Prøver av drikkevannet på en tysk militærbase i Köln viser at det er trygt, sier en militær talsmann to dager etter mistanke om sabotasje.
Konklusjonen av etterforskningen er at det ikke er noen beviser for at vannforsyningen ble tuklet med, opplyser det tyske forsvarsdepartementet fredag.
Soldatene ble onsdag bedt om ikke å drikke vannet på basen etter at det ble oppdaget et hull i gjerdet i nærheten av drikkevannsanlegget til basen.
4300 soldater og 1200 sivile jobber på basen som ligger rett ved flyplassen i Köln, og som brukes til flyene som statsminister Olaf Scholz og regjeringen bruker.
Nato har tidligere advart mot sabotasjehandlinger og cyberangrep fra Russlands side.
Elektronikkgiganten Samsung planlegger å kutte opp mot 30 prosent av bemanningen i enkelte avdelinger.
Blant områdene hvor det planlegges kutt, er administrasjon og markedsføring.
Det forteller flere kilder til nyhetsbyrået Reuters.
Dermed kan så mye som en tredel av arbeidsstyrken i noen avdelinger miste jobben i det sørkoreanske elektronikkselskapet.
De store mengdene nedbør som har øst over Østlandet de siste dagene har ført til fare for skred. Jordskredvarselet er nå nedjustert fra oransje til gult nivå.
– Det tar litt tid før vannet renner unna og vannmetning i bakken avtar, sier vaktleder Heidi A. Grønsten i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en pressemelding.
Varselet gjelder for områdene som ble truffet av regnet natt til tirsdag.
– Et gult farenivå betyr at det særlig er områder hvor det tidligere har gått jordskred som har størst sannsynlighet for at det kan gå nye, men også andre områder der det fortsatt er veldig vått er utsatt, sier Grønsten.
Flomfaren er også på gult nivå, og gjelder for områdene nedstrøms. Vannet beveger seg nå nedover de store vassdragene.
– De store elvene og innsjøene på Østlandet vil være flomstore de neste dagene. Vi oppfordrer derfor alle som ennå ikke har flyttet verdisaker vekk fra områder som kan bli oversvømt om å gjøre det nå, sier Grønsten.
Flere russiske bombefly av typen Tu 160 har fløyet over Barentshavet og Norskehavet i forbindelse med en stor marineøvelse, melder Ria.
Ifølge det statlige nyhetsbyrået er overflygingene en del av marineøvelsen Ocean-2024 som startet denne uka, og som pågår i havområder på ulike kanter av Russland.
Russland har oppgitt at øvelsen omfatter over 90.000 soldater, over 400 fartøy og 125 fly. Den skal pågå fram til 16. september.
Norske fly ble sendt på vingene fra Evenes for å identifisere flyene på vegne av Nato, opplyser talsperson Jonny Karlsen i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.
Han sier at de russiske flyene ikke krenket norsk luftrom. Det er vanlig at norske jagerfly rykker ut på slike oppdrag.
Onsdag formiddag skjedde det en arbeidsulykke på Nammos testsenter i Vestre Toten. En person ble sendt til sykehus, grunnet feil på et våpen.
– En Nammo-ansatt er skadet, men det er ikke snakk om en skuddskade, sier Thorstein Korsvold i Nammo til Oppland Arbeiderblad.
Den ansatte er våken og klar, og det skal ikke være snakk om alvorlige skader, opplyser Korsvold til avisen.
To patruljer fra Innlandet politidistrikt kom til stedet kort tid etter hendelsen, og i etterkant ble det gjort åstedsundersøkelser.
EUs energikommissær Kadri Simson krever igjen at Norge og de andre EØS-landene innfører fornybardirektivet.
– Det haster, understreket Simson på en pressekonferanse i Brussel onsdag, der status for EUs energiunion ble presentert.
– Det har vært nok tid til å vurdere dette. Fornybardirektivet er åtte år gammelt, påpeker energikommissæren.
I mars ga hun Norge og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein frist til 13. august på å innføre direktivet, som er en del av den såkalte Ren energi-pakken fra 2018.
Fristen er ikke blitt innfridd.
– Jeg hadde en god samtale med Norges energiminister Terje Aasland for noen uker siden. Jeg forventer at Norge vil samarbeide konstruktivt, sier Simson.
