Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.

– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.

Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.

– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.

– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?

– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.

– Må finne balansen

Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.

Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.

– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.

Ukraina-advarsel til Xi

På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.

– Hva skal du si til Xi?

– At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.

På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:

– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.

Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.

– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.

Skrev Kina-oppgave

Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.

Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.

Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.

– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.

– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg?

– Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.

Vil ikke velge hard USA-linje

Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».

– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.

– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA?

– Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.

– Er Norge og Kina venner?

– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.

Oslo Børs endte ned 2,04 prosent dagen etter at Donald Trump varslet innføring av toll på norske varer. Oljeprisen gikk ned med over 5 prosent.

Fallet på børsen i Oslo er i tråd med utviklingen globalt. Aksjekursene raste også på børsene i New York da de åpnet dagen etter tollnyheten fra Det hvite hus.

USAs president kunngjorde økte tollsatser på varer fra nesten alle land over hele verden.

Oslo Børs falt 2,32 prosent rett etter åpning torsdag, gikk opp til minus 0,48 prosent i løpet av formiddagen, men utover dagen falt hovedindeksen nesten uavbrutt – og endte altså på minus 2,04 prosent ved stengetid klokken 16.30.

Oljeaksjene rett ned

Det hjalp ikke på børsdagen i Oslo da nyheten kom om at oljekartellet Opec+ har blitt enige om en større økning i oljeproduksjonen i mai enn det som var forventet.

Det sendte oljeaksjene på børsen rett ned, skriver Finansavisen.

Et av selskapene som gikk ned mer enn hovedindeksen, var Equinor, som endte på minus 5,10 prosent etter en omsetning på nesten 1 milliard kroner.

Kongsberg Gruppen en av vinnerne

På denne røde dagen var det likevel noen vinnere. En av dem var Kongsberg Gruppen, som endte over 5 prosent i pluss etter å ha sendt ut børsmelding om at de har fått en kontrakt på å levere 280 mikrosatellitter til SpinLaunch.

Kontrakten er verdt 122,5 millioner euro – tilsvarende 1,4 milliarder kroner, ifølge børsmeldingen.

Ved 17-tiden torsdag var det røde tall over hele Europa og i USA. FTSE 100 i London, indeksen for de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen, lå da på minus 1,63 prosent, tyske DAX ned 2,92 prosent, OMX i Stockholm minus 3,88 prosent. CAC 40 i Paris falt 3,32 prosent.

I USA lå Dow Jones ved 17-tiden på minus 3,86 prosent, S&P 500 minus 4,39 og teknologindeksen Nasdaq minus 5,68 prosent.

To tonn kokain til en verdi av sju milliarder kroner er beslaglagt på et norsk lasteskip i Sør-Korea. Beslaget skal være Sør-Koreas største smuglerbeslag noensinne.

Sørkoreansk toll og kystvakt fant 57 kasser med til sammen to tonn kokain på lasteskipet M/V Lunita i havnebyen Gangneung onsdag.

Det norske rederiet JJ Ugland bekrefter at skipet eies av dem og seiler under norsk flagg.

– Myndighetene fant større mengder kokain skjult om bord. Etterforskning pågår for fullt, og det er fortsatt uklart hvordan narkotikaen har kommet om bord på vårt skip. Vi samarbeider med relevante myndigheter for å bistå i etterforskningen, skriver rederiet i en pressemelding.

Skipet skal ha kommet fra Mexico via Ecuador, Panama og Kina før det la til i Sør-Korea. Kapteinen og mannskapet etterforskes. Sør-Korea har strenge narkotikalover, og lovbrudd kan straffes med fengsel opp til 15 år.

– Vårt mannskap på skipet er fra Filippinene. De befinner seg fortsatt om bord og vi har skaffet advokat for å bistå dem i denne krevende situasjonen, skriver rederiet.

– JJ Ugland-selskapene tar denne saken svært alvorlig. Vi har nulltoleranse for ulovlige handlinger og følger alle sikkerhets- og kontrollrutiner som kreves i vår drift.

