I dag starter årets store Nato-øvelse i Norge. Også denne gang er amerikanerne sterkt til stede, og det er også planen i åra som kommer, sier øvingssjefen.

Fra i dag og fram til 14. mars trener tusenvis av norske og allierte soldater i indre og sørlige Troms og nordre Nordland. Mange av soldatene er amerikanere.

– Den øvelsen har et formål, et viktig formål, og det er å trene militære styrker i det å gjøre jobben sin, sier Øyvin Ravndal, sjef for øvings- og treningsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Han sier den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke har noen direkte betydning for øvelsen. Likevel kan den motivere deltakerne til å gjøre en ekstra god jobb. For amerikanerne – som har fått en ny, mer Nato-kritisk president siden sist – blir det også business as usual. Planleggingen for neste års øvelse er i gang for lengst, og også her blir USA en viktig deltaker.

– Cold Response 26 er en norsk øvelse hvor både USA og flere europeiske land er planlagt å bidra med betydelige styrker i viktige roller. Det er så langt ingenting som tyder på at amerikanerne ikke bidrar som planlagt, sier Ravndal til NTB.

– Større deltakelse neste år

Årets øvelse Joint Viking er i noe mindre skala, med fokus på trening av de taktiske styrkene. Det vil si landstyrker og amfibiestyrker, samt noe sjøstyrker og luftstyrker.

Neste år blir det en langt mer omfattende øvelse igjen.

– Vi er godt i gang med planleggingen av både 2026 og 2027, og amerikanerne er godt involvert i det. Og så langt så tyder alt på at deltakelsen i 2026 blir større enn i 2025. Men det kan vi selvfølgelig ikke vite, sier Ravndal til NTB.

– Viktigere enn noen gang

Til sammen deltar 10.000 soldater fra sju nasjoner på øvelsen som starter denne uka. I tillegg til Norge kommer deltakerne fra Canada, Finland, Nederland, Storbritannia, Tyskland og USA.

– Allierte soldater må trene på å operere sammen med norske styrker i vinterklima, skriver Forsvaret om øvelsen og understreker at «Nato er fundamentet i forsvaret av Norge».

– Med dagens sikkerhetsbilde, i Europa og ellers i verden, er god beredskap og godt trente militærstyrker viktigere enn noen gang. Det gjelder særlig for et langstrakt og strategisk plassert land som Norge, heter det videre.

NVE ber kommuner og beredskapsaktører følge med på om flom- og jordskredvarslene for Vestlandet som kan bli oppgradert til oransje nivå.

– Kraftig mildvær med mye regn og vind gir økt fare for flom og skred, spesielt på Vestlandet. I Sør-Norge er det fare for snøskred høyt til fjells, sier vaktleder i NVE, Ivar Berthling i en pressemelding.

NVE har sendt ut tre gule farevarsler de neste dagene, for både mye snø, stor skredfare og flom. Onsdag vil de vurdere om de skal løfte varslene til oransje nivå.

Det er også sendt ut rødt farevarsel for snøskred i Hardanger og Indre Fjordane, samt på Helgeland fra mandag morgen.

– Det er fare for flere typer skredhendelser i deler av Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet, Rogaland og Vestland fylke. I disse områdene kan utsatte bane- og veistrekninger bli stengt, sier Berthling

Norge er i år ikke på plass som observatør når landene som har undertegnet FN-traktaten om forbud mot atomvåpen denne uka samles i New York.

Halvparten av verdens land har nå undertegnet FNs traktat om forbud mot slike våpen (TPNW), men Norge og de øvrige Nato-landene er ikke blant dem.

Norge har likevel deltatt som observatørland på de to foregående statspartsmøtene, noe regjeringen har høstet kritikk for både fra opposisjonen og enkelte Nato-allierte.

Spesiell situasjon

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) understreker overfor NTB at regjeringens mål fortsatt er en verden uten atomvåpen, men at situasjonen i Europa nå er spesiell.

Russlands angrepskrig mot Ukraina utfordrer Europas sikkerhet på en måte vi ikke har sett siden andre verdenskrig, og det er derfor viktig at Nato-landene slutter rekke, påpeker han.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende at Nato-allierte står samlet. Når vi nå har besluttet å ikke delta som formell observatør på forbudstraktatens statspartsmøtet denne uken, er det på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Vad Petersson.

Riktig og viktig

Enkelte andre Nato-land, blant dem Tyskland, har også tidligere deltatt som observatører på møtene, men heller ikke de er etter det NTB erfarer på plass i New York denne uka.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere argumentert med at det har vært riktig og viktig for Norge å delta som observatørland.

