillatelse, skal det settes opp kraner for å løfte toget vekk.
– Det er lokomotivet og to vogner som ligger i skråningen ned mot E6 som må fjernes før veien kan åpne. Vi kan ikke si noe per dags dato om når det blir, sier Børseth.
I tillegg står det noen vogner på skinnene som det ikke er fare for at skal falle ned mot E6.
– Veien vil nok kunne åpne før hele toget er fjernet, sier Børseth.
I tillegg til fjerningen av togene må Bane Nor forsikre seg om at skinnegangen kan kjøres på før togtrafikken kan settes i gang.
– Vi har en del etterarbeid som må gjøres før togene kan gå igjen, sier Børseth.