Regjeringens nye klimamål får kritikk: – Oppskrift på mageplask
Regjeringen vil kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent innen 2035. Miljøorganisasjoner savner nasjonale klimamål, og Frp omtaler målet som virkelighetsfjernt.
– Vårt nye klimamål er ambisiøst. Det foreløpig nest høyeste 2035-målet under Parisavtalen, faktisk. Det er jeg stolt av, og her kommer det: Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra scenen på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag.
Kuttene skal i hovedsak gjøres i Norge og gjennom samarbeid med EU, opplyser Klima- og miljødepartementet. Det er imidlertid ikke satt noe nasjonalt klimamål, slik Miljødirektoratet har anbefalt.
Det som allerede i dag er planlagt og vedtatt politikk, vil føre til utslippskutt på 47 prosent innen 2035, sier Eriksen til NTB.
– Og så er det forventet å bli godkjent 20 prosent til basert på samarbeidet vårt med EU. Så da kommer vi til 67 prosent. Det betyr at de 3–8 prosentene som kommer på toppen av det, må være ny politikk, sier han.
Eriksen sier at det vil kreves nye tiltak, noe regjeringen kommer tilbake til i klimameldingen neste uke, men at det også må på plass nye tiltak etter det.
– Ingen sektorer slipper unna framover. Alle må omstille seg, alle må kutte utslipp. Det betyr at hva vi gjør med prising er viktig. CO2-avgift og kvoteprisen i EU er en viktig stolpe, støtte til ny teknologi er viktig, og vi bruker krav der det er godt egnet, sier Eriksen.
Listhaug: Virkelighetsfjernt
Klimamålet er virkelighetsfjernt, er dommen fra Frp-leder Sylvi Listhaug.
– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer. Dette er totalt frakoblet fra virkeligheten, sier hun.
Listhaug sier videre at man må legge vekk det hun omtaler som symbolpolitikk, og tar til orde for blant annet mer skogplanting og skatte- og avgiftskutt.
– Det som er virkelighetsfjernt, er jo om norsk industri, norske arbeidsplasser ikke skal forholde seg til de kravene som gjelder i landene rundt oss, kontrer Eriksen.
Han viser til at målet i «veldig stor grad» er i tråd med det EU legger opp til i klimapolitikken i åra framover.
Skuffet MDG
Heller ikke Venstre er fornøyde med klimamålet. Nestleder Sveinung Rotevatn slår fast at regjeringen «nok en gang velger å hoppe over tiltakene vi trenger nå, og heller snakke om mål ti år fram i tid».
– De går også mot faglige råd om et delmål for å kutte utslipp nasjonalt, men vil lene seg på kvotekjøp, sier Rotevatn.
MDG er også skuffet og mener målet ikke er i tråd med faglige råd.
– Dette er oppskriften på et nytt mageplask for norsk klimapolitikk, sier Arild Hermstad, partileder i MDG.
– Det er skuffende at Arbeiderpartiet skroter målet som forplikter oss til å kutte i Norge. Å fortsette å lene seg på kvotekjøp utsetter klimakuttene, gjør at norsk næringsliv sakker akterut, sier Hermstad.
Misfornøyde miljøorganisasjoner
Også miljøbevegelsen etterlyser mer. Regjeringen sår ifølge WWF Verdens naturfond tvil om tempoet i det grønne skiftet.
– Klimaministeren sender et uheldig signal om at kvotekjøp kan brukes som hvilepute, sier generalsekretær Karoline Andaur.
– Det er skuffende at regjeringen ikke følger rådet fra sin egen fagetat om å sette et mål for norske utslippskutt i 2035, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
– Dette er det motsatte av et enkelt mål. Nå vet vi ikke om kuttene skal gjøres i Norge, i EU eller internasjonalt. Det gir lite forutsigbarhet både for politikken og næringslivet, sier Schjølset.
Kreves store kutt
Målet i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Om verden skal nå målet, må de globale utslippene kuttes med 60 prosent innen 2035.
