I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,29 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,97 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,9 øre høyere enn onsdag og 11,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,97 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 32,6 øre høyere enn onsdag og 29,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,69 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,97 kroner, dekkes 1,12 kroner.

Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

En fersk banan tapet til en vegg med en sølvfarget teipbit er solgt for 6,2 millioner dollar på en kunstauksjon i New York.

Det spiselige verket «Komiker» av den italienske kunstneren Maurizio Cattelan var først utstilt i et galleri i Miami i 2019. Det ble da solgt for 120.000 dollar, og det ga opphav til en heftig debatt om det kunne kalles kunst.

Onsdag kjøpte den kinesiskfødte krypto-mekleren Justin Sun frukten og teipbiten for 6,2 millioner dollar.

– Dette er ikke bare et kunstverk. Det representerer et kulturfenomen som bygger bro mellom kunst, memes og kryptosamfunnet, sa Sun ifølge auksjonsfirmaet Sotheby's.

Sju personer bød på verket, og salgssummen overgikk alle forventninger. Med tanke på hvor lenge en banan holder før den begynner å bli uappetittlig, fikk Cattelan ikke bare med seg et ekthetssertifikat fra Cattelan, men også instruksjoner om hvordan den skal erstattes når den går i oppløsning.

Sun selv varsler at han skal spise investeringen sin.

– Om noen dager skal jeg personlig spise bananen som ledd i denne unike kunstopplevelsen og dermed hedre dens plass både i kunsthistorien og i populærkulturen, sier han.

Det iranske anlegget Israel angrep i oktober, har ingen tilknytning til landets atomprogram, sier IAEAs leder Rafael Grossi.

Israels angrep 26. oktober var rettet mot et anlegg i Parchin, rundt 50 kilometer sørøst for Irans hovedstad Teheran.

Nettavisen Axios, som siterte anonyme israelske og amerikanske etterretningskilder, skrev at angrepet «ødela et aktivt topphemmelig anlegg for forskning på atomvåpen».

– Ingen hemmelighet

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også hevdet at deler av det iranske atomprogrammet ble ødelagt.

– Det er ingen hemmelighet. Enkelte komponenter i atomprogrammet deres ble rammet i dette angrepet, sa han mandag i Knesset.

Iran avviser at anlegget som ble angrepet, hadde noe med landets atomprogram å gjøre. Det internasjonale atomenergibyråets leder Rafael Grossi stiller seg også uforstående til påstanden.

– Ikke et atomanlegg

– Vi har ingen informasjon som bekrefter at det var kjernefysisk materiale på dette anlegget, sier han.

IAEA har lenge overvåket det iranske atomprogrammet, og Grossi besøkte selv landet i forrige uke.

Han utelukker ikke at anlegget i Parchin tidligere kan ha blitt benyttet «i enkelte aktiviteter», trolig med henvisning til at Iran fram til 2003 drev forskning på atomvåpen.

– Men IAEA anser ikke dette som et atomanlegg, sier Grossi.

Bristow-pilotene stemte ja til et løsningsforslag i konflikten med arbeidsgiver i en uravstemning som ble avsluttet onsdag. Dermed avsluttes streiken.

– Tilbudet fra arbeidsgiver møter langt på vei våre krav om lønn innenfor bransjestandard, sier Parats forhandlingsleder, Lars Petter Larsen, i en pressemelding.

Pilotene i Bristow, som transporterer personell mellom fastlandet og installasjoner i Nordsjøen, gikk ut i streik 17. oktober.

Streiken har omfattet helikopterbasene i Bergen, Florø og Sola, og med løsningen går flygningene fra disse basene som normalt torsdag. Selskapet har i streikeperioden hatt et betydelig antall kanselleringer på flygningene til og fra plattformene i Nordsjøen, ifølge Parat.

Riksmekler kalte partene inn til møte fredag, etter at streiken hadde vart i fire uker.

– Streiken førte til at våre piloter nå har en lønn på linje med bransjen for øvrig. Vi har nå inngått en avtale som gjelder fram til 2027, der pilotene får årlige lønnsjusteringer i henhold til inngått avtale, sier Larsen.

Bristow er også fornøyde med å ha kommet i havn med en avtale.

– Vi er glade for å ha nådd en avtale som både møter pilotenes forventninger og opprettholder vår konkurranseevne i fremtiden. Det er godt å være tilbake i full drift, sier administrerende direktør Sondre Nordseth i Bristow Norway.

