Lørdag morgen er fortsatt over 22.800 husstander i Trøndelag og i underkant av 800 husstander i Nordland uten strøm. Vinden har løyet, men natt til søndag er det flomfaren som truer.

Klokken 5.30 lørdag viste strømbruddskartet til Linea at 770 husstander i Nordland fortsatt var uten strøm. På det meste har det vært opp mot 5000 strømløse kunder.

I Trøndelag viser tilsvarende kart hos leverandøren Tensio at hele 22.806 husstander fremdeles ikke har fått strømmen tilbake etter uværet fredag. På det meste var tallet oppe i 41.000 husstander.

Tensio mistenker at de fleste bruddene kommer av trær som har falt over ende, skriver Adresseavisen. På grunn av uværet har ikke selskapet fått sendt ut folk for å drive feilretting i utstrakt grad, men har brukt droner for å skaffe seg oversikt.

Mange må være forberedt på strømbruddet vil vedvare utover lørdagen, og i verste fall enda lenger.

«Tensios mannskaper vil jobbe både gjennom kvelden og natta for å få strømmen tilbake, men det vil også være svært mange steder der vi ikke før lørdag morgen og med dagslys vil være i stand til å få full oversikt over skadeomfang, og en full oversikt over behov for rettetiltak», heter det på selskapets nettsider.

Stengte veier og innstilte tog

Det er ikke meldt om noen personskader i forbindelse med de kraftige vindkastene, men det har vært både jordskred, løse takplater og trær som har blåst over ende i begge fylkene.

– Det er utrolig at det ikke har vært skade på folk, sier operasjonsleder Marie Fossen i Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.

I Nordland ble også E6 over Saltfjellet stengt natt til lørdag på grunn av været. Statens vegvesen opplyser at det er usikkert når strekningen kan åpne igjen.

Deler av Nordlandsbanen blir stengt og flere tog innstilt lørdag på grunn av det kraftige regnværet som er varslet.

Stengningen gjelder strekningen mellom Steinkjer og Rognan. SJ Norge varsler en oppdatering på situasjonen klokken 15 lørdag.

Nedbøren kommer tilbake

Vannføringen var ventet å stabilisere seg og avta noe i natt, samt den første delen av lørdag på grunn av kaldere vær, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Lørdag ettermiddag ventes det imidlertid en ny runde med regn i deler av Trøndelag og Nordland som igjen vil føre til økende vannføring. Og fra natt til søndag ventes det igjen fare for flom på oransje nivå i deler av Trøndelag og Nordland.

Det er vedvarende stor snøsmelting og regn som fører til flomvarsler på gult og oransje nivå i flere elver.

– Mye is og snø i vassdragene gir i tillegg betydelig oppstuving lokalt. Det har vært isgang flere steder, sier flomvakt Kristian Strand Nordtun i NVE.

– Nå venter vi at vannføringen først vil stabilisere seg og gå noe ned, før den stedvis kan gå opp igjen tidlig på søndag i tråd med nytt mildvær og regn. Dette gjelder Helgeland og nord i Trøndelag. Altså et litt mindre område enn før, sier han.

Det er også utstedt farevarsel på gult nivå for jord-, sørpe- og flomskredfare. Fra søndag kveld er faren for skred ventet til å avta i hele landet.

Flertallet på Stortinget ønsker å stoppe elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya, men planene kan bli forpurret av den utmeldte Frp-representanten Christian Tybring-Gjedde.

Tirsdag kom det flere forslag på Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, som planlegges drevet med strøm fra land. Men forslagene er avhengige av støtte fra Tybring-Gjedde, som nå møter som uavhengig representant etter å ha meldt seg ut av Frp.

Tybring-Gjedde forteller til Klassekampen at han gjerne vil stoppe elektrifiseringen, men at han ikke vil støtte noen løsninger som inkluderer karbonfangst og lagring (CCS) på anlegget.

Han kritiserer Equinor for å la seg presse av staten til å investere i prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige.

– Det er skummelt når selskaper med store overskudd fra kjernevirksomheten blir presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det fører til at overskudd sløses bort, sier Tybring-Gjedde.

SV, Venstre og MDG krever alle at Equinor må pålegges å finansiere CCS på Melkøya dersom elektrifiseringen stoppes.

– Vi kommer ikke til å støtte en løsning hvor man fortsetter med dagens gasskraftverk. Vi er nødt til å kutte utslippene, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

Også Venstre er tydelige på at utslippene må reduseres. MDG går lengre og vil stenge hele anlegget innen fem år, men sier de kan støtte CCS subsidiært.

Elektrifiseringen av Melkøya ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under forrige regjering. Nå har Senterpartiet snudd og støtter ikke lenger planene.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 94,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,71 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 43,3 øre høyere enn onsdag og 25,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 1,71 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,13 kroner høyere enn onsdag og 87,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,28 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,71 kroner, dekkes 87,1 øre.

Minsteprisen blir på 54,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 8,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn onsdag og 63,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 8,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,2 øre lavere enn onsdag og 76,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,07 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,8 øre lavere enn onsdag og 73,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 8,05 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,26 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 65,5 øre høyere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,26 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,53 kroner høyere enn onsdag og 1,52 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,96 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,26 kroner, dekkes 1,36 kroner.

Minsteprisen blir på 56,8 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,16 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,15 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 60,05 øre høyere enn onsdag og 47,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen torsdag på 2,15 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,45 kroner høyere enn onsdag og 1,31 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,83 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,15 kroner, dekkes 1,26 kroner.

Minsteprisen blir på 57,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,26 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,15 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 11,1 øre, i Nord-Norge blir den 8,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,71 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 4,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 56,8 øre, Midt-Norge 8,05 øre og Vest-Norge 54,3 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 73,2 øre per kWh og 4,01 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 84,7 øre per kWh og 39,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Kursen på Nissan-aksjene falt onsdag etter at japanske medier meldte at Nissan trekker seg fra forhandlingene om en fusjon med Honda.

Nissan-aksjene falt onsdag ettermiddag lokal tid med 4,8 prosent, mens Hondas aksjer steg med 12 prosent.

Tokyo-børsen stanset deretter handelen med Nissan-aksjene mens det avklares om meldingene er riktige.

De to japanske bilprodusentene signerte på tampen av fjoråret en avtale om å innlede forhandlinger om å slå seg sammen.

Men onsdag meldte flere medier, blant annet næringslivsavisa Nikkei, at Nissan trekker seg fra samtalene etter at Honda foreslo å gjøre Nissan til et datterselskap. Nissan ønsker på sin side at det etableres et nytt holdingselskap som begge bilprodusentene er en del av.

Nissan har store økonomiske problemer og varslet i fjor høst at det kutter 9000 stillinger verden over. Selskapet skal samtidig redusere produksjonen med 20 prosent.

Regjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.

– Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.

Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:

* I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.

* De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»

* Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.

Lover plan «rundt påske»

Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.

– Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.

– Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.

Akutte utfordringer

– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.

Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.

Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.

Norge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.

Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.

– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.

– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.

Etterslep

I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.

I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:

– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.

Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.

Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.

Lettere uten Sp

Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.

– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.

– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?

– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.

– Norge verdsatt

En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.

Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.

Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.

– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?

– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.

Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.

– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.