Salget av Teslas biler falt kraftig i Europa i januar, melder Financial Times. Fallet ses i sammenheng med Elon Musks inntreden på den politiske scenen.

Elbilprodusenten solgte 9900 kjøretøy i Europa i januar, et fall på 45 prosent sammenlignet med samme måned året før, ifølge bransjeorganisasjonen European Automobile Manufacturers Association (EAMA).

Selskapets andel av de nyregistrerte bilene falt til 1 prosent, fra 1,8 prosent i januar i fjor.

Fallet i Tesla-salget skjer mens det totale elbilsalget i Europa stiger kraftig. I årets første måned ble det solgt 166.000 elbiler i regionen, en økning på 37 prosent sammenlignet med januar 2024, ifølge avisen.

I Norge ble det registrert 38 prosent færre nye Tesla-biler i januar i år enn i januar i fjor.

FT har tidligere skrevet at eksperter mener en del av årsaken til nedgangen kan være motstand mot at Tesla-leder Musk blander seg inn i europeisk politikk. I forkant av valget i Tyskland støttet han høylytt ytre høyre-partiet AfD.

Statens vegvesen installerer 27 nye skredtårn på utsatte fjelloverganger i Sør-Norge. Det skal føre til færre stengte veier på grunn av skred og skredfare.

Fra tårnene kan skred løses ut kontrollert ved hjelp av sprengstoff eller gass – som skal gi færre stengte veier på grunn av skred og skredfare, opplyser Statens vegvesen.

I løpet av året vil de siste av totalt ni skredtårn komme på plass på Haukelifjell. Dermed er en høyfjellsstrekning på rundt 15 kilometer med fem kjente skredpunkter sikret.

I tillegg sto to nye skredtårn ferdig på riksvei 7 over Hardangervidda i fjor, mens det på riksvei 15 over Strynefjellet bygges seks nye skredtårn i løpet av våren.

Til høsten står riksvei 13 over Vikafjellet for tur. Dette er en av landets mest skredutsatte riksveier og den fjellovergangen i Sør-Norge som er oftest stengt. Etter planen skal 14 nye skredtårn være på plass før neste vintersesong.

Budsjettet for satsingen i 2024 og 2025 er 60 millioner kroner.

Pilene pekte ned for flere av de store selskapene på Oslo Børs tirsdag. Hovedindeksen sank 0,31 prosent.

Hovedindeksen endte på 1493,55 poeng, godt hjulpet av fall for flere store selskaper og nedgang i oljeprisen.

For flere tungvektere pekte pilene ned. Equinor falt 1,61 prosent, mens Aker BP gikk ned 0,64 prosent. Enda verre gikk det for bilfraktrederiet Höegh Autoliners og bilfrakt- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, som begge falt drøyt fem prosent, skriver Dagens Næringsliv.

Av andre som fikk røde tall tirsdag, var Subsea 7 som endte ned 2,57 prosent. Selskapet skal torsdag levere kvartalstall. Mandag steg aksjen 3 prosent etter at det ble varslet en gigantsammenslåing med Saipem, skriver E24 og Finansavisen.

Av store selskaper som steg i verdi, var Kongsberg Gruppen og Telenor, som steg henholdsvis 1,74 og 1,82 prosent.

Ved 17-tiden lå prisen på nordsjøolje på 72,49 dollar fatet, som er ned 3,21 prosent.

På børsene i Europa var det mer variert. FTSE 100-indeksen i London lå ved 17-tiden opp 0,10 prosent, mens DAX 30 i Frankfurt og CAC 40 i Paris lå ned henholdsvis 0,04 og 0,4 prosent.

Hvordan forberede befolkningen på et stort utbrudd av fugleinfluensa, og hvilke statlige etater gjør hva? Tirsdag var det duket for en øvelse i nettopp det.

En rekke statlige etater deltok i øvelsen for hvordan de skal samordne innsatsen hvis fugleinfluensa begynner å smitte mellom mennesker, opplyser Helsedirektoratet.

Det er foreløpig ikke stor sjanse for at det skjer, men både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet vurderer at det er liten, men økende risiko for at fugleinfluensa skal smitte mellom mennesker.

– Erfaringene fra koronapandemien gjør at vi vet hvor viktig det er å handle raskt og samarbeide tett. Å trene på denne typen scenarioer gjør at vi er bedre rustet til å håndtere situasjonen neste gang det trengs, sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og leder av det nyetablerte Utvalg for smittevernberedskap.

Mens de øvde på en mulig smittesituasjon av fugleinfluensa, ble de presentert for flere scenarioer. Utvalget diskuterte blant annet hvilke roller ulike statlige etater skulle ha dersom dette faktisk skjedde, samt hvilke råd de ville gitt til myndighetene og mulige tiltak.

Et oljeutslipp ved Njord A på nyttårsaften har ført til at klumper av olje har drevet i land flere steder langs kysten i Trøndelag.

De siste dagene er det funnet oljeklumper flere steder langs kysten i Trøndelag, hendelser som tidligere er omtalt av Flatangernytt og Hitra-Frøya.

Mesteparten av forurensingen og oljeklumpene er funnet i Frøya kommune.

Til Adresseavisen opplyser Equinor at årsaken var et utilsiktet utslipp 31. desember i fjor av produsert vann fra Njord A-plattformen på norsk sokkel. Utslippet inneholdt for mye olje.

– Dette er jo absolutt ikke noe vi ønsker, og vi ser alvorlig på dette. Derfor har vi satt i gang en aksjon for å rydde opp, sier pressetalsperson for Equinor, Ola Morten Aanestad, til NRK.

Klumpene er små og faste, men enkelte kan være på størrelse med fotballer, fordi de også er fulle av tang, sand eller jord.

– Vi oppfordrer befolkningen om å si ifra hvis de finner klumper, men de må ikke ta det opp selv. Det er mobilisert kompetente folk til å håndtere dette, i godt samarbeid med lokale myndigheter, sier Aanestad.

NRK skriver at utslippet skal være på 75 kubikkmeter. Så langt skal ikke oljesølet ha gått ut over dyreliv – men omfanget er likevel ukjent.

En ny Nasa-sonde skal torsdag sendes til månen for å kartlegge forekomstene av vann. Det kan hjelpe fremtidige astronauter.

Nasa-sonden Lunar Trailblazer skal etter planen skytes opp fra Kennedy-senteret i Florida natt til torsdag, norsk tid. Forskerne håper den skal gi mer innsikt i en oppdagelse som ble gjort i perioden fra 2008 til 2010, nemlig at det finnes vann på månen.

Sonden skal granske måneoverflaten med et høyteknologisk kamera, designet av forskere ved Universitetet i Oxford. Det skal måle temperaturen på overflaten og bekrefte hvor det finnes vannforekomster som kan tas i bruk i framtiden.

– Oppdraget vil være nyttig for å forstå vannets syklus på månen, og viktig med tanke på potensialet for framtidig bemannet utforskning, sier professor Neil Bowles ved universitetet.

Indiske og amerikanske romsonder fant tegn til fuktighet i mineraler på månen i 2009.

– Vi tror det er vann, i form av is, på polene. Det kan også være svært tynne lag vann på måneoverflaten. Romfartøyets oppdrag er å kartlegge og forsøke å forstå dette, sier Bowles.

Lunar Trailblazer skal etter planen skytes opp med en Falcon 9-rakett. Om bord i bæreraketten er også et privat månelandingsfartøy fra Intuitive Machines og en sonde fra et selskap som planlegger å utvinne mineraler fra asteroider.

De internasjonale samtalene om vern av natur ble gjenopptatt i Roma tirsdag, etter at et tilsvarende møte i fjor mislyktes og endte i kaos.

En krangel om finansiering mellom rike land og utviklingsland førte til at første runde av naturtoppmøtet COP 16 brøt sammen i november i Cali i Colombia. Nå skal det gjøres et nytt forsøk.

Etter at en banebrytende avtale om naturvern ble inngått for noe over to år siden, en avtale som blant annet omfattet et løfte om å verne 30 prosent av verdenshavene innen 2030, fortsetter landene krangelen om penger. De trengs for å snu naturødeleggelser som forskerne sier truer en million arter.