FNs klimapanel slo på tampen av fjoråret fast at de globale utslippene må kuttes med 43 prosent fra 2019-nivåer innen 2030. Innen 2035 må kuttet være på 60 prosent fra samme nivå.
Regjeringens nye mål skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.
Det gjeldende klimamålet har vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.
Snøskred på E6 i Alta – bil står inne i raset
Det har gått et snøskred over E6 i Stokkedalen i Alta. En bil står inne i raset, men personene i bilen har kommet seg ut.
– Veien er stengt på stedet. Vegtrafikksentralen sender entreprenør til stedet for opprydning, skriver politiet i politiloggen.
Kronen styrker seg etter kunngjøring om tollpause
Den norske kronen styrker seg fra omtrent 12 til 11,885 mot euro, og fra nesten 11 til 10,796 mot dollar, melder E24.
Dette skjer etter kunngjøringen om tollpause fra USAs president Donald Trump.
Kronekursen har svekket seg mye de siste dagene. Tirsdag ettermiddag var euroen oppe i drøyt 12 kroner for første gang siden i høst. På samme tidspunkt handles dollaren til rundt 11 kroner og 100 svenske kroner til 109 norske kroner.
Den svake krona har skapt bekymring for økt inflasjon, som kan holde rentene oppe.
Også oljeprisen gikk kraftig opp onsdag kveld, fra under 60 til over 64 dollar fatet.
Frp og SV uenige om hvordan de kan stoppe Melkøya-elektrifisering
Frp og SV vil fortsette kampen for å stoppe elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, men er uenige om hvordan de vil gjøre det.
Frps stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt sier til NRK at partiet ikke kommer til å støtte SVs siste forslag og alternativ til elektrifiseringen.
– Ikke sånn som det ser ut i dag, med tanke på at det er en såpass kostbar løsning, som vil medføre at skattebetalerne får en betydelig regning etter SVs forslag, sier han.
SV mener at Equinor må bygge et anlegg for karbonfangst og lagring. Partiet håper på støtte fra Frp.
Det er ikke Frp interessert i.
– Vi ber om at det skal etableres et gasskraftverk i tilknytning til Melkøya, for å kunne både være i beredskapshensynet og forsyne kraft til annen næring i Finnmark. Jeg hadde håpet på at SV ville støtte det, sier han.
SV mener at Frps forslag vil gi innbyggerne i Finnmark dyrere strøm.
Trolig vil regjeringen få viljen sin om at elektrifiseringen skal gjennomføres som planlagt. Ap har støtte fra Høyre, men også KrF og delvis Venstre, for å forsyne Melkøya med strøm fra fastlandet.
I mai skal Stortinget behandle innstillingen til energi- og miljøkomiteen.
Nordea-sjefstrateg tror Trump har gitt etter for press
Press fra amerikansk næringsliv kan ha bidratt til at USAs president Donald Trump innfører tollpause, mener sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.
– Jeg tror presset fra amerikansk næringsliv har vært enormt, og at noen av hans rådgivere har hatt en stor innflytelse. Dette har vært katastrofalt for amerikanske selskaper. En Iphone kan bli 50 prosent dyrere dersom tolltiltakene fører fram, sier Bruce til Dagbladet Børsen.
– Markedsreaksjonen viser bare at det er tollpolitikken som er problemet. Han har ikke kastet kortene, men det er ingen tvil om at han gjør det fordi alle har skreket til ham at dette er idioti, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til Dagens Næringsliv.
Børsene i USA gikk til værs da Trump onsdag kunngjorde tollpause på 90 dager.
– Dette blir opplagt tolket positivt i aksjemarkedene, og som reagerer med å fly til himmels. Rykter om dette førte også til store bevegelser tilbake på mandag, og dette kan tolkes som et tegn på at han kanskje trekker seg noe på tollen – at de negative reaksjonene i markedene ble for mye, sier Bruce.
Andreassen mener at tollpausen bare er et pusterom.
– Dette er ikke slutten på tolltragedien, for det er ikke slik at han etter 90 dager vil si at alt han har sagt og ment om toll i 50 år er feil. Det sier han ikke, det blir ikke utfallet, men dette gir et pusterom, sier Andreassen.
