Ukrainas lynangrep mot Kursk-regionen i Russland i begynnelsen av august, ble ikke noe vendepunkt i krigen slik mange håpet.

Én måned etter invasjonen kontrollerer ukrainske styrker fortsatt et område på størrelse med Vågå kommune i Kursk-regionen, men det koster.

Ukrainske spesialstyrker er bundet opp, og noen av dem skal opprinnelig ha blitt overført fra Donbas-regionen øst i Ukraina. Der er russiske styrker nå på frammarsj.

Ifølge den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW), erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.

Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.

Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.

Lar vente på seg

Ukraina håpet at innmarsjen i Kursk-regionen skulle tvinge Russland til å overføre styrker fra Donbas-regionen, og dermed bremse russernes framrykking der. Slik gikk det ikke.

– Foreløpig lar resultatene vente på seg, sier Tormod Heier.

Han er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.

– Jo lenger tid det går, til verre blir det for ukrainerne. Dette fordi styrkene som nå er bundet opp i Kursk er blant de best trente og mest velutstyrte Ukraina har, sier han til NTB.

– Man kan alltids spørre om disse styrkene kunne ha vært bedre brukt der russerne rykker fram, sier Heier.

Fikk oppmerksomhet

– Det var ikke nødvendigvis et feilsteg av Ukraina å sende spesialstyrker inn i Kursk-regionen, mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

– For Ukraina handlet det om å få krigen på den internasjonale agendaen igjen, noe de lyktes med. Men de lyktes ikke med å få russerne til å flytte styrker fra Donetsk, sier han til NTB.

– Russerne har derimot hentet styrker fra roligere områder i Ukraina, samt fra Kaliningrad og St. Petersburg i Russland, konstaterer Ydstebø.

Kortvarig effekt

Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.

Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.

– Så lenge det ikke bremser russernes framrykking, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier.

Viktig knutepunkt

Russiske styrker har de siste ukene rykket stadig nærmere byen Pokrovsk, som er et strategisk viktig vei- og jernbaneknutepunkt som ukrainerne har benyttet for å bringe forsyninger til fronten.

– Pokrovsk har vært svært viktig for Ukrainas forsyningssystem i regionen, sier Ydstebø.

Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.

De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka som i februar.

Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.

– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.

Mangler soldater

Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som The Economist har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.

Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.

– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.

– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.

– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.

Ikke vendepunkt

Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.

Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt vil heller neppe komme på slagmarken, tror Ydstebø.

– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.

– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.

– Det viktigste som skjer nå, det skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.

Cruise- og campingturister slipper den foreslåtte turistskatten. Finansministeren skjønner kritikken når det gjelder cruise, men freder campingturistene.

– At vi skal innføre et eget besøksbidrag for folk som har en campingvogn, det skjer ikke. For jeg er glad for at folk har campingvogn, jeg er glad i camping selv, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som selv var på campingferie i Danmark og Sverige i fjor sommer.

Onsdag ble finansministeren grillet i Stortinget av Høyres Tina Bru for forslaget regjeringen har kommet med, som åpner for at kommunene kan kreve inn turistskatt på overnatting.

Den nye skatten er nå ute på høring. Blant annet har det kommet kritikk for at cruise- og campingturister slipper unna.

– Jeg ser utfordringen med cruise. Det er derfor vi har dette på høring. Det er en veldig relevant utfordring, sier Vedum.

Bru reagerer på at regjeringen legger opp til at hotellene må ta hele regningen dersom kommuner velger å innføre turistskatt.

I regjeringens forslag kan det ilegges en avgift på inntil 5 prosent på overnatting.

– Det er en del av meg som tenker at grunnen til at regjeringen har valgt den løsningen, med å bare legge skatten på hotellene, er at det bare er enklere. For selvfølgelig er det komplisert å innføre et system med besøksbidrag, men skal man først gjøre noe, så må man jo treffe planken da, sier Bru.

Også Høyre er for en turistskatt, men mener regjeringens løsning treffer dårlig. Høyre-politikeren er nå spent på hva som kommer ut av høringsrunden.

– Det blir spennende å se om man går tilbake på det og heller innfører et system som folk er for, og synes er en god idé, sier hun.

e

(©NTB)

USAs finanstilsyn SEC fremmer søksmål mot Elon Musk for oppkjøpet av Twitter i 2022. Musk anklages for å ikke ha oppgitt at han eide aksjer i selskapet før han kjøpte det.

Som følge av dette kunne Musk ifølge SEC betale «minst 150 millioner dollar» mindre for aksjer han kjøpte i Twitter enn hvis han hadde oppgitt at han eide mer enn 5 prosent av selskapets aksjer.

Musk kjøpte Twitter i oktober 2022 og endret senere plattformens navn til X.

Musk startet å kjøpe Twitter-aksjer tidlig i 2022, og innen mars samme år eide han mer enn 5 prosent. Da var han ifølge SEC lovpålagt å si fra om eierskapet, noe han ikke gjorde før 4. april, 11 dager etter fristen.

Etter at Musk i april 2022 inngikk avtale om å kjøpe Twitter, forsøkte han å trekke seg fra avtalen. Selskapet saksøkte ham deretter for å tvinge ham til å gjennomføre kjøpet.

SECs nåværende leder Gary Gensler planlegger å trekke seg fra stillingen når Donald Trump tiltrer som president 20. januar, og det er uklart om søksmålet vil fortsette med ny administrasjon. Musk og Trump har blitt nære allierte.