Forhandlerne møttes tirsdag i Roma, i hovedkontoret til FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Blant deltakerne er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som reiser til Roma onsdag. Norge er sammen med Madagaskar bedt om å ha en viktig rolle i forhandlingene om å stanse tapet av natur, opplyser regjeringen.

Brøt sammen

– Vi mennesker er avhengige av å ta vare på naturen – både i havet og på land. Derfor er det så viktig at vi klarer å følge opp den avtalen vi ble enige om i Montreal i Canada for drøyt to år siden, sier Eriksen.

– Partene står langt fra hverandre, og det må legges ned hardt arbeid for å komme fram til en løsning som alle kan godta. Hvis vi ikke lykkes, er oppfølgingen av naturavtalen i spill, sier han.

Samtalene skjer mens verden står midt i omfattende geopolitisk uro, med utfordringer som strekker seg fra handelspolitikk og gjeldsbekymringer til krigen i Ukraina.

Selv om USA ikke har undertegnet FNs konvensjon om biologisk mangfold, kaster også gjenvalget av USAs president Donald Trump skygger over møtet.

Må samle verden

COP16s president Susana Muhamad er imidlertid optimistisk og mener at oppdraget med å beskytte naturen har «kraften til å samle verden».

– Det er ingen liten sak, i dette veldig polariserte, fragmenterte, splittende og konfliktfulle geopolitiske landskapet, sier den colombianske miljøministeren. Hun oppfordrer landene til å jobbe sammen for det hun omtaler som det viktigste formålet menneskeheten har i det 21. århundret: Den felles kapasiteten for å opprettholde liv på planeten.

Møtet som åpner tirsdag, er i et langt mindre format enn møtet i Cali, der det deltok 23.000.

I Roma er bare 1400 akkreditert, og bare noen hundre nasjonale representanter deltok i åpningsseremonien i en hall med utsikt til de regnvåte ruinene av Circus Maximus.

Muhamad sier hun har håp om at diskusjonene som har fortsatt i etterkant av COP16-møtet i Cali, har hjulpet med å legge grunnlaget for møtet som nå er åpnet i Roma.

Kort frist

Landene skal innen torsdag hamre ut en plan for å skaffe 200 milliarder dollar årlig til naturverntiltak innen 2030. Summen omfatter 30 milliarder dollar som skal overføres fra rike land til fattigere land.

Krangelen som endte med sammenbrudd i Cali, handlet først og fremst om hvordan midlene skal håndteres.

Utviklingslandene, med Brasil og en gruppe afrikanske land i spissen, ønsker et nytt dedikert fond øremerket naturmangfold, utenfor Verdensbanken. De mener de ikke er godt nok representert i de mekanismene som finnes i dette arbeidet i dag.

Rike land, med EU, Japan og Canada i spissen, mener på sin side at etablering av flere fond vil stykke opp og fragmentere bistanden. På fredag la presidentskapet i COP 16 fram en tekst der det foreslås å utsette den endelige beslutningen om et nytt fond til senere samtaler i FN-regi, samtidig som eksisterende finansieringsordninger for naturvern reformeres.

Dersom man ikke klarer å bli enige i Roma, vil sakene først tas opp til ny beslutning på neste naturtoppmøte (COP17) i Armenia i 2026, skriver Klima- og miljødepartementet på sine nettsider.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 55,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 59,3 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn tirsdag og 15,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 59,3 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,09 øre lavere enn tirsdag og 34,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 87,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 48,4 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 6,1 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre høyere enn tirsdag og 44,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 6,1 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 1,5 øre høyere enn tirsdag og 58,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 16,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 3,9 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 23,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 40,9 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,3 øre høyere enn tirsdag og 26,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 40,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,8 øre høyere enn tirsdag og 23,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 64,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 8,9 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 71,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,2 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 9,8 øre høyere enn tirsdag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 1,2 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 53,5 øre høyere enn tirsdag og 26,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,64 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,2 kroner, dekkes 41,08 øre.

Minsteprisen blir på 59,2 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.