Myndighetene i Nice har sett seg lei på de mange store cruiseskipene som anløper byen. Nå innføres det begrensninger på store skip som får komme.

Overturisme har blitt et problem både i Nice og flere andre steder langs den franske riviera.

Fredag undertegnet Nice-ordfører Christian Estrosi en lov som forbyr cruiseskip med flere enn 900 passasjerer å ankre opp for å la passasjerene gå i land for sightseeing-utflukter.

Mindre skip, som stort sett tilbyr mer luksuriøse cruisereiser, er fortsatt velkomne til byen.

- Lystbåter, ja. Flytende byninger, nei, sier Estrosi.

Fem personer fikk behandling for skuddskader på universitetssykehuset i Örebro etter tirsdagens skoleskyting. Samtlige var livstruende skadet, men tilstanden er nå stabil.

Det dreier seg om tre kvinner og to menn, alle var over 18 år, skriver sykehuset i en pressemelding.

Alle fem er operert. I tillegg fikk en kvinne behandling for lettere skader.

Dette er ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av antall sårede, da andre kan ha blitt behandlet ved andre sykehus. Ti personer, samt gjerningsmannen, døde i skoleskytingen i Örebro tirsdag.

Kursen på Nissan-aksjene falt onsdag etter at japanske medier meldte at Nissan trekker seg fra forhandlingene om en fusjon med Honda.

Nissan-aksjene falt onsdag ettermiddag lokal tid med 4,8 prosent, mens Hondas aksjer steg med 12 prosent.

Tokyo-børsen stanset deretter handelen med Nissan-aksjene mens det avklares om meldingene er riktige.

De to japanske bilprodusentene signerte på tampen av fjoråret en avtale om å innlede forhandlinger om å slå seg sammen.

Men onsdag meldte flere medier, blant annet næringslivsavisa Nikkei, at Nissan trekker seg fra samtalene etter at Honda foreslo å gjøre Nissan til et datterselskap. Nissan ønsker på sin side at det etableres et nytt holdingselskap som begge bilprodusentene er en del av.

Nissan har store økonomiske problemer og varslet i fjor høst at det kutter 9000 stillinger verden over. Selskapet skal samtidig redusere produksjonen med 20 prosent.

Regjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.

– Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.

Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:

* I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.

* De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»

* Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.

Lover plan «rundt påske»

Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.

– Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.

– Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.

Akutte utfordringer

– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.

Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.

Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.

Norge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.

Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.

– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.

– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.

Etterslep

I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.

I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:

– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.

Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.

Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.

Lettere uten Sp

Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.

– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.

– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?

– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.

– Norge verdsatt

En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.

Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.

Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.

– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?

– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.

Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.

– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.

Norge eksporterte sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar, en økning på 1,9 milliarder kroner eller 14 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Dette gjør januar 2025 til den beste januarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, ifølge Norges sjømatråd.

– Økte eksportvolum for laks, solid verdivekst for flere villfangede arter og en svakere krone mot dollar og euro har bidratt til rekordhøye eksportinntekter, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

USA viktigste marked

USA var det største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i januar, med eksportverdier på 1,5 milliarder kroner – tilsvarende 9,7 prosent av totalen. Det amerikanske markedet viste også den største veksten, med en økning på 41 prosent sammenlignet med året før.

– Til tross for usikkerhet rundt handelspolitikk, ser vi at norsk sjømat står sterkt i USA. Januar ble en historisk måned, der vi aldri før har eksportert fisk og skalldyr for så høye verdier til det amerikanske markedet, sier Chramer.

Laks dominerer fremdeles norsk sjømateksport, og i januar ble det eksportert 95.100 tonn laks til en verdi av 10,9 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på 1,2 milliarder kroner (13 prosent) sammenlignet med januar i fjor. Eksportvolumet steg med 10 prosent.

Rekordsterk start på året

Totalt eksporterte Norge sjømat til 112 land i januar, åtte færre enn i fjor. Til tross for dette har rekordhøye laksevolumer, vekst i USA og Kina, samt gunstige valutaforhold gitt norsk sjømatnæring en svært sterk start på 2025.

– Dette viser hvor viktig norsk sjømat er globalt og understreker betydningen av å sikre gode handelsavtaler for å styrke vår posisjon i markedene, avslutter Chramer.

USA, Polen og Frankrike var de største markedene for norsk laks i januar, men USA hadde den største verdiveksten med en økning på 319 millioner kroner (+39 prosent). Eksportvolumet steg med hele 40 prosent.

Det kinesiske markedet hadde også en sterk vekst med en eksportøkning på 284 millioner kroner til totalt 769 millioner kroner.

Flere fjelloverganger, blant annet riksvei 7 over Hardangervidda, er natt til onsdag stengt på grunn av uvær.

Vegtrafikksentralen vest opplyser at det vil gjøres en ny vurdering av fjellovergangen over Hardangervidda klokken 7 onsdag.

Uvær har også ført til at fylkesvei 50 Aurland-Hol og riksvei 13 over Vikafjellet er stengt. For begge overgangene blir det tatt en ny vurdering klokken 8 onsdag morgen.

Også fylkesvei 53 mellom Tyin og Årdal er stengt på grunn av uvær. Her er beregnet sluttid rundt klokka 12, ifølge Vegvesenet.

Alphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.

Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.

I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.

Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).

– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.

Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 57,9 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn tirsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 57,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,061 kroner lavere enn tirsdag og 20,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 85,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 45,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 8,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,08 øre lavere enn tirsdag og 43,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 8,5 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 61,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,01 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 17,05 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre høyere enn tirsdag og 43,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 17,05 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 5,2 øre høyere enn tirsdag og 53,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 34,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 8,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.