Stadig flere kommuner setter seg ambisiøse klimamål.
En av disse er Lillehammer, som har utviklet en kommuneplan med målet om å bli landets aller første nullutslippsby.
I den forbindelse har Sweco utarbeidet en liste med 123 tiltak som kan hjelpe Lillehammer på vei mot målet.
Se hele listen her.
Fokus på seks sektorer
I første omgang er det snakk om nordre del av byen.
– Etter at målet ble satt, fikk vi utarbeidet en fortettingsstudie, og den viste at det er plass til rundt 3000 boliger samt næringsliv i nordre bydel. I etterkant av denne har Sweco nå utarbeidet en klimastudie som viser hva vi må gjøre for å nå målene våre, sier Marte Sofie Søreide, miljørådgiver i Lillehammer Kommune.
Listen tar for seg seks ulike sektorer Sweco mener er helt kritiske for å nå klimamålene.
Sektorene er ledelse og organisasjon, byplan og arkitektur, energi, bygg- og materialbruk, mobilitet og avfall og gjenvinning.
– Det er en omfattende liste, med en blanding av tiltak det er enkelt å implementere og større, mer krevende tiltak. Den gir oss et godt utgangspunkt så vi får se hvordan vi skal gå frem for å jobbe oss mot målet vårt, sier Søreide.
- Sementindustrien står for 4-5 prosent av verdens samlede klimautslipp: Her er planen for å gjøre den klimanøytral
123 tiltak
Hovedmålet i planen er at Lillehammer skal bli Norges første nullutslippsby. Mens delmålet, som Sweco har hatt størst fokus på, er å gjøre kommunen klimanøytral.
Av de 123 tiltakene, trekker arealplanlegger Hans Kristian Ryttersveen i Sweco frem noen som er enklere å sette i gang med enn andre.
– Noe av det vi peker på som aller viktigst er å utvikle bydelen med en god funksjonsblanding mellom boliger og næring, sier han.
Tidligere undersøkelser fra Futurebuilt har nemlig vist at det er mulig å redusere klimagassutslippene med 20 prosent ved å blande de to funksjonene, og dermed unngå store deler av reisebehovet folk har til daglig.
– Et annet viktig tiltak er symboltiltak fra kommunen selv. De kan gjerne være svært effektive, men ikke spesielt kostnadskrevende, sier han.
Og viser til eksempel der kommuner går foran som forbilder med grønne busser, eller ved å bytte ut kommunens bilpark mot elbiler.
.png){kind=logo}
- Skal bli verdens fremste klimabygg: – Ikke noen ny fancy teknologi
Høye ambisjoner
Både mål om å bli klimanøytral og nullutslipp er ambisjoner som først og fremst krever en klar definisjon, noe Sweco har jobbet mye med.
Ryttersveen mener målet om å bli en nullutslippsby er svært ambisiøst, og har større tro på at kommunen bør starte med et litt enklere mål, som de kan bygge på, på sikt.
– Vi mener første steg bør være å gjøre bydelen klimanøytral. Det er også det rådene våre vil føre til. At de ønsker å trekke målene enda lengre er utrolig morsomt, men vi anbefaler dem å gjøre det stegvis, med delmål på veien mot nullutslipp, sier han.
Og forklarer at en ren nullutslippsby i utgangspunktet må ta med indirekte utslipp, til produksjon av mat, klær og liknende.
– Om man velger å ta med de blir målet svært vanskelig å nå. Men, det er en kul ambisjon. Og jeg tror det er denne type ambisjoner som setter i gang prosessene man trenger for å gjøre noe med klimautfordringene, sier han.
- Norges mest energieffektive svømmehall: 15 energibrønner og 650 kvadratmeter med solceller
Høy overføringsverdi
– Men hvorfor akkurat Lillehammer?
Svaret er ifølge Søreide enkelt.
– Det er ingenting som gjør Lillehammer mer egnet enn andre byer her i landet. Det er bare det at vi har ambisjonene, og det må jo være et godt utgangspunkt, sier hun.
Ryttersveen mener imidlertid Lillehammer er en veldig fin by å starte målet mot nullutslippsby i.
– Byen er ikke for stor, og ikke for liten. Arbeidet og resultatene man får fra arbeidet her vil kunne overføres til veldig mange andre norske byer, sier han.
- Smarthussystemet i økolandsbyen klikket: Nå bryter utbyggeren med leverandøren
Vil starte til høsten
Akkurat når Lillehammer vil nå målet om å bli landets første nullutslippsby, er usikker.
Søreide forteller at det er mange faktorer som spiller inn i tidsperspektivet for planene.
– Vi har søkt midler fra Miljødirektoratet. Resultatet av den søknaden vil være avgjørende for hvor mye vi kan jobbe videre med av tiltakene Sweco har skissert for oss, sier hun.
Målet er å komme i gang med områderegulering av Lillehammer nord allