Et steinras på fylkesvei 53 har stengt forbindelsen mellom Lærdal og Årdalstangen mandag kveld, opplyser Vegvesenet.

Vegtrafikksentralen meldte om raset ved Lindegjel i Årdal mandag kveld klokka 18.30.

– Det er snakk om store steiner på cirka en meter i størrelse som har rast ut på veien. Entreprenør er varslet og på vei, forteller trafikkoperatør Tina Fjell Davli ved Vegtrafikksentralen vest til Bergens Tidende.

Den svenske kystvakten trapper opp overvåkingen av skipstrafikk i Østersjøen etter ødeleggelsene på flere undersjøiske kraftkabler mellom Finland og Estland.

Det opplyser kystvakten i en uttalelse fredag og understreker at de tar de nylige ødeleggelsene av undersjøisk infrastruktur seriøst.

Kystvakten opplyser at de vil ta i bruk blant annet skip og luftfartøy for å følge nøye med på skipstrafikken.

Det ble iverksatt etterforskning første juledag etter at det ble oppdaget at kraftkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland var ødelagt. Andre juledag informerte estiske myndigheter at det også var skader på fire kommunikasjonskabler.

Alle kablene ble skadet onsdag kveld. To av dem er kuttet helt, og de andre er skadet på andre måter.

Skipet Eagle S., som seiler under flagget til Cookøyene, er mistenkt i saken. Hendelsen etterforskes som grov sabotasje, ifølge finsk politi.

Finske og estiske myndigheter mener skipet er del av den russiske «skyggeflåten», skip Russland bruker for å omgå sanksjoner.

Rundt 60.000 passasjerer ble rammet da togtrafikken sto stille første juledag, anslår togselskapene. Det koster samfunnet 36 millioner kroner, anslår forsker.

De tre togselskapene Vy, SJ Norge og Go Ahead har gitt anslaget på antall passasjerer til P4-nyhetene. Mens Vy normalt frakter 50.000 passasjerer 25. desember, skulle 8–9000 passasjerer reist med Go Ahead og rundt 1500 med SJ.

Ettersom innstillingene rammet minst 60.000 anslår Askill Harkjerr Halse, forskningsleder for Samfunnsøkonomiske analyser ved TØI, at samfunnskostnaden blir rundt 36 millioner kroner.

Han understreker at dette er et grovt anslag, da det er vanskeligere å regne nøyaktig på kostnaden av store avbrudd sammenlignet med små forsinkelser. Det skyldes at konsekvensene for de reisende kan variere, skriver TV 2.

– Hendelsen i går må betraktes som en stor hendelse, ettersom den påvirket all trafikk og varte såpass lenge, sier han.

Årsaken til at togtrafikken stanset helt opp, var en feil på kommunikasjonssystemet mellom togledere og togene. Ifølge Bane Nor er denne feilen knyttet til en feil på en brannmur som sikrer den digitale infrastrukturen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har innkalt Jernbanedirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Bane Nor til et møte i om togstansen 7. januar. Samtidig har togselskapene varslet at de vil sende erstatningskrav til Bane Nor.

Om du skal kjøre over fjellet en av de nærmeste dagene, kan Vegvesenets nye app være til god hjelp. Den viser nemlig risikoen for kolonnekjøring og stengt vei.

– Ved å bruke prognosefunksjonaliteten for kolonnekjøring og stengning som et planleggingsverktøy før du reiser, kan du unngå å bli stående i lang kø ved en fjellovergang eller værutsatt strekning, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

I både den nye appen og på trafikksiden til Vegvesenet kan man nå sjekke sannsynligheten for at veien man vurderer å kjøre, blir rammet av stengning eller kolonnekjøring i en uke fram i tid. I tillegg til dagens værmelding er prognosen basert på historiske kolonne- og stengningsdata og historiske værdata.

– Prognosene gir en indikasjon på sannsynligheten for stengning, men kan ikke garantere at en strekning eller fjellovergang forblir åpen, understrekes det.

