I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,83 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 10,4 øre høyere enn onsdag og 20,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,83 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 31,9 øre høyere enn onsdag og 15,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,51 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,83 kroner, dekkes 99,7 øre.

Minsteprisen blir på 64,09 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

At USA trekker seg fra Parisavtalen, kan bety mindre innsats for å kutte i utslipp, noe som kan smitte til europeiske land, tror to klimaeksperter.

– Parisavtalen ble jo såpass vellykket fordi man fikk til et bilateralt samarbeid mellom Kina og USA, de to landene med høyest utslipp i verden. Mye hviler på dette. Så når én av de nå faller av, er det klart at det er problematisk, sier Endre Tvinnereim til NTB.

Han er professor ved Universitet i Bergen og underviser blant annet i klimapolitikk.

– Dette er et stort tilbakeslag for internasjonalt klimasamarbeid.

USAs klima-exit

Da Donald Trump hadde sin første dag på jobben mandag, lovet han å trekke USA fra Parisavtalen, som danner grunnlaget for den internasjonale innsatsen for å kutte klimagassutslipp.

I samme åndedrag erklærte han nasjonal energikrise og åpnet for mer boring etter olje og gass. I tillegg opphevet Trump en presidentordre om overgang til elektriske biler.

Med andre ord: Klima står ikke langt oppe på Trumps prioriteringsliste når han de neste fire årene er sjef for verdens største økonomi.

Smitte til Europa

Det kan ha en smitteeffekt på flere land i Europa også, mener Gunnar Eskeland. Han er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole og jobber særlig med klima- og energispørsmål.

– For Europa har det alltid vært et viktig spørsmål: Hva hvis andre regioner som USA ikke følger på? Jeg tror Europa opprettholder trykket på utslippsreduksjoner, men smitteeffekt fra USA er en mulighet, kanskje ikke minst i Øst-Europa, sier han til NTB.

Ifølge Eskeland var ikke USAs innsats for klimagassutslipp spesielt stort i utgangspunktet, men likevel veldig viktig. Han tror at EU kan miste kraft i globale klimaforhandlinger dersom USA viser at de ikke lenger bryr seg.

– Et ønske og en vilje til – i Europa – å gå foran og dra lasset for å inspirere og å kunne preke internasjonalt vil jo nødvendigvis svekkes om det blir tydelig at USA faller fra. Disse effektene spres over tid, altså minst to til seks år, sier Eskeland.

Neste år er det mellomvalg i USA. Da kan Kongressen vippe til at Demokratene får flertallet, påpeker han. Og om fire år er Trumps presidentperiode over.

– Så en del av usikkerheten dreier seg om hva Trump faktisk får gjort, sier Eskeland.

Mener Biden var smart

UiB-professor Tvinnereim sier at det ikke er sikkert at fornybarsubsidiene fra Joe Bidens administrasjon blir lette å kutte. Men han tror også at klimaengasjementet globalt kan gå ned som følge av Trump.

– De i Europa som spør seg hvorfor vi skal bry oss om klima når ikke USA gjør det, får nok vind i seilene av dette, sier han.

Men i USA har Biden-administrasjonens klimatiltak i lovvedtaket IRA skapt arbeidsplasser også i republikanske delstater. Omfattende subsidier har gått til fornybar energi.

Her tror professoren at Trump vil få problemer med å kutte

– Biden fikk til mye som president, men han har ikke vært så god på å markedsføre det. Med IRA har han hatt en gulrot-tilnærming til fornybarindustrien ved å gi subsidier. Det kan bli vanskelig å fjerne disse, særlig i delstater med mange republikanere, sier han.

– Beklagelig

Signalene fra Trump er dårlig nytt for det internasjonale klimasamarbeidet, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier han.

Klimaministeren forsikrer at Norge skal fortsette å være en konstruktiv samarbeidspartner for mye av klimaarbeidet som skjer i USA, uavhengig av landets tilknytning til Parisavtalen.

Miljøpartiet De Grønnes leder, Arild Hermstad, mener den norske regjeringen må være enda tydeligere i sin klimapolitikk og ber om at Norges klimasamarbeid med EU forlenges.

– Og ikke minst starte opp debatten igjen om norsk EU-medlemskap. Så håper jeg at Bjelland Eriksen ser at når USA gjør mindre, så må vi gjøre mer, sier han.

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) lar seg ikke imponere over partikollega og statsminister Jonas Gahr Støres nye løfter i strømpolitikken.

Denne uken lanserte Støre fire grep som skal gi Ap et løft i strømpolitikken: Han vil videreføre dagens strømstøtteordning, redusere momsen på nettleien, regulere kraftselskapene strengere og tilby fastprisavtaler på strøm for husholdninger.

Tiltakene har allerede fått kritikk for å være for puslete av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og nå møter statsministeren også motstand i egne rekker.

Hussaini, som sitter i Stortingets energikomité, sier til Klassekampen at han mener kraftpolitikken har mye å si for Arbeiderpartiets dårlige resultater på meningsmålingene.

