Tidligere sjef i Store Norske, Robert Hermansen (86), mener den planlagte nedleggelsen av norsk kullgruvedrift på Svalbard i juni kan åpne for at utenlandske selskaper overtar.

Hermansen var styreleder for Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) i tolv år, og direktør i selskapet i ti år etterpå.

I et intervju med Klassekampen sier han at Bergverksordningen – som blant annet regulerer skattlegging, utvinning og rettigheter til ressurser på Svalbard – gir andre aktører mulighet til å overta felt når norsk drift opphører.

– Statseide Store Norske eier mange utmål på Svalbard. Disse vil selskapet miste når gruvedriften opphører, sier han.

Det er krav om arbeidsplikt for å beholde utmål.

Hermansen påpeker at det allerede er gjort interessante funn av både kull og andre mineraler på øygruppen. Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har lenge signalisert at de vil utvide sin drift, mens kinesiske selskaper har forsøkt å kjøpe arealer med påviste mineralforekomster.

– Norge har fredet arealer for å hindre industriutbygging. Jeg tviler på at dette blir godkjent om land som har undertegnet Svalbardtraktaten ønsker å starte industri. De vil vise til kravet om likebehandling, sier Hermansen.

Ifølge ham ligger det nok kull i Operafjellet til 15–20 års drift. Dette er kull av en kvalitet som stålindustrien i Europa betaler godt for.

Mattilsynet får på nytt kritikk for manglende kontroll med velferden til norske slaktekyllinger. Tilsynsorganet Esa frykter at dyrene lider.

I en rapport som ble offentliggjort av Esa tirsdag får Mattilsynet refs for at det ikke planla noen kontroller av slaktekyllinger i 2023 eller 2024. Som en følge av dette ble det heller ikke gjennomført noen offisielle kontroller i løpet av de to årene.

– Mangelen på kontroll kan føre til vedvarende trangboddhet i lengre perioder, noe som kan forårsake unødvendig plage for dyrene, skriver Esa i en pressemelding om rapporten.

Kritikk flere år

Det påpekes at Norge har bedret kontrollen med dyrevelferden for verpehøns etter at det ved tidligere revisjoner var avdekket alvorlige brudd. Helt tilbake til 2009 har Norge fått kritikk for manglende etterlevelse av reglene for fjærfevelferd. I 2022 ble det gitt fem anbefalinger som Mattilsynet burde følge opp for å bedre velferden for verpehøns og slaktekylling. Disse har Mattilsynet nå sagt at de vil imøtekomme.

Under oppfølgingsrevisjonen i januar i år fant Esa at forholdene for verpehøns var noe bedre, men at det for slaktekylling fremdeles ikke var utført noen offisiell kontroll.

– Jeg syns det er alvorlig at Norge, så mange år etter at dette regelverket kom inn, ikke klarer å sikre at regelverket er etterlevd, sier assisterende direktør i Esa Janne Britt Krakhellen til NRK.

Hun sier Norge risikerer å bli trukket inn for Efta-domstolen dersom de påpekte forholdene ikke rettes opp.

– Tas på alvor

Både Mattilsynet og landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) bekrefter overfor NRK at de har mottatt rapporten fra Esa.

Fungerende sjef Marit Kolle i Mattilsynet sier de vil følge opp forbedringspunktene fra Esa, men at hun ikke kommentere rapporten ytterligere før etter påske.

– Vi merker oss kommentarene til Esa og vi tar slike tilbakemeldinger fra Esa på stort alvor, sier Sandtrøen.

USAs president Donald Trump oppfordrer Kina til å kontakte ham for å løse den eskalerende handelskonflikten mellom verdens to største økonomier.

– Ballen er på Kinas banehalvdel. Kina må inngå en avtale med oss. Vi trenger ikke å inngå en avtale med dem, heter det i en uttalelse fra Trump som ble lest opp av pressesekretær i Det hvite hus Karoline Leavitt tirsdag.

– Det er ingen forskjell mellom Kina og hvilket som helst annet land, bortsett fra at de er mye større, la Leavitt til.

Leavitt hevdet videre at Trump var åpen for en avtale med Kina, men framholdt likevel at det er Kina som må ta det første steget.

