Redningsmannskaper har startet nedstigningen med en mann og en kvinne som siden torsdag vært skårfast på toppen av Store Skagastølstind i Luster.
Turen ned fra fjellet har startet for de to skårfaste, melder politiet ved 13-tiden. Det er fremdeles ikke flyvær, så de må gå og rappellere ned første del. Det blir væravhengig hvor langt de må gå, heter det.
De tre klatrerne fra fjellredningsgruppen nådde toppen klokken 12.18 og fikk kontakt med de to. De var våkne og ved bevissthet, men kalde og nedkjølt, opplyste Vest politidistrikt.
– Det blir nå gitt pasientbehandling på stedet og lagt en plan for hvordan man skal få dem ned igjen, skriver politiet. Det er en 58 år gammel kvinne og en 60 år gammel mann som sitter fast. De pårørende er varslet.
Mannskapet måtte ved 8-tiden avbryte et redningsforsøk grunnet dårlige værforhold. Da var de drøyt 200 meter unna toppen.
Politiet opplyste om at redningsmannskaper på nytt prøvde å komme seg opp på fjellet ved 10.30-tiden, og det er disse som når har kommet seg til toppen.
– Det er fremdeles krevende værforhold. Fremdrift og egensikkerhet vurderes fortløpende av mannskaper i området, skriver politiet.
Redningshelikopter vil også prøve å komme seg så nær som mulig for å være klar til å hente ned personene dersom været roer seg.
Det var natt til fredag at politiet meldte om at to personer satt skårfast på toppen av Store Skagastølstind. Den alpine redningsgruppen startet turen opp fjellet ved 4-tiden.
De to som nå sitter fast, hadde vært på klatretur siden torsdag morgen, men kom seg ikke ned. De kontaktet selv politiet på telefon sent på kvelden. Siden har de hatt jevnlig kontakt med politi og Hovedredningssentralen.
Store Skagastølstind er med sine 2405 meter Norges tredje høyeste fjell – og det høyeste som innebærer klatring for å komme til topps. Fjellet ligger vest i Jotunheimen.
En kyllingbonde i 50-årene fra Innlandet må i oktober møte i retten etter at store deler av besetningen hans fikk smertefulle skader på føtter og bryst.
Bonden risikerer inntil tre års fengsel, om han skulle bli dømt, skriver Nationen.
Mannen er tiltalt for å ha latt «store deler» av besetningen på 31.000 kyllinger lide høsten 2022, kommer det fram i tiltalen. Bonden skal ikke ha sørget for at fuglene fikk stå på tørt underlag, noe som gir dem sår og etseskader på føttene. Når de ikke lenger greier å stå på beina vil kyllingene legge seg ned og få sviskader også på kroppen. I denne saken er det snakk om skader på både føtter og bryst.
Kyllingprodusenter advares gjerne om problemet, og det påpekes at sviskader er en betennelse som vil utvikle seg til åpne sår hvor bakterier lett kan komme til. For å unngå dette må fuktighet fjernes.
Statsadvokaten mener at det er snakk om grove brudd på dyrevelferdsloven, både når det gjelder levemiljø samt sviktende tilsyn og stell.
– Saken er spesiell ved at den omfatter slaktekylling og et betydelig antall individer, sier aktor, politiadvokat Einar Gaulslaa Bergem.
Mannens advokat Tore Müller Famestad vil ikke kommentere saken overfor Nationen.
Det er satt av to dager til saken i Østre Innlandet tingrett på Elverum.
I en rapport i 2020 satte Equinor som mål å tidoble kapasiteten på fornybar energi innen 2026. I senere rapporter er målet fjernet, skriver E24.
I 2020 satte selskapet et mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Kapasiteten på fornybar energi skulle etter planen utgjøre 4–6 gigawatt, eller rundt 4 prosent av den totale energiproduksjonen, skriver E24.
Men i rapporter etter 2020 har ikke dette målet blitt nevnt.
Equinors pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold forklarer det med at selskapet heller fokuserer fram mot 2030.
– I 2021 gjorde vi en større strategioppdatering med tre hovedsatsinger: optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybare energikilder og nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger, sier han.
– Det er fortsatt det vi styrer etter, og så gir vi en årlig oppdatering på vår kapitalmarkedsdag. Når det gjelder endringen fra 2020 til 2021, så er det et bedre signal å få for markedet og øvrige omgivelser hva de kan forvente å få av absolutt fornybar kapasitet og produksjon.
MDG-leder Arild Hermstad mener Equinors fornybarsatsing er en vits.
