USAs finansminister har i et lukket møte med investorer sagt at tollkrigen med Kina ikke er bærekraftig og at han venter at det roer seg, ifølge Bloomberg.

Handelsminister Scott Bessent la til at det ikke er startet forhandlinger, men at en avtale med Kina er mulig, ifølge folk som var til stede da han deltok på et arrangement i regi av JPMorgan & Chase i Washington. Det melder Bloomberg.

Arrangementet var ikke åpent for offentligheten eller mediene. Bloomberg har ikke fått tak i en kommentar fra USAs finansdepartement.

Etter kommentarene fra Bessent, har børsene i USA steget og hentet seg inn etter nedgangen mandag.

USAs president Donald Trump har økt tollen på mange varer fra Kina til 145 prosent. Kina har svart med å innføre 125 prosent toll på amerikanske varer.

Kinesiske myndigheter har bedt sørkoreanske selskaper om å ikke eksportere produkter som inneholder sjeldne kinesiske jordarter, til USA.

Det framgår i et brev fra Kinas handelsdepartement, melder avisen Korea Economic Daily, med henvisning til kilder i regjeringen og aktuelle selskaper.

Brevet er sendt til koreanske selskaper som lager krafttransformatorer, batterier, skjermer, elektriske kjøretøy, samt utstyr til luftfart og medisinsk utstyr. Alle disse produktene lages ved hjelp av de viktige jordmineralene.

Selskapene trues med sanksjoner om de bryter eksportrestriksjonen, som innebærer eksport til amerikansk forsvarsindustri, melder avisen.

Sør-Koreas næringsdepartement har foreløpig ikke kommentert saken.

Tiltaket er en del av Kinas svar på tollregimet som USAs president Donald Trump lanserte 2. april.

E6 ved Eidsvolltunnelen stenges fra fredag klokken 21 til søndag klokken 12. Årsaken er at Sletta bru skal ferdigstilles over sørgående løp.

Brua er ferdig over nordgående løp, og når E6 åpner igjen søndag, vil trafikken i begge retninger gå via nordgående løp i Eidsvolltunnelen og forbi anleggsområdet.

– Det må fortsatt påregnes at det blir ventetid og kø på E6 knyttet til trafikkomleggingen fram til brua er ferdigbygd, opplyser Statens vegvesen i en pressemelding.

Skiltet omkjøringsvei i perioden E6 er stengt, blir via fylkesvei 181 og Trondheimsvegen.

Sletta bru var en av de 14 fagverksbruene i tre som ble stengt etter at Tretten bru falt ned i august 2022. Den gamle brua kunne ikke forsterkes og måtte erstattes.

Målet er at brua skal være ferdig i begynnelsen av juli.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,57 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 41,5 øre, i Nord-Norge blir den 4,7 øre, og i Vest-Norge blir den 88,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord- og Midt-Norge, da på 1,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 72,2 øre, Sørvest-Norge 74,9 øre og Vest-Norge 39,3 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 3,076 kroner per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0075 kroner per kWh og 50,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Den norske fregatten KNM Roald Amundsen skal være en del av en britisk hangarskipsstyrke som skal seile til Middelhavet, Indiahavet og Indo-Stillehavet.

I dag legger fregatten fra kai i Bergen for å delta i Operasjon Highmast. De neste åtte ukene deltar nemlig Norge i en britiskledet hangarskipsgruppe som skal seile til Indiahavet og Indo-Stillehavet.

– Seilasen gir Forsvaret verdifull erfaring i å operere sammen med våre viktigste allierte. Det styrker vårt forsvar her hjemme, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Det er tolv land som bidrar med støtte til gruppen, men det er kun Norge som skal seile gjennom hele seilasen.

Også logistikkfartøyet KNM Maud deltar på deler av seilasen.

Et britisk Wildcat-helikopter skal operere ut fra KNM Roald Amundsen under hele operasjonen, og helikopterbesetningen skal være om bord på den norske fregatten.

– Vårt mannskap seiler langt hjemmefra, men de seiler for å styrke vårt forsvar her hjemme. Storbritannia er vår viktigste europeiske allierte. Vårt samarbeid er essensielt for forsvaret i nordområdene. Erfaringene fra integrerte hangarskip-operasjoner styrker forsvaret av våre havområder og Norges trygghet, sier forsvarsministeren.

En drøy uke før fristen går ut for å levere skattemeldingen oppfordres folk til å sjekke om de kan få kutt i restskatten.

Fristen for å levere årets skatteoppgjør går som vanlig ut 30. april. I år er gjennomsnittlig restskatt på 41.000 kroner, men flere hundre tusen leverer oppgjøret uten en gang å sjekke om det er grunnlag for å få redusert denne summen.

– Det er underlig og vi i Skattebetalerforeningen forstår ikke hvorfor dette skjer. Hvert eneste år ser vi at antallet skattebetalere med restskatt reduseres fra utsendelse til skatteoppgjøret er ferdig. Altså er det klokkeklart at det lønner seg å sjekke skattemeldingen, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen i en pressemelding tirsdag morgen.

Erfaringene fra 2024 viser at 1,2 millioner skattebetalere lå an til å få restskatt. Etter at skatteoppgjøret var ferdig var dette tallet redusert til 840.000. Lothe minner også folk om at det er mulig å be om utsatt leveringsfrist på skatteoppgjøret dersom det er grunner for det.

