Verdens dyrebestander har minket med hele 73 prosent siden 1970, ifølge en WWF-rapport. – Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, advarer organisasjonen.

– Det kreves en massiv innsats om vi skal klare å stanse naturtapet før det er for sent, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

WWF-rapporten Living Planet gis ut annethvert år og gransker utviklingen i nesten 35.000 dyrebestander fra 5495 arter over hele verden.

Årets rapport viser at nedgangen er størst blant arter som lever i ferskvann. Disse bestandene har i snitt gått ned med 85 prosent fra 1970 til 2020.

Arter på land har gått ned 69 prosent og arter i hav 56 prosent.

Natur forsvinner i alarmerende tempo

– Rapporten føyer seg inn i rekken av dystre advarsler om at vi mister natur i et alarmerende tempo, og at vi nærmer oss farlige vippepunkter for hva naturen kan tåle. Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, sier Andaur.

Nedgangen er klart størst i Latin-Amerika og Karibia, der bestandene av ville dyr i snitt har gått ned hele 95 prosent.

De afrikanske dyrebestandene anslås å ha minket med 76 prosent, mens Stillehavsregionen i Asia har opplevd en nedgang på 60 prosent.

En av de viktigste årsakene til at det blir færre dyr, er at leveområdene deres ødelegges. Det pekes også på overhøsting, fremmede arter, sykdommer, forurensing og klimaendringer.

Flere arter går tilbake i Norge

Også i Norge er flere arter i tilbakegang. Rundt 600 av bestandene som inngår i rapporten, holder helt eller delvis til her til lands. Blant dem som går tilbake og/eller er utrydningstruet, er lundefugl, lomvi, villrein og ulv.

I Nord-Amerika er nedgangen på 39 prosent, mens dyrebestandene i Europa og Sentral-Asia har gått ned 35 prosent.

I Europa og Nord-Amerika var mange naturområder borte allerede før 1970, noe som fører til at nedgangen er mindre her.

Situasjonen er akutt, men det er ikke for sent å ta grep, ifølge WWF.

– Vi vet hva som må gjøres. Vi har fasiten. Om hvert land følger opp den globale naturavtalen med konkrete tiltak på hjemmebane, vil vi klare å reversere naturtapet. Naturen kan komme seg raskt, bare den får sjansen, sier Andaur.

Må ha milliardinvesteringer

Andaur mener Norge har en stor jobb foran seg og viser til regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Den ble lagt fram i slutten av september til kraftig kritikk fra grønne partier og naturvernorganisasjoner.

30 prosent av Norges landareal skal bevares innen 2030, ifølge meldingen, mens regjeringen kommer tilbake til havområdene. Et naturregnskap innføres fra 2026 og skal gi oversikt over hvor mye natur vi har.

Regjeringen har satt av til sammen 100 millioner kroner til arbeidet.

Det er nødvendig med satsinger i milliardklassen dersom naturkrisen skal stanses, mener Andaur.

– Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk.

Et kinesisk skip som mistenkes for å stå bak brudd på to kommunikasjonskabler i Østersjøen, skal nå være på vei til Egypt.

Yi Peng 3 har ligget for anker i Kattegat i flere uker og ble torsdag undersøkt med tilstedeværelse av eksperter fra Danmark, Sverige, Tyskland, Kina og Finland.

Lørdag lettet skipet anker, bekrefter den danske forsvarskommandoen overfor Ekstra Bladet.

Svensk kystvakt opplyser at skipet har satt kurs for Egypt.

– De har opplyst at de seiler mot Port Said i Egypt og drar på eget initiativ, sier vakthavende befal Hanna Bühler til SVT.

Danske myndigheter har tidligere sagt at skipet ville kunne seile videre straks inspeksjonen var over. Sveriges havarikommisjon opplyste etter undersøkelsene denne uka at det er gjort «betydningsfulle observasjoner» på skipet.

Trafikkdata viser at det kinesiske skipet Yi Peng 3 seilte nær kablene da de ble skadet. Begge stedene der kablene ble skadet, ligger i Sveriges økonomiske sone. Svenske myndigheter ba i november om at skipet skulle seile mot Sverige.

Både Sverige, Tyskland og Finland mistenker at kabelbruddene, som skjedde 17. og 18. november, var sabotasje.