Oljeprisen kraftig opp etter Trumps tollpause
Prisen for et fat nordsjøolje hopper fra like under 60 dollar fatet til over 64 dollar fatet, kort tid etter at Trump meldte om en tollpause, melder E24.
Onsdag kveld varslet USAs president Donald Trump at han setter all toll på pause i 90 dager – med unntak av for Kina.
Trumps Nasa-sjefkandidat sier han vil prioritere Mars
– Nasa vil prioritere å sende astronauter til Mars, sier Jared Isaacman, president Donald Trumps kandidat til å lede den amerikanske romfartsorganisasjonen.
Fram til nå har Nasa planlagt for en retur til månen – i første omgang.
– Vi vil prioritere å sende amerikanske astronauter til Mars, og underveis vil vi kunne bli i stand til å returnere til månen og fastslå de vitenskapelige, økonomiske og nasjonale sikkerhetsfordelene ved å opprettholde en tilstedeværelse på månens overflate, sa den 42 år gamle forretningsmannen Isaacman i en høring i en senatskomité onsdag.
Det er Senatet som skal godkjenne nominasjonen.
Jordras i bebygget område i Trondheim
Politiet er på plass etter at det gikk et jordras i et bebygd område i Trondheim.
Det er foreløpig ikke besluttet evakuering av noen i området, skriver operasjonsleder Bjørn Rune Sellgren i politiloggen.
Han opplyser at patruljen på stedet venter på en vurdering fra en geolog.
Politiet fikk melding om raset klokken 15.19. Husene i nærheten skal stå på fast grunn.
Statens vegvesen har akseptert bot for fjerning av kulturminne
Høsten 2023 ødela Statens vegvesen et kulturminne langs E75 i Nesseby i Finnmark. Vegvesenet har nå akseptert en bot på 200.000 kroner.
– Vi gjorde en feil, og det tar vi konsekvensen av. I forbindelse med at vi utbedret sideterrenget til E75 i Nesseby, fjernet vi det som viste seg å være en samisk offerstein, sier seksjonsleder Knut Øvervoll i Statens vegvesen i en pressemelding.
Det var sametinget som anmeldte Vegvesenet etter at det kom fram at offersteinen Noaidek var blitt knust og fjernet. Dette skjedde da Vegvesenet skulle øke sikten og hindre snøfokk ved Veašenjárga – Hammernes i Nesseby kommune. Vegvesenet har nå vedtatt et forelegg på 200.000 kroner.
– Det er vår feil som byggherre at offersteinen ble fjernet. Entreprenøren som utførte arbeidet, har ingen skyld i dette, sier Øvervoll.
20 organisasjoner krever lukkede oppdrettsanlegg
Torsdag kommer regjeringen med havbruksmeldingen. Samtidig stiller 16.000 underskrivere seg bak et krav om lukkede og utslippsfrie oppdrettsanlegg.
– Alt lakseoppdrett må over i lukkede, utslippsfrie anlegg. Det vil gi null lus, null rømming og null forurensing, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
I forbindelse med regjeringens fremleggelse av havbruksmeldingen overrekkes mer enn 16.000 underskrifter med krav om fiskeoppdrett i lukkede anlegg. Hele 20 miljø-, friluftsliv- og næringsorganisasjoner står bak kravet.
De peker blant annet på problemer med lakselus, rømming av oppdrettsfisk, utslipp av miljøgifter, kloakk og dyrevelferd for oppdrettslaks.
– I havbruksmeldingen har regjeringen en sjanse til å presentere en ordning som vil sikre en framtidsrettet oppdrettsnæring med null utslipp. Vi forventer at den tar villfisk og kystmiljø på alvor og gjør kunnskapsbaserte grep for å redde villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.
Havbruksmeldingen blir presentert av fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på en pressekonferanse i Bergen torsdag ettermiddag.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 52,3 øre per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,5 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 6,09 øre høyere enn onsdag og 4,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,68 kroner per kWh og snittprisen var 1,59 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,5 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 96,9 øre høyere enn onsdag og 90,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,1 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 67,6 øre.
Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.