EU-parlamentet og medlemslandene mener at det er en god idé å utsette innføringen av EUs nye direktiv mot avskoging til desember 2025.

EUs medlemsland sier også kontant nei til å endre i regelverket som alt er vedtatt, noe som kom fram under et ambassadørmøte i Brussel tirsdag, opplyser kilder.

EU-parlamentet går dermed tilbake på endringene som ble vedtatt i forrige uke, først og fremst med støtte fra høyre- og ytre-høyre-siden.

Kritikere mener disse endringene vanner ut forslaget til nye regler, og at det samtidig er fare for reguleringskaos fra årsskiftet.

EU-parlamentet oppfordres nå til å fatte en beslutning om utsettelse, helst alt i neste uke.

EUs såkalte avskogingsdirektiv (EUDR) skulle etter planen ha trådt i kraft ved årsskiftet i år, men foreslås nå utsatt til desember neste år.

Idet klimaforhandlingene i Aserbajdsjan går inn på oppløpssiden, har rike land ennå ikke lagt på bordet et konkret tilbud om klimafinansiering til fattige land.

Hovedtemaet på toppmøtet er finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Pengene skal både dekke utslippskutt og tilpasning til mer ekstremvær, og behovet er enormt.

Ulike ekspertgrupper har anslått at utviklingsland vil trenge flere tusen milliarder dollar hvert år fra og med 2030.

På møtet i Aserbajdsjan krever fattige land 1300 milliarder dollar per år – skaffet til veie av rike land.

– Jeg er sikker på at vi har noen lange dager og timer foran oss, sa EUs klimakommissær Wopke Hoekstra onsdag.

Planen er å få forhandlingene i Aserbajdsjan i havn fredag. Men så langt har ikke de rike landene lagt på bordet noe konkret tilbud.

Et avgjørende spørsmål er hvor mye av pengene som skal doneres, og hvor mye som kan være lån med gunstige betingelser. Hoekstra mener slike elementer må på plass før eksakte summer kan diskuteres.

For et par år siden nådde rike land et mål om å bidra med minst 100 milliarder dollar per år. Summen omfatter både overføringer og lån fra ulike typer kilder. På møtet i Aserbajdsjan krever u-landene et nytt mål om en mye høyere samlet sum.

Dårlig elbilsalg og økt konkurranse bidrar til at Ford kutter 4000 jobber i Europa de neste tre årene. Det betyr at hver sjuende ansatt må gå.

Brorparten av kuttene kommer i Tyskland, der 2900 jobber forsvinner, opplyser selskapet onsdag. De sier ansatterepresentanter skal konsulteres i forbindelse med kuttene.

I tillegg til å kutte antall ansatte, legger bilprodusenten også opp til å redusere timetallet for ansatte i Köln, der elbilmodellene Capri og Explorer lages.

Dave Johnston, som er Fords Europa-direktør for endring og partnerskap, sier at det er «avgjørende å ta vanskelige, men viktige beslutninger for å sikre fortsatt konkurransekraft» i Europa.

– Den globale bilindustrien er fortsatt inne i en betydelig omstillingsprosess og overgang til elektriske biler. Overgangen er spesielt intens i Europa der det er betydelig økonomisk og konkurransemessig motvind, samtidig som det er dårlig samsvar mellom CO2-reguleringer og etterspørselen etter elkjøretøy, heter det i en uttalelse fra Johnston.

Kuttet i Europa tilsvarer rundt 2,3 prosent av Fords globale arbeidsstokk på 174.000 ansatte.

I tillegg til titusener drepte og enorme lidelser, har krigen i Ukraina ført til miljøskader for nærmere 800 milliarder kroner, sier landets miljøminister.

Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har de militære aktivitetene medført miljøskader for anslagsvis 71 milliarder dollar, sa minister Svitlana Hryntsjuk i en tale til FNs klimatoppmøte i Baku onsdag.

Beløpet tilsvarer rundt 783 milliarder kroner med dagens kurs. Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for i år på 1883 milliarder kroner.

I tillegg opplyser Hryntsjuk at bombardement og skogbranner har ført til utslipp av 180 millioner tonn CO2 i atmosfæren. Hun sier rundt 3 millioner hektar med skog er ødelagt, et areal på størrelse med fylkene Buskerud og Telemark.