– Midt i en klimakrise der vi må omstille oss vekk fra fossil energi, produserer Equinor fortsatt skarve 0,1 prosent fornybar energi. For enhver som tar klimakrisen på alvor, er det en skandale, men regjeringen bryr seg ikke, sier han.
Togtrafikken sentralt i Tyskland ble hardt rammet av en IT-feil lørdag. Problemet ble etter hvert løst, men reisende må regne med forsinkelser resten av dagen.
Togtrafikken sto lørdag ettermiddag stille Frankfurt am Main som følge av det tekniske problemet. Både regionaltog og langdistansetog ble rammet, men etter et par timer ble feilen rettet og trafikken kom i gang igjen.
Passasjerer bør imidlertid sjekke om det er forsinkelser før de legger ut på reise, advarer Deutsche Bahn (DB).
Frankfurt er blant de viktigste knutepunktene for togtrafikken i Europa.
Kritikken mot DB har vært økende, særlig etter de kraftige forsinkelsene og problemene i togtrafikken da Tyskland arrangerte EM i fotball tidligere i sommer.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 14,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre lavere enn lørdag og 7,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,1 øre lavere enn lørdag og 3,1 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 3,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 11,1 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 7,4 øre lavere enn lørdag og 10,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,9 øre lavere enn lørdag og 6,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 3,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn lørdag og 41,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 59,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 0,04 øre høyere enn lørdag og 30,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 96,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
I Sørøst- og Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 6,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 3,5 øre lavere enn lørdag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen søndag på 6,9 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,4 øre lavere enn lørdag og 1,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst- og Vest-Norge vært 30,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0,01 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 59,9 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 6,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 11,1 øre, og i Nord-Norge blir den 14,9 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 96,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-, Sørøst- og Vest-Norge, da på 0,01 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Midt-Norge 3,7 øre og Nord-Norge 3,8 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 59,9 øre per kWh og 1,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 90,5 øre per kWh og 3,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
En kartlegging av soldater som har tjenestegjort i Afghanistan, viser at mange sliter med problematisk sinne i etterkant av oppholdet.
Tidligere har forskningen viet mest tid og ressurser på å vurdere dem som får posttraumatisk stressyndrom (PTSD) etter utenlandstjeneste på oppdrag for Forsvaret. I en stor undersøkte blant veteraner fra Afghanistan er det imidlertid oppdaget at så mange som 8,4 prosent strever med det som kalles «problematisk sinne», skriver Forskning.no.
Funnet er gjort av forsker Andreas Espetvedt Nordstrand ved Institutt for psykologi ved NTNU. I en undersøkelse blant 9200 veteraner svarte 6205 på detaljerte spørsmål om psykisk helse i etterkant av tjenesten. Der kom det fram at 2,9 prosent led av PTSD, og 5,1 prosent strevde med søvnløshet. Men for første gang ble også spørsmål om sinneproblemer kartlagt blant norske veteraner.
– I nyere tid har vi sett at det ofte er andre ting enn frykt som skaper dårligere helse hos veteraner. Det kan dreie seg om å bevitne lidelse eller død hos andre eller eksponering for alvorlige moralske overskridelser, sier Nordstrand.
Sinneproblemer, også kalt problematisk sinne, er når en person blir så ofte, intenst, hyppig og langvarig sint at det i betydelig grad forstyrrer funksjon, sosialt liv og livskvalitet for den som rammes, skriver Forskning.no.
– Dette betyr at vi potensielt har underestimert noe hvor mange veteraner som sliter med psykiske vansker etter tjeneste i Afghanistan, sier Nordstrand.
Myndighetene i Colombia vil fjerne flodhestene som ble brakt til landet av narkobaronen Pablo Escobar. En domstol krever fortgang i arbeidet.
Escobar hadde flodhester i sin private dyrehage i Colombia på 1980-tallet. Da narkokongen døde, rømte flere av dyrene, og i dag vandrer over 160 flodhester rundt i det fri.
Flodhestene er blitt turistattraksjoner og dessuten godt likt av lokalbefolkningen. Men dyrene veier flere tonn og kan være svært farlige.
I fjor kom Colombias miljødepartmenet med en plan om å sterilisere en del av flodhestene og avlive andre. Men steriliseringen har gått langsomt, og ingen dyr er så langt skutt.
En domstol i landet krevde fredag at myndighetene må få opp farten. De får tre måneder på seg til å utarbeide reguleringer med sikte på å utrydde flodhestene.
De lever i et område med mye vegetasjon og ingen naturlige fiender. Domstolen peker på at de afrikanske dyrene påvirker områdets økologiske balanse.