All fisking av sjølaks i Finnmark må stanses, mener Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det vekker sterke reaksjoner.

Rådet har jobbet på oppdrag fra Miljødirektoratet og kommer med anbefalingen i en ny rapport om lakseforvaltning og beskatning for sjølaksefisket.

Det har vært en negativ utvikling for villaksen i flere elver i Troms og Finnmark de senere årene, og situasjonen i Tanaelva har blitt kritisk, heter det i en pressemelding.

– Verken fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden eller Indre Varangerfjord bør åpnes for fiske. Det samme gjelder kystområdene i Finnmark, skriver leder Torbjørn Forseth i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Sterkt truet

Tana er blant verdens største laksevassdrag, og er i en synkende utvikling hvor ingen av de 20 vurderte delbestandene hadde noe høstbart overskudd eller nådde sine gytebestandsmål de siste to årene.

Rådet vurderer derfor laksen i Tanavassdraget som sterkt truet, og er svært bekymret for det kritisk lave innsiget i 2024, og mener det er stor risiko for enda lavere innsig i 2025. Flere av bestandene har nå så få hunnfisk at de kan gå tapt om det ikke snart kommer flere laks tilbake.

Det totale antallet laks som kom tilbake til hele Tanavassdraget har blitt redusert fra omtrent 120.000 laks i 2001 og 2002 til bare i overkant av 9000 i 2024. Fisket har vært stengt siden 2021. Laks fra Tanavassdraget fiskes i sjølaksefisket i hele Finnmark, og rådene for Tanavassdraget blir derfor styrende for sjølaksefiske i hele fylket.

Frykter for sjøsamisk kultur

Leder Inge Arne Eriksen i fiskeriorganisasjonen Bivdu er ikke enige i konklusjonene fra rådet. Han frykter at hvis sjølaksefisket blir forbudt, vil en stor del av den sjøsamiske kulturen også forsvinne.

– Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag som skulle tilsi at man skal stenge hele Finnmark for sjølaksefiske, sier han til Nordlys.

Det er Miljødirektoratet som fastsetter de endelige fiskereguleringene for sjølaksefisket i Finnmark.

Ukraina har mistet 45.100 soldater på slagmarken siden den russiske fullskalainvasjonen for nesten tre år siden, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Han legger til at 390.000 soldater har blitt såret i strid. Tallene kan ikke verifiseres uavhengig. Både Ukraina og Russland melder daglig om fiendens tap, men de kommer sjelden med tall på egne falne.

Zelenskyj har imidlertid kommet med tall flere ganger tidligere. For to måneder siden sa han at 43.000 soldater var drept og 370.000 såret.

Man regner med at begge parter i krigen underdriver egne tap og overdriver fiendens. Vestlige etterretningstjenester anslår at opptil 100.000 ukrainske soldater er drept og mer enn dobbelt så mange på russisk side. I tillegg har tusenvis av sivile blitt drept, de fleste på ukrainsk side.

Flertallet på Stortinget ønsker å stoppe elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya, men planene kan bli forpurret av den utmeldte Frp-representanten Christian Tybring-Gjedde.

Tirsdag kom det flere forslag på Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, som planlegges drevet med strøm fra land. Men forslagene er avhengige av støtte fra Tybring-Gjedde, som nå møter som uavhengig representant etter å ha meldt seg ut av Frp.

Tybring-Gjedde forteller til Klassekampen at han gjerne vil stoppe elektrifiseringen, men at han ikke vil støtte noen løsninger som inkluderer karbonfangst og lagring (CCS) på anlegget.

Han kritiserer Equinor for å la seg presse av staten til å investere i prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige.

– Det er skummelt når selskaper med store overskudd fra kjernevirksomheten blir presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det fører til at overskudd sløses bort, sier Tybring-Gjedde.

SV, Venstre og MDG krever alle at Equinor må pålegges å finansiere CCS på Melkøya dersom elektrifiseringen stoppes.

– Vi kommer ikke til å støtte en løsning hvor man fortsetter med dagens gasskraftverk. Vi er nødt til å kutte utslippene, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

Også Venstre er tydelige på at utslippene må reduseres. MDG går lengre og vil stenge hele anlegget innen fem år, men sier de kan støtte CCS subsidiært.

Elektrifiseringen av Melkøya ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under forrige regjering. Nå har Senterpartiet snudd og støtter ikke lenger planene.

«Operasjon artsmangfold» ble onsdag iverksatt. Forsvarets miljøprosjekt innebærer å henge opp rundt 1000 fuglekasser rundt om i landet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen hang onsdag formiddag opp en fuglekasse på Akershus festning i Oslo.

Det var fuglekasse nummer 1 av totalt 1000 som Forsvaret skal henge opp over hele landet.

Det er en del av Forsvarets miljøprosjekt «Oppdrag artsmangfold», som skal legge til rette for små boliger for truede fuglearter i Norge.

Oslo universitetssykehus har meldt seg selv til Helsetilsynet etter at flere kreftpasienter som deltok i en studie, fikk alvorlige bivirkninger.

Den eksperimentelle behandlingen ble gitt til pasienter gjennom et samarbeid mellom Rikshospitalet og sykehus rundt omkring i landet, skriver Aftenposten.

Det var særlig en gruppe pasienter med tykk- og endetarmskreft som fikk cellegift rett inn i leveren gjennom en pumpe som ble operert inn, i tillegg til ordinær cellegift, som fikk bivirkninger i form av alvorlig diaré.

Langvarig diaré tapper kroppen for væske, og hos kreftpasienter kan det forverre tilstanden ytterligere og i noen tilfeller være livstruende.

Etter meldingene om bivirkningene ble studien satt på vent 17. september i fjor, før den ble stanset 24. september. Helsetilsynet og Legemiddelverket ble også varslet om at flere pasienter i studien var blitt uventet syke.

Oslo universitetssykehus svarer ikke på Aftenpostens spørsmål om saken. De viser i stedet til en faglig gjennomgang og en internrevisjon av studien, samt en melding på sykehusets intranett.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 94,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,71 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 43,3 øre høyere enn onsdag og 25,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,71 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,13 kroner høyere enn onsdag og 87,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,28 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,71 kroner, dekkes 87,1 øre.

Minsteprisen blir på 54,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 8,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn onsdag og 63,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 8,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,2 øre lavere enn onsdag og 76,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,07 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,8 øre lavere enn onsdag og 73,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 8,05 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,26 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 65,5 øre høyere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,26 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,53 kroner høyere enn onsdag og 1,52 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,96 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,26 kroner, dekkes 1,36 kroner.

Minsteprisen blir på 56,8 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,16 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,15 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 60,05 øre høyere enn onsdag og 47,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,15 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,45 kroner høyere enn onsdag og 1,31 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,83 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,15 kroner, dekkes 1,26 kroner.

Minsteprisen blir på 57,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,26 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,15 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 11,1 øre, i Nord-Norge blir den 8,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,71 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 4,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 56,8 øre, Midt-Norge 8,05 øre og Vest-Norge 54,3 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 73,2 øre per kWh og 4,01 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 84,7 øre per kWh og 39,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.