Stengninger kan skyldes andre forhold enn været, og derfor anbefales det at man alltid sjekker de oppdaterte trafikkmeldingene i appen eller på nett før man kjører av gårde.

– Disse meldingene inkluderer brøytemannskapenes egen vurdering av «fare for kolonne», som gir et godt bilde av situasjonen på veien.

Appen Vegvesen trafikk kan lastes ned fra både App Store og Google Play.

Russland sier at ukrainske droneangrep mot Groznyj og tykk tåke gjorde at ulykkesflyet fra Aserbajdsjan ble sendt til en alternativ flyplass.

Sjefen for luftfartsmyndighetene, Dmitrij Yadrov, sa fredag at det var tykk tåke over flyplassen i Groznyj og ukrainske droneangrep mot sivil infrastruktur på den tiden da flyet skulle lande.

– Forholdene den dagen og i de aktuelle timene var svært komplisert. Piloten forsøkte å lande to ganger uten å lykkes og ble tilbudt alternative flyplasser. Han valgte Aktau i Kasakhstan, sa Yadrov.

Han sa imidlertid ikke i klare ordelag at det var ukrainske droner som var utløsende årsak til at flyet gikk ned.

Under angrep

Han opplyste at all innkommende og utgående flytrafikk fra Groznyj ble innstilt under doneangrepet, men sa ikke om dette skjedde før eller etter hendelsen med det aktuelle flyet fra Azerbaisjan Airlines.

Flyselskapet selv sier at de første undersøkelsene av flyvraket viser skader som skyldes «fysisk eller teknisk innblanding» fra krefter utenfra, altså at ulykken angivelig ikke skyldes at noe var feil ved flyet.

En passasjer sier til Reuters at det ble hørt et kraftig smell om bord under innflyvning mot Groznyj. Han sier at flyet vinglet og oppførte seg som «en full mann».

Russisk rakett?

Euronews meldte torsdag at kilder i den aserbajdsjanske regjeringen har bekreftet til dem at en russisk bakke-til-luft-rakett var årsaken til at flyet styrtet i Aktau i Kasakhstan første juledag. 38 av de 67 om bord omkom i ulykken.

En av kildene sier også at flyet ble truffet av det russiske luftvernsystemet Pantsir-S, og at flyets kommunikasjonssystem ble satt ut av spill av elektronisk krigføring under innflygningen til Groznyj.

En av kildene med kjennskap til etterforskningen sier at ingen mener at nedskytingen var med vilje, men at Aserbajdsjan forventer at Russland innrømmer at flyet ble skutt ned.

Russiske myndigheter har ikke kommentert meldingene om en mulig bakke-til-luft-rakett, men advarer mot spekulasjoner om en nedskyting. Russland avventer resultatet av en gransking for å forstå hva som faktisk skjedde.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 31,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 34,6 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 36,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 34,6 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,2 øre lavere enn fredag og 37,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 65,07 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 28,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,9 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 6,05 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,2 øre høyere enn fredag og 35,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 6,05 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 0,5 øre lavere enn fredag og 46,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 23,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 6,02 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,4 øre lavere enn fredag og 40,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 6,02 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 5,6 øre lavere enn fredag og 57,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 29,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 3,4 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 36,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 37,01 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn fredag og 20,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 37,01 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 10,1 øre lavere enn fredag og 34,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 68,06 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 36,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 39,01 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn fredag og 23,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen lørdag på 39,01 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 12 og 13. Den er 5,7 øre lavere enn fredag og 32,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 70,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 27,6 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 12 og 13 vil strømprisen der ligge på 39,01 øre per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 37,01 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 6,02 øre, i Nord-Norge blir den 6,05 øre, og i Vest-Norge blir den 34,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 70,5 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 2,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 27,6 øre, Sørvest-Norge 36,2 øre, Midt-Norge 3,4 øre og Vest-Norge 28,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 47,1 øre per kWh og 1,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 71,9 øre per kWh og 28,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.