En av kablene som ble brutt, går mellom Finland og Tyskland, mens den andre går mellom Sverige og Litauen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,7 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 49,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,2 øre høyere enn lørdag og 33,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 49,9 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 16,6 øre høyere enn lørdag og 17,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 9,1 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 8,04 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 12,05 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre lavere enn lørdag og 23,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 12,05 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 1,3 øre lavere enn lørdag og 35,01 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 29,4 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 3,09 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,05 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 29,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 4,2 øre høyere enn lørdag og 44,08 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 29,8 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 9,7 øre høyere enn lørdag og 34,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 59,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 6,6 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 26,03 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 53,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn lørdag og 23,08 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 53,2 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 17,1 øre høyere enn lørdag og 13,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 88,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 6,7 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 52,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn lørdag og 23,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 52,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 16,8 øre høyere enn lørdag og 14,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 87,09 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 5,5 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 53,2 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 52,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 29,8 øre, i Nord-Norge blir den 12,05 øre, og i Vest-Norge blir den 49,9 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 88,3 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 3,09 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 5,5 øre, Sørvest-Norge 6,7 øre, Midt-Norge 6,6 øre og Vest-Norge 9,1 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 36,1 øre per kWh og 4,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 67,1 øre per kWh og 4,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Det neste døgnet er det ventet mellom 25 centimeter og en halv meter snø i fjellet i Sør-Norge. Meteorologen advarer de som skal over fjellet med bil.

I forbindelse med det varslede snøværet har de sendt ut gult farevarsel. Dette gjelder særlig for vestlige deler av fjellet i Sør-Norge, fra Sirdal i sør til Røldal, Voss og Sogndal – og også enda litt lenger nord.

Snøgrensa ligger på 400–600 meter over havet.

– Det er mye fuktig luft som kommer fra sørvest det neste døgnet. I fjellet vil det bli godt med snø, og det kan være greit å være forberedt om man skal over fjelloverganger eller om man skal være på en hytte til fjells i julen, sier vakthavende meteorolog Julie Solsvik Vågan ved Meteorologisk institutt til NTB.

Kan bli ruskete i fjellet

De anbefaler folk som skal ferdes i disse områdene – kanskje på vei hjem til jul – til å ta seg ekstra god tid, bruke riktige dekk og å kjøre etter forholdene.

Meteorologen advarer også mot at snøfokk i fjellet gir redusert sikt, og det øker muligheten for kolonnekjøring og stengte fjelloverganger.

Ved 14-tiden lørdag var imidlertid de mest trafikkerte fjellovergangene åpne for trafikk.

Fuktig jul

Den fuktige lufta kan bli liggende i hvert fall fram til julaften, ifølge meteorologen.

– I helgen er det en nedadgående trend på temperaturene. Mandag, altså lille julaften, blir det oppholdsvær og fint for store deler av Vestlandet, sier Solsvik Vågan.

Det hevdes at nok en landsby har falt til russiske hender i Øst-Ukraina, der russiske styrker fortsetter sin frammarsj.

Russland har erobret den ukrainske landsbyen Kostiantynopolske, påstås det i en uttalelse fra Russlands forsvarsdepartement lørdag.

Påstanden kan ikke bekreftes fra uavhengig hold, skriver Reuters.

Byen, som heter Ostrovskij på russisk, ligger omtrent 60 kilometer vest for storbyen Donetsk.

Russland har erobret stadig mer territorium i Øst-Ukraina de siste ukene. I løpet av 2024 hevder russerne å ha erobret 189 ukrainske landsbyer, men dette er heller ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Russiske styrker nærmer seg nå den strategisk viktige byen Pokrovsk, som anses som avgjørende for å kunne annektere Donetsk i Russland.

LO-topp Are Tomasgard tror nye strømkabler til Danmark blir tre ganger større enn de gamle. Og at strømmen blir mye dyrere.

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet ønsker å erstatte strømkablene til Danmark når to av dem må skrotes om få år.

Statnett bekreftet denne uka at nye kabler kommer til å bli større, og ifølge FriFagbevegelse kan de nye kablene brukes til en kraftig økning i salget av norsk strøm til utlandet.

Stadig flere er blitt negative til strømkablene og frykter de gir høye strømpriser her til lands. Det er også grunnen til at Ap ikke vil erstatte kablene.

LO-sekretær Are Tomasgard frykter de nye kablene blir tre ganger så store som de gamle som pensjoneres om få år, skriver FriFagbevegelse.

Hvis de to strømkablene som det er snakk om skrotes, vil kapasiteten reduseres fra dagens 1700 megawatt til 1200 megawatt, men Statnett opererer med en økning på 1400 megawatt, altså totalt 2600 megawatt, med bygging av nye kabler.

– I forhold til 1700 er det en økning på rundt regnet 50 prosent, sier Are Tomasgard, og mener det vil være uklokt.

– Det er riktigere – og viktigere – å bygge sjøkabler til fornybar energi fra havet for å sikre rikelig og rimelig kraft til både norske og europeiske husholdninger og industri, slår han fast.

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, LO og Fremskrittspartiet er negative til nye strømkabler.