(©NTB)

Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) ønsker mer militær velkommen til havområdene utenfor Svalbard. Lederen i Svalbard Arbeiderparti sier på sin side klart nei.

– I takt med den sikkerhetspolitiske situasjonen som er, og med opptrappingen vi ser i Forsvaret på fastlandet, tenker jeg det er naturlig at det også skjer på Svalbard, sier Aunevik til NRK.

Aunevik er ikke alene om å ønske sterkere beskyttelse av Svalbard. Påtroppende USA-president Donald Trumps interesse i å ta over kontrollen på Grønland har reist spørsmål om Svalbard kan være neste på lista.

I den forbindelse har også KrF-leder Dag-Inge Ulstein, som var saksordfører for svalbardmeldingen, tatt til orde for økt militær tilstedeværelse.

Flere ønsker mer militær aktivitet, men leder i Svalbard Ap, Svein Jonny Albrigtsen, sier klart nei. Han mener det vil kunne bidra til mer konflikt og spenning.

En talsperson i det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, har advart om at økt militær tilstedeværelse vil være et brudd på Svalbardtraktaten.

Lokalstyreleder Aunevik mener på sin side at traktaten ikke setter begrensninger for å «gjøre seg kjent i området med fartøy».

Fra tirsdag til onsdag øker strømprisen over hele landet. Østlandet får den høyeste time- og døgnprisen.

På sitt høyeste blir strømprisen på Østlandet mer enn doblet til 301 øre, altså litt over 3 kroner, per kilowattime. Det skjer mellom klokken 8 og 9 onsdag morgen, melder Europower.

Det er imidlertid bare denne timen at strømprisen passerer 2 kroner per kilowattime. Snittprisen for dagen ender på 89 øre per kilowattime på Østlandet.

Også Sørlandet får sin høyeste timepris mellom klokken 8 og 9. Der ligger prisen på 256 øre per kilowattime, mens på Vestlandet blir den høyeste timeprisen på 105 øre.

Lenger nord er situasjonen en annen. Høy magasinfylling presser prisene ned, og i Nord-Norge faller prisen helt ned til 1 øre per kilowattime onsdag. I Midt-Norge faller den til 3 øre per kilowattime.

Togreisende bør få en pendlergaranti som gir dem automatisk refusjon etter hvor mye forsinket togene er på den strekningen de reiser.

De skyhøye forsinkelsestallene på togene må møtes med kraftfulle tiltak. Det mener Naf (Norges Automobil-Forbund), som er opptatt av pendlernes rettigheter i kraft av å være en forbrukerorganisasjon for alle trafikanter.

– Pendlerne må få penger tilbake når togene ikke går som de skal, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf i en pressemelding.

Naf foreslår at refusjonen knyttes til punktligheten og kanselleringer på den strekningen folk reiser – og ikke for den enkelte reise.

– Togpendlerne betaler full pris for et tilbud som ikke svarer til forventningene. Dersom togene ikke når målene for punktlighet, må de reisende få bedre kompensasjon enn i dag, sier Handagard.

Ett av tre tog forsinket eller innstilt

Ett av tre tog var forsinket eller innstilt i fjor. Hittil i år har kun 69,2 prosent av togene kommet i tide i rushtiden i Oslo, ifølge Bane Nors statistikk, langt under målet på 85 prosent. Vel å merke er innstilte tog ikke regnet med i denne statistikken.

Nafs Trafikantbarometer viser at de som reiser med tog, er minst fornøyd med hverdagsreisen av alle trafikantgrupper.

Ved forsinkelser kan man i dag søke 50 prosent refusjon på billetten. På korte strekninger gjelder dette bare hvis toget er mer enn en halv time forsinket. Og man må søke for hver enkel forsinket reise.

Automatisk refusjon

Derfor mener Naf det må innføres en pendlergaranti, hvor de reisende får automatisk refusjon på periodekortet når togene er forsinket.

Ordningen kan virke slik: På en strekning med mål om en punktlighet på 90 prosent, blir det målt en reell punktlighet på 75 prosent. Differansen på 15 prosent danner grunnlag for en 15 prosent refusjon i prisen på periodekortet, foreslår organisasjonen.

USA kom tirsdag fram til en regel som i praksis forbyr kinesiske smartbiler fra det amerikanske markedet. Også russisk teknologi blir berørt.

– Biler i dag er ikke bare stål på hjul, de er datamaskiner, sier handelsminister Gina Raimondo om den nye regelen, som er begrunnet med nasjonal sikkerhetsrisiko og er rettet mot programvare og maskinvare fra verdens nest største økonomi.

– Dette er en målrettet innfallsvinkel som skal sikre at kinesisk- og russiskprodusert teknologi holdes unna amerikanske veier, sier Raimondo.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,049 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 9,01 øre høyere enn tirsdag og 49,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 1,049 kroner per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 64,4 øre høyere enn tirsdag og 8,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,44 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,049 kroner, dekkes 26,9 øre.

Minsteprisen blir på 36,9 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 5,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,8 øre høyere enn tirsdag og 89,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 5,5 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 0,1 øre lavere enn tirsdag og 1,072 kroner lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 16,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 10,5 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn tirsdag og 89,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 10,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,1 øre høyere enn tirsdag og 1,029 kroner lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 26,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 3,04 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 77,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 2,56 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 38,1 øre høyere enn tirsdag og 19,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen onsdag på 2,56 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,12 kroner høyere enn tirsdag og 1,29 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,33 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,56 kroner, dekkes 1,62 kroner.

Minsteprisen blir på 42,08 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.