– Jeg mener at det norske folk ikke skal betale prisen for mislykket tysk energipolitikk. Vi er mange som føler at det er det vi gjør, når strømmen koster flere kroner, mens det er fullt i vannmagasinene våre.

– Problemet er at Tyskland har ført en energipolitikk som har handlet om å bygge ned kjernekraft og erstatte det med vind, sol og russisk gass, sier han.

Hussaini foreslår tre tiltak: å droppe nye utenlandskabler til Danmark, å avvise EUs fjerde energimarkedspakke og å utvide strømstøtteordningen med et lavere innslagspunkt.

President Donald Trump trekker ut USA fra Parisavtalen for andre gang, men en rekke guvernører lover å fortsette klimakampen.

Under Trumps forrige presidentperiode, da USA første gang forlot den internasjonale klimaavtalen, dannet flere guvernører en klimaallianse for å fortsette målene satt i Parisavtalen.

I et brev fra styrelederne – guvernørene Michelle Lujan Grisham fra New Mexico og Kathy Hochul fra New York – lover de å fortsette klimakampen også denne gangen.

Alliansen representerer til sammen over 60 prosent av USAs økonomi og 55 prosent av befolkningen, og den har samlet redusert sine klimagassutslipp 15 år på rad.

– Det er av stor betydning at det internasjonale samfunnet vet at klimatiltakene vil fortsette i USA, skriver guvernørene.

Flere forskningsinstitutt og klimaorganisasjoner fordømmer Trumps valg om å trekke USA ut av Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader over førindustrielt nivå.

Ani Dasgupta, ved miljøinstituttet World Resources Institute (WRI), påpeker at mange lokalsamfunn i USA rammes av ekstremvær årlig.

– Å forlate Parisavtalen vil ikke beskytte amerikanerne mot klimapåvirkninger, men det gir Kina og EU et konkurransefortrinn i den voksende grønne energiindustrien, og det fører til færre muligheter for amerikanske arbeidere, sier han.

Institutt for energiteknikk (IFE) har oppdaget materialslitasje i et lager for brukt brensel ved atomanlegget i Halden. Det er ikke økt stråling eller utslipp.

– Under en inspeksjon fredag 17. og mandag 20. januar 2025 oppdaget IFE materialslitasje i våtlageret for brukt brensel ved atomanlegget i Halden, skriver de i en pressemelding.

– Forholdet har ikke medført radioaktive utslipp, men risikoen ved lageret er økt, skriver IFE.

Derfor har de stengt anlegget og startet risikovurderende tiltak.

– Situasjonen følges og overvåkes kontinuerlig. Vår foreløpige vurdering er at forholdet ikke vil ha negative konsekvenser for omgivelsene, helse og miljø, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby ved IFE.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har opprettet tilsynssak og har løpende dialog med IFE og lokale og regionale aktører, skriver de i en pressemelding.

Kunstig intelligens vil gjøre det lettere for svindlere å lage falske identiteter og manipulere ofre. En ekspert på anti-svindel advarer mot å dele for mye i sosiale medier.

– Vi ser en bekymringsfull trend der svindlerne utnytter informasjon som deles på sosiale plattformer. Dette gir dem muligheten til å målrette angrep mer presist og troverdig, sier Marit Sola, fagleder for anti-svindel i Sparebank 1 Sør-Norge.

I år ventes det en betydelig økning i svindel der gjerningspersonene utgir seg for å være personer i offerets nærmeste krets eller autoritetspersoner som de stoler på, skriver banken i en pressemelding.

Sola advarer om farene ved å dele for mye i sosiale medier.

– Svindlerne er avhengige av detaljerte personlige opplysninger for å skape troverdige scenarioer. De kan følge med på hvor du befinner deg, hvem du er sammen med, og hvem som er en del av livet ditt. Alt du deler på nettet, kan utnyttes til å imitere deg selv eller noen du kjenner, for å få tilgang til penger, sier eksperten.

Hun sier de i fjor så vi en økning på 30 prosent i antall innmeldte svindelsaker sammenlignet med året før.

Donald Trump har beordret sin nye administrasjon om å utarbeide gjengjeldelsestiltak mot land som ilegger amerikanske flernasjonale selskaper ekstra skatt.

Tiltakene kan trigge en global konfrontasjon når det gjelder ulike lands skatteregimer, skriver Financial Times tirsdag.

Ordren fra Trump kom mandag kveld, da han signerte en rekke presidentordrer.

Trump vil også trekke USA ut av den globale skatteavtalen som OECD-landene er blitt enige om, som tillater land å legge ekstra skatter på amerikanske flernasjonale selskaper.

– Økonomisk krigføring

Allie Renison ved konsulentselskapet SEC Newgate sier til Financial Times at det nye grepet viser Trumps kreativitet når det gjelder å sette USA først.

– Han sprer et nett av økonomisk krigføring som går langt utover tollbarrierer, sier hun til Financial Times.

Ifølge Trump skal en liste over mulige gjengjeldelsestiltak ligge klar om 60 dager.

Historisk avtale

OECDs skatteavtale fra 2021 er omtalt som historisk og skal sikre at alle flernasjonale selskaper betaler minst 15 prosent skatt på overskudd, uansett hvordan selskapet innretter seg for å styre inntekten mellom ulike skattejurisdiksjoner.