– Jeg mener det er riktig at en følger med på det som skjer av konsultasjoner og diskusjoner om nedrustning. Vi har for lite nedrustning i verden, men nedrustning må være balansert og gjensidig, sa han høsten 2022.

Støre understreket samtidig at Norge helt og fullt slutter opp om Natos strategi som i gitte situasjoner åpner for bruk av atomvåpen.

Framtidig deltakelse

Vad Petersson sier at det på nytt kan bli aktuelt for Norge å delta på disse møtene, selv om Nato-landene fastholder at traktaten er uforenlig med medlemskap i alliansen.

– Beslutningen gjelder kun årets møte, og forskutterer ikke beslutninger om norsk observatørskap i fremtiden. Norge vil likevel følge statspartsmøtet gjennom vår FN-delegasjon i New York, sier han.

Årets februar ga 99 varmerekorder i Norge, men en snittemperatur på 7,6 grader over normalen på Svalbard var ikke en av de.

– For 50 år siden var en så mild februar på Svalbard nesten utenkelig. I 2025 er ikke det rekord engang, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

For landet som helhet var februar 2,1 grader over normalen. Størst avvik var det i Nord-Norge, som var 7–8 grader varmere enn normalen på flere værstasjoner.

I Tromsø ble årets februar den nest varmeste som er registrert. For bare fjerde gang siden måleserien startet i 1921, kom gjennomsnittstemperaturen over 0 grader.

For 46 år siden startet man å måle sjøisutbredelsen i Arktis. Siden den gang har vi mistet sjøis tilsvarende størrelsen på Grønnland, hele 2 millioner kvadratkilometer.

– Uansett årstid så ser vi at det har vært en jevn nedgang i isutbredelsen de siste fem tiårene. Og 2025 ligger nå helt i bunn av hva vi pleier å observere for vinterisen i Arktis, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Hovedindeksen ved Oslo Børs startet uka sterkt med en oppgang på 1,19 prosent, til 1507,41 poeng.

Kongsberg Gruppen startet kraftig opp mandag morgen, og dro hovedindeksen med seg. Våpenprodusenten landet opp 15,9 prosent, og hadde ny toppnotering på ettermiddagen på omtrent 1589 poeng.

Flere andre europeiske forsvarsaksjer steg også mye mandag, skriver E24. Både tyske Rheinmetall, britiske BAE Systems, franske Thales, svenske Saab og italienske Leonardo steg rundt ti prosent mandag.

Forsvarsoppgangen kommer etter toppmøtet i London søndag kveld hvor en rekke europeiske land møttes for å diskutere støtte til Ukraina.

– En ting er veldig sikkert: Vi må ha et krafttak for forsvaret. Vi må virkelig trappe opp massivt, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen etter møtet.

For øvrig på Oslo Børs steg Equinor med 0,84 prosent, DNB med 1,16 prosent og Norsk Hydro med 1,57 prosent. Fiskeoppdrettsselskapet Mowi falt derimot med 1,53 prosent.

Nordsjøolje omsettes ved stengetid mandag for 72,57 dollar fatet, en nedgang på 0,62 prosent fra nattens nivå.

I Europa var det også bred oppgang mandag. I 16-tiden lå FTSE 100-indeksen i London opp 0,94 prosent, DAX 30 i Frankfurt opp 2,40 prosent og CAC 40 i Paris opp 1,22 prosent.

Togene mellom Drammen og Holmestrand er mandag ettermiddag innstilt etter at det oppstått en signalfeil på strekningen.

– Det er stengt mellom Drammen og Holmestrand på grunn av signalfeil. Foreløpig vet vi ikke hvor lang tid det vil ta. Vi beklager ulempene dette skaper, skriver Bane Nor om de tekniske problemene.

Det er togene mellom Skien–Eidsvoll og på Vestfold- og Gardermobanen som vil bli rammet av feilen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 40,01 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 44,2 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,3 øre lavere enn mandag og 29,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 44,2 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,9 øre høyere enn mandag og 30,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 68,8 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 31,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,6 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 3,9 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn mandag og 44,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 3,9 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 1,4 øre høyere enn mandag og 53,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 14,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,7 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,6 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 9,2 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,4 øre høyere enn mandag og 50,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 9,2 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 3,02 øre høyere enn mandag og 52,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 25,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 3,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,1 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 50,5 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre lavere enn mandag og 32,06 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 50,5 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,1 øre høyere enn mandag og 63,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 76,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 30,8 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 40,5 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 48,2 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 3,8 øre lavere enn mandag og 33,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 48,2 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 1,1 øre lavere enn mandag og 65,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 73,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 30,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.