-– Fordelen er at alle innvilges utsettelse. Det er smart å be om dersom uforutsette hendelser eller usikkerhet knyttet til skattemeldingen gjør det vanskelig, sier han

To løve-statuer som «vokter» Kinas forskningskontor i Ny-Ålesund på Svalbard, må fjernes. Det krever det statlige norske selskapet som forvalter bygningene.

– Kineserne er leietakere hos oss. Vi har tillit til at de følger våre anvisninger, sier direktør Lars Ole Saugnes i det statlige selskapet Kings Bay til Svalbardposten.

Ifølge avisen ønsker selskapet, som eier de fleste bygningene i Ny-Ålesund, at det kinesiske polarforskningsinstituttet holder en lavere profil og demper det visuelle uttrykket ved inngangsdøren.

Kineserne har derfor blitt bedt om å fjerne løvene og et skilt der det står «Yellow River Station» ved inngangen til bygningen, som har adresse Ungkarsheimen 1.

Kina leid bygningen i over 20 år, og like lenge har løveparet voktet inngangspartiet.

Endringene er del av en ny skiltplan som skal gjelde for alle bygningene som utlendinger leier i Ny-Ålesund.

I fjor sommer vakte det oppsikt da et cruiseskip la til kai i Ny-Ålesund. Om bord var 183 kinesere med flagg og bannere, som dukket opp for å markere 20-årsdagen for kinesisk forskning på Svalbard. Blant dem var en kvinne ikledd en militæruniform.

Saken fikk et diplomatisk etterspill, og ifølge NRK ble den kinesiske ambassaden kalt inn på teppet til et oppvaskmøte hos Utenriksdepartementet.

Etter det Svalbardposten forstår er både Utenriksdepartementet og Justisdepartementet informert om «løveplanen» i Ny-Ålesund.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 3,076 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 3,057 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 43,2 øre, i Nord-Norge blir den 3,9 øre, og i Vest-Norge blir den 55,08 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 4,07 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 60,01 øre, Sørvest-Norge 68,9 øre, Midt-Norge 3,2 øre og Vest-Norge 35,6 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 78,4 øre per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,33 kroner per kWh og 39,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Laksen blir påvirket av forurensning fra legemidler, viser en svensk studie. Blant annet tar den seg raskere fra elv til hav.

Forskere brukte legemiddelimplantater med langsom frigjøring og sporingssender for å se på hvordan to vanlige medisiner påvirker atferd og migrasjon hos ung atlantisk laks i på vei til Østersjøen langs Dalälven i Sverige, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Dalälven er Sveriges tredje lengste elv. Langs elven finnes et rikt økosystem med variert dyre- og planteliv. Samtidig står elven overfor miljøutfordringer, som for eksempel forurensning fra legemidler og andre kjemikalier.

Passerte kraftverk raskere

Clobazam er en medisin som ofte forskrives mot søvnproblemer. Under påvirkning av denne sovemedisinen kortet laksen ned på tiden den brukte på å passere to vannkraftverk.

I et senere forsøk forandret laksen sin atferd når den går i stim. Forskerne tolker dette dit at endringene i migrasjonen i naturen kan skyldes legemiddelinduserte endringer i sosial dynamikk og risikovillig atferd.

Så selv om laksen blir mer risikovillig og forserer vannkraftverk raskere, kan ulempene med medisinforurensning være langt større enn fordelene.

– Selv om økt migrasjonssuksess hos laks utsatt for clobazam ved første øyekast kan virke positivt, er det viktig å innse at enhver endring i en arts naturlige atferd og økologi ventes å få bredere negative konsekvenser både for arten selv og for det omkringliggende dyrelivet, skriver Marcus Michelangeli ved Australian Rivers Institute ved Griffith University i en forskningsartikkel som også er publisert i forskningstidsskriftet Science.

Fikk teste medisinforurensning i felt

Han forklarer at studien i den svenske elven er unik fordi de måler effektene av medisinforurensning direkte i felt.

– Dette gir oss bedre innsikt i hvordan eksponering påvirker dyreatferd og migrasjon i et naturlig miljø, heter det i studien, som ble ledet av Sveriges lantbruksuniversitet.

Forskerteamet brukte innovative implantater med langsom frigjøring av legemidler. En sporingssender ble også brukt for å følge med på hvordan to ulike legemidler påvirker laksens vei mot havet. I tillegg til clobazam ble også laksen eksponert for det opioide smertestillende legemiddelet tramadol.

– Legemiddelforurensning er et globalt problem. Over 900 forskjellige stoffer er nå påvist i vannveier verden over. Psykoaktive stoffer som antidepressiver og smertestillende er særlig bekymringsfullt. De kan forstyrre hjernens funksjon og atferd hos dyrelivet betydelig, heter det i studien.

Håper på raskere nedbrytning

I studien antydes det at det er håp om å komme fram til legemidler som ikke blir værende i økosystemet.

– Avanserte metoder for avløpsrensing blir stadig bedre til å redusere legemiddelkontaminasjonen, og det er lovende muligheter innen grønn kjemi, sier Marcus Michelangeli.

Rapporten peker på at miljøpåvirkningen av legemiddelforurensning kan bli mindre dersom legemiddelindustrien utvikler legemidler som brytes raskere ned, eller blir mindre skadelige etter bruk.