Blant landene som har undertegnet avtalen, er EUs medlemsland, Storbritannia, Canada, Sør-Korea og Japan.

At Trump nå vil trekke USA fra avtalen, ble kjent idet EUs finansministre møttes til årets første rådsmøte i Brussel.

Øker usikkerheten

På en pressekonferanse etter møtet erkjente EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis at graden av usikkerhet er hevet.

– Det er mange elementer må fylles inn. Derfor er det viktig at EU deltar aktivt i forhandlingene med USA, sier han.

– EU vil holde fast ved en åpen, regelbasert handel med verden, men vil samtidig holde fast ved våre prinsipper og verdier og være tro mot våre internasjonale forpliktelser, sier Dombrovskis.

En brå kuldeperiode kombinert med lav vindkraftproduksjon fører til at strømprisen i Midt- og Nord-Norge nærmer seg nivåene i Sør-Norge onsdag.

– Man har fått en ganske plutselig kuldeperiode i de nordlige områdene. Det er kaldt der oppe også i dag, men når kulden setter seg i et par dager får du full virkning på prisen, sier kraftanalytiker Olav Botnen fra Volt Power Analytics til Europower.

I den dyreste timen onsdag vil hele landet ha lik pris, med Midt- og Nord-Norge på samme nivå som Sør-Norge til 2,4 kroner/kWh. Dette er den høyeste timeprisen i Nord-Norge siden desember 2023.

Ifølge Botnen er imidlertid de høye prisene bare en kortvarig glede for de nordlige produsentene.

– Mildværet kommer tilbake igjen til helgen, sier han.

– Beklagelig, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen om at USA har trukket seg fra Parisavtalen. Han har likevel troen på klimasamarbeid med Donald Trump.

«Drill, baby, drill», lød det fra den nyinnsatte presidenten i USA, Donald Trump, mandag. På sin først dag i ny jobb var han travelt opptatt av å undertegne presidentordre.

Den ene var å trekke USA ut av Parisavtalen.

Det er dårlig nytt for det internasjonale klimasamarbeidet, ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vi lever i en verden som trenger mer samarbeid, ikke mindre. Ikke minst om globale utfordringer som klima. Da er det beklagelig at USA trekker seg fra Parisavtalen, sier han til NTB.

Klimaforhandlingene fortsetter

Nesten alle verdens land har sluttet seg til den internasjonale klimaavtalen fra 2015.

Den forplikter landene til å sette seg nye og mer ambisiøse mål for å redusere sine klimagassutslipp hvert femte år, og den etablerer regler for hvordan landene skal rapportere om klimaarbeidet sitt.

– Norge skal fortsette sitt aktive arbeid i klimaforhandlingene og være en pådriver for høye ambisjoner, både ute og hjemme. Investeringene i fornybar energi øker globalt, og klimaløsninger blir mer og mer lønnsomme. Det gjelder også amerikansk næringsliv, sier Eriksen.

Skal samarbeide likevel

Han påpeker at flere amerikanske delstater har signalisert at de kommer til å opprettholde klimapolitikken sin og ambisjonene for grønn omstilling selv med Trump sitter i Det hvite hus.

Klimaministeren slår fast at Norge skal fortsette å være en konstruktiv samarbeidspartner for mye av det arbeidet som skjer i USA, uavhengig av landets tilknytning til Parisavtalen.

– Vi ser fram til å fortsette samarbeidet med USA under Trumps ledelse. USA er Norges viktigste allierte, og vi samarbeider tett på mange områder.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,63 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,54 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 2,47 kroner, og i Nord- og Vest-Norge blir den 2,38 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,42 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 4,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,7 øre, Sørvest-Norge 47,7 øre, Midt-Norge 31,9 øre og Vest-Norge 41,1 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 3,22 kroner per kWh og 3,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 72,6 øre per kWh og 9,01 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

EU vil fortsatt overholde Parisavtalen, lover Ursula von der Leyen. Hun advarer mot et «kappløp mot bunnen» i en tid med tøffere geostrategisk konkurranse.

EU-kommisjonens leder kommenterte verdenssituasjonen på Verdens økonomiske forum dagen etter innsettelsen av Donald Trump i USA.

Trump vil trekke USA fra Parisavtalen, som danner grunnlaget for den globale innsatsen for å kutte klimautslipp. Men EU vil ikke gå samme vei.

– Parisavtalen er fortsatt det beste håpet for hele menneskeheten. Så Europa vil holde kursen, og fortsette å samarbeide med alle nasjoner som vil beskytte naturen og stanse global oppvarming, sa von der Leyen i sin tale på møtet i Davos.

Hun sa også at Europa befinner seg i en ny epoke med tøffere geostrategisk konkurranse, melder Reuters. Ifølge von der Leyen er samarbeid nødvendig for å unngå et globalt «kappløp mot bunnen».

Framover ventes høyere tollbarrierer og mer sanksjoner, og Europa må «skifte gir» for å opprettholde veksten de neste 25 årene, ifølge EU-kommisjonens leder.