Ytterligere 139.000 kvadratkilometer er forurenset med sprengstoffrester. Det er omtrent like mye som Norge nord for Trondheimsfjorden.

– Over seks millioner ukrainere har blitt tvunget til å søke midlertidig tilflukt i europeiske land, noe som har medført utslipp av ytterligere 3,3 millioner tonn CO2, sier ministeren.

CO2-tallene er i tråd med en studie utført av en ukrainsk organisasjon i juni. De kom fram til at de samlede CO2-utslippene i løpet av de første årene med krig var på 175 millioner tonn.

Volkswagen sliter og vil nedlegge minst tre fabrikker. Nå svarer de ansatte at de kan godta innsparinger for i alt 1,5 milliarder euro mot at alle fabrikker består.

Det er det tyske fagforbundet IG Metall som onsdag la fram forslaget på vegne av de ansatte. Det innebærer også at det gis avkall på bonuser i 2025 og 2026.

Forslaget blir kjent dagen før det skal holdes en tredje drøftingsrunde mellom ansatte og ledelsen etter at Volkswagen varslet en omfattende innsparingsplan i slutten av oktober. Den innebærer også kraftige lønnskutt.

Bilprodusenten har om lag 120.000 ansatte og ti fabrikker i Tyskland.

De opprinnelige kuttplanene innebærer ifølge IG Metall kutt for over 17 milliarder euro.

Hvis selskapet går videre med planen om å nedlegge fabrikker – noe som i så fall blir første gang i selskapets 87 år lange historie – kommer Volkswagen til å oppleve en arbeidskonflikt som Tyskland ikke har sett maken til på flere tiår, advarer IG Metall.

En rekke faktorer sies å ha bidratt til Volkswagens problemer. Blant dem er komplekse styringsstrukturer, dårlige investeringer, feilslåtte beslutninger, svekket etterspørsel i Kina og Europa, høye kostnader og et komplisert tysk byråkrati.

Kina sier de ikke kjenner til at skadene på to kommunikasjonskabler kan være knyttet til et kinesisk skip. Det danske forsvaret holder oppsyn med skipet.

Uttalelsen kom som svar på spørsmål fra Financial Times om det kinesiske skipet Yi Peng 3, som seilte nær de undersjøiske kablene da de ble skadet.

– Kina har alltid oppfylt sine forpliktelser og krever at landets skip holder seg strengt til maritim lov, sier talsperson Lin Jian i det kinesiske utenriksdepartementet. Han legger til at Kina legger stor vekt på å beskytte undersjøisk infrastruktur.

Kinas kommentar kommer to dager etter at myndighetene i de berørte landene meldte om skader på en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland og en annen mellom Sverige og Litauen.

Onsdag opplyser det danske forsvaret på X at de er til stede i Kattegat, i området der det kinesiske skipet befinner seg, men at de ikke har noen ytterligere kommentarer.

Tyskland bistår

Samme dag sier innenriksdepartementet i Tyskland at deres politi bistår Sverige og Finland i etterforskningen av ødeleggelsen av de to kablene.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa tirsdag at han tror sabotasje ligger bak skaden på kablene.

– Ingen tror at disse kablene ble kuttet ved et uhell, sa Pistorius på vei inn til et forsvarsministermøte i Brussel.

– Tar dette veldig alvorlig

Onsdag åpner også Sveriges statsminister Ulf Kristersson for at det kan være snakk om sabotasje.

– Vi tar høyde for at dette meget vel kan være bevisst sabotasje, men det er ikke noe vi vet ennå, sier han og legger til at han ikke ønsker å spekulere.

– Vi lever jo i en tid der man må ta enhver slik risiko svært alvorlig. Vi har sett tidligere sabotasje, så vi tar dette veldig alvorlig.

Kristersson sier samtidig at ødeleggelse av telekommunikasjon og andre typer kabler er en effektiv måte å lamslå deler av samfunnet på.

Kreml: – Latterlig

Tidligere på dagen sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at anklager om mulig russisk sabotasje var «latterlige».

– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, sier den russiske regjeringens talsperson.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,083 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,63 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn onsdag og 32,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,63 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 26,07 øre høyere enn onsdag og 5,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,25 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,63 kroner, dekkes 81,009 øre.

Minsteprisen blir på 59,8 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.