– Arbeidet går tregt, men i det minste skjer det noe positivt nå. Regjeringen forstår at dette er ikke noe vi bare spør dem om, men at dette er noe de er forpliktet til som følge av EØS-avtalen, føyer hun til.
Som kjent er regjeringen delt i to i saken. Mens Arbeiderpartiet er for å innlemme direktivet, sier Senterpartiet tvert nei.
Samtidig har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalt at direktivet vil bli innført «om ikke veldig lang tid».
– Har du fått løfter om at direktivet vil bli innført i år?
– Det er ikke riktig av meg å spekulere når det gjelder tidslinjer. Vi snakker ikke bare om Norge her. Men jeg er trygg på at EØS-landene deler vår følelse av hastverk, og at de tar dette seriøst, sier Simson, som tidligere har vært krystallklar på at Norge må ha det samme regelverket som alle andre i det europeiske energiregelverket.
– De vet at det blir konsekvenser dersom prosessen haler ut.
Fornybardirektivet lovfester blant annet at minst 32 prosent av energimiksen i EU skal være fornybar innen 2030.
I 2023 ble direktivet revidert og målet oppjustert til 42,5 prosent.
Norge og de andre EØS-landene må imidlertid innføre 2018-versjonen av direktivet først.
Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har pekt på frykt for at fornybardirektivet kan true kommunenes vetorett når det gjelder vindkraft på land.
Men erfaringer fra Sverige viser at denne frykten er ubegrunnet, skriver Energi & Klima. Der har kommuner sagt nei til 12 av 16 vindkraftprosjekter i første halvår i år.
Afghanistan begynner nå arbeidet med en gassrørledning som etter planen skal strekke seg fra Turkmenistan til India, ifølge myndighetene i landet.
Den såkalte TAPI-rørledningen har lenge vært planlagt, men krigen i Afghanistan har ført til gjentatte utsettelser.
Nå begynner imidlertid arbeidet, opplyser en talsmann for Taliban-regjeringen i Kabul.
– Fra og med i dag begynner arbeidet på afghansk jord, sa Zabihullah Mujahid under en seremoni på grensa til Turkmenistan.
Både Afghanistans statsminister Hassan Akhund og flere turkmenske ledere var til stede under seremonien i Islim Cheshma, og Turkmenistan Serdar Berdimuhamedow deltok via videolink.
Den 1800 kilometer lange rørledningen, som har en prislapp på over 100 milliarder kroner, skal transportere naturgass fra Galkynysh-feltet sørøst i Turkmenistan, via Afghanistan og Pakistan, til India.
Håpet er at rørledningen årlig skal transportere rundt 33 milliarder kubikkmeter med naturgass.
– Dette prosjektet vil ikke bare tjene økonomien til landene som deltar, men alle land i regionen, sa Berdimuhamedow.
Eksperter advarer om at det kan gå mange år før rørledningen er fullført og viser blant annet til at det foreløpig mangler finansiering. Den skal også gå gjennom urolige områder.
I Afghanistan vil rørledningen blant annet passere gjennom provinsene Herat og Kandahar, mens den i Pakistan skal gå gjennom den urolige Balutsjistan-provinsen før den til slutt ender opp i Fazilka i den indiske Punjab-provinsen.
Pakistan og India skal etter planen motta 42 prosent hver av gassen, mens Afghanistan skal motta 16 prosent.
Afghanske myndigheter vil samtidig innkasser over 5 milliarder kroner årlig i transittavgift, ifølge afghanske medier.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 12,1 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 7,8 øre lavere enn onsdag og 3,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen torsdag på 12,1 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 31,2 øre lavere enn onsdag og 7,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 37,03 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 0 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,5 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn onsdag og 4,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen torsdag på 11,5 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 5,7 øre høyere enn onsdag og 4,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 28,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -0,01 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,5 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn onsdag og 4,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen torsdag på 11,5 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 5,7 øre høyere enn onsdag og 4,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 36,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på -0,01 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 61,1 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,4 øre høyere enn onsdag og 27,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen torsdag på 61,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,2 øre høyere enn onsdag og 28,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 98,1 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 55,6 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.