Uttalelsen kommer samtidig som handelskonflikten mellom USA og Kina fortsetter å tilspisse seg. Ingen av landene har vært villige til å gi etter for press fra motparten, noe som indikerer at det fremdeles ikke er utsikter for en løsning på tollkrigen.

USA har innført toll på 145 prosent på kinesiske varer, mens Kina har innført toll på 125 prosent på amerikanske varer.

Kinas seneste grep kom tidligere tirsdag, da myndighetene forbød kinesiske flyselskaper fra å kjøpe fly fra den amerikanske flyprodusenten Boeing.

Etterspørselen etter olje vil falle fordi handelskrigen mellom USA og omverdenen vil svekke verdensøkonomien, spår Det internasjonale energibyrået (IEA).

Selv om USAs president Donald Trump har unntatt olje, gass og raffinerte petroleumsprodukter fra de høye tollsatsene han har innført på importvarer, øker frykten for inflasjon og resesjon i USA som følge av handelskrigen han har innledet.

Prisen på olje er nå lavere enn på fire år, konstaterer IEA i sin siste månedsrapport.

Etter en relativt rolig periode ble det globale oljemarkedet rammet av Trumps kunngjøringer om toll tidligere i måneden.

IEA senker derfor sin prognose for vekst i oljeetterspørselen med 300.000 fat om dagen til 730.000 fat om dagen for resten av året.

Norge produserer i dag drøyt 1,9 millioner fat olje om dagen.

Eftas overvåkingsorgan (Esa) godkjente statsstøtten på 35 milliarder kroner til utvikling av flytende havvind i området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland.

Nå er Energidepartementet i gang med å forberede utlysningen, og i en pressemelding varsler departementet at det skjer så snart som mulig.

– Jeg er glad for at Esa i dag har godkjent støttemodellen for flytende havvind i Utsira Nord, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Det er én uke siden departementet sendte inn notifiseringen om statsstøtte til Utsira Nord. I den legges det til grunn en modell der tildeling av prosjektområde og statsstøtte skjer i to trinn med en modningsfase imellom.

Tre prosjektområder blir tildelt i en konkurranse basert på objektive og ikke-diskriminerende, kvalitative kriterier, ifølge Energidepartementet.

Norske forskere som jobber med klimaendringene eller mangfold, kan bli rammet av at USAs president Donald Trump misliker disse fagområdene.

Ifølge NRK har rundt 30 norske forskere innen disse fagfeltene fått Fulbright-stipend til forskningsopphold i USA.

En del av dem risikerer nå å ikke få reise, ifølge administrerende direktør Curt Rice i Fulbright Norge. Han viser til Trumps presidentordrer og motvilje mot forskning på mangfold og klimaendringer.

– Vi har ikke fått endelig svar, men det de legger opp til, er at noen av dem som har fått beskjed om at de skal kunne reise, kommer til å bli stoppet på grunn av fagområdet de holder på med, sier Rice til NRK.

Han understreker at årsaken ikke ligger i Fulbright-systemet, men på politisk nivå i USA.

Et isras stenger E6 gjennom Rosten på ubestemt tid. Entreprenør er på stedet for vurdering.

Rett etter 15:00 fikk politiet flere meldinger om is som har rast delvis ut på E6 i Rosten.

Politiet bekrefter at det er samme område som steinraset var kort tid tilbake.

– Ingen skade verken på personer eller kjøretøy, og det fremstår som mindre omfang, opplyser Frode Øverås i Innlandet politidistrikt.

Entreprenør er på stedet for å gjøre en vurdering.

Over sju av ti statlige virksomheter oppgir å ha tatt i bruk kunstig intelligens i det daglige arbeidet sitt. Det er en dobling siden høsten 2023.

– Kunstig intelligens er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid, øke kvaliteten på tjenestene og sikre at vi kan bruke folkene våre der de trengs mest, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Tall fra Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at 70 prosent av statlige virksomheter – altså departementer, direktorater, universitetet, høyskoler og andre offentlige institusjoner – nå bruker KI-teknologi i arbeidshverdagen sin.

Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten 2023 svarte 34 prosent det samme.

Blant annet brukes KI til utforming av stillingsannonser, saksbehandling, tjenesteutvikling, analysearbeid og oversetting, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen har som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av dette året.