Myndighetene hadde fått tips om smuglingen fra amerikanske FBI. Det tidligere største beslaget på narkotikasmugling i Sør-Korea var på 404 kilo metamfetamin i 2021, ifølge en talsperson fra tollvesenet.

Regjeringens nye klimamelding – med klimamål fram mot 2035 – kommer i neste uke, forteller statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Om én uke legger vi fram en ny klimamelding – som setter nye mål for 2035 på vei mot lavutslippssamfunnet i 2050, sa Støre i sin landsmøtetale torsdag formiddag

Klimameldingen skulle egentlig legges fram i fjor, men ble utsatt til denne våren. I praksis må den legges fram nå for at Stortinget skal rekke å behandle den før valget. Støre hevdet i talen sin at ingen andre partier rekker hånden i været for at Norge skal nå målet fra klimamålene fra Paris.

– Men det gjør vi, og det gjør jeg her igjen: Norge skal nå målet fra Paris-avtalen innen 2030, og vi skal gjøre det sammen med Europa, sa Støre. Han viste til at regjeringen legger fram årlige klimabudsjetter, som teller utslipp i tonn. – Og vi har brede nasjonale tiltak – og målrettede, lokale tiltak for klima, miljø og natur, sa Støre.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,38 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,18 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 29,3 øre, i Nord-Norge blir den 7,4 øre, og i Vest-Norge blir den 56,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,95 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på -0,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 41,2 øre, Sørvest-Norge 42,1 øre, Midt-Norge 3,5 øre og Vest-Norge 38,6 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,32 kroner per kWh og -0,05 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,024 kroner per kWh og 55,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Gjennomsnittstemperaturen i Australia den siste 12-månedersperioden var 1,61 grader varmere enn snittet. Det er rekord så lenge målingene har pågått.

– Dette er godt over det vi forventet, selv med feilmargin fra avrunding. Forskjellen er mye større enn det, sier klimaforsker Simon Grainger i det australske meteorologiske instituttet.

Han forteller om mange hetebølger og få kuldeperioder det siste året. Været i Australia de siste tolv månedene har vært preget av kraftige flommer, tropiske sykloner og bleking av korallrevene som følge av høy overflatetemperatur i havet.

Årets mars måned satte også varmerekord, mer enn to grader over gjennomsnittet. Temperaturmålingene i Australia har pågått i over 100 år.

Donald Trumps tollmurer strider mot intensjonen i Nato-traktaten, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Eide kom torsdag til Brussel og Natos utenriksministermøte. Der ble han og andre europeiske ministre møtt av følgende beskjed fra USAs utenriksminister Marco Rubio:

Forsvarsbudsjettene må opp på 5 prosent av BNP.

Kvelden før hadde USAs president Donald Trump innført sine varslede tollmurer, med blant annet 16 prosent for Norge og 20 prosent for EU.

Torsdag raste børsene over hele verden.

– Åpenbar kobling

– Dette er en av de mest åpenbare koblingene til dette møtet. For hvis vi nå får resesjon i verdensøkonomien, også i vestlige land, blir mulighetene for å øke forsvarsbudsjettene mye mindre. Så hvis man vil ha et sterkt Nato, så bør man sørge for å ha mest mulig økonomisk vekst i Nato-landene, sier Eide til NTB.

I Nato-traktatens artikkel 2 heter det at landene forplikter seg til å «fremme vilkårene for stabilitet og velferd» og skal unngå å bruke økonomiske maktmidler mot hverandre.

Trumps tollmurer, som ble kunngjort onsdag kveld, gjør det stikk motsatte, mener Eide.

– Ingen vil tjene på en tollkrig, slår han fast.

Dårlig stemning

Norge er ikke det eneste som vil løfte fram at disse tingene ikke henger sammen i samtaler med Rubio, som er i Nato for første gang.

– Jeg tror både jeg og sånn cirka alle andre kommer til å nevne dette, sier Eide.

Han tror handelskrigen vil sette sitt preg på Nato-møtet.

– Dette skaper ikke den beste grunnstemningen.

Kraftig uvær rammer sørlige og sentrale deler av USA. Myndighetene har sendt ut varsel om historisk kraftig regn.

Farevarselet gjelder et stort område mellom Texas og Michigan, hvor det de siste dagene har vært kraftig regn, vind og flom.

Onsdag ble det rapportert om minst 19 tornadoer, som gjorde store skader på bygninger. Åtte personer ble skadet, og flere hundre tusen mistet strømmen.

USAs meteorologiske institutt National Weather Service (NWS) omtaler uværet onsdag som bare starten på et «katastrofalt og potensielt historisk kraftig regnvær».

NWS advarer om 100-årsflom i Arkansas, Missouri, Tennessee og Mississippi med forventet nedbør opp til 380 millimeter i løpet av helgen.

USAs utenriksminister Marco Rubio har med seg en krystallklar beskjed til allierte på Natos utenriksministermøte: Forsvarsbudsjettene må opp på 5 prosent.

– På vei til Natos utenriksministermøte med en beskjed fra Potus (president Donald Trump) om 5 prosent til forsvar. Det er på tide at Europa investerer mer i kollektiv sikkerhet, skriver Rubio på X/Twitter.

– Jeg ser fram til å styrke det transatlantiske partnerskapet for å trygge amerikanere, skriver han.

Næringsminister Jonathan Reynolds medgir at Storbritannia kommer bedre ut av Trumps tollkrig en sine europeiske naboer, men er bekymret for landets bilindustri.

– Jeg erkjenner at kunngjøringene fra USAs president har satt Storbritannia i en relativt bedre posisjon enn for eksempel EU, sier Reynolds, men han understreker at tollen på 10 prosent likevel er en skuffelse.

Regjeringen er særlig bekymret for konsekvensene for britisk bilindustri, som i likhet med resten av Europa rammes av en toll på 25 prosent. Ifølge Det hvite hus er målet å stimulere amerikansk bilindustri.

– Tollens konsekvens for bilindustrien er vår største bekymring, sier næringsministeren til BBC.

Av de store bilselskapene som har produksjon i Storbritannia, finner man blant annet Toyota, Nissan, Honda, Mini, Vauxhall/ Opel og Jaguar Land Rover. I tillegg er det en rekke mindre nisjemerker som Aston Martin, McLaren, Bentley, Rolls-Royce, Lotus, Catherham og Morgan.

– En trussel

Reynolds understreker at president Donald Trumps tollkunngjøring uansett er dårlig nytt for Storbritannia, selv om landet fortsatt anser USA «som en venn».

– Alt som truer det globale handelssystemet, er en trussel mot Storbritannia, sier han.

– Men vi må ignorere dem som mener vi bør utløse en større handelskrig.

Reynolds, som sier han har snakket med amerikanerne både i går og i morges, legger til at Storbritannia er åpne for å diskutere å fjerne tollsatser med andre land i respons.

Vil ha handelsavtale

Britene håper likevel at de kan lande en handelsavtale med USA, noe de har ønsket seg siden Brexit, da Storbritannia forlot EU.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sier at Trump handlet i USAs interesser, noe som har hans mandat, men at han som britenes statsminister nå vil handle i deres interesser.

Hva det innebærer, er ikke klart, men Storbritannia har vært nølende med å innføre gjengjeldelsestoll mot amerikanerne.

Tirsdag meldte Vegvesenets geologer at det ville kunne t dager å få sikret rasområdet ved E6 nord for Sel i Gudbrandsdalen.

Ifølge avisa GD er Vegvesenet optimister etter onsdagens arbeid på rasstedet, og håper å få åpnet et felt på veien før helga.

– Det er noen operasjoner som skal til før vi kan åpne i ett felt. Så det er ikke 100 prosent sikkert at det lar seg løse før helga, sa Vegvesenets pressevakt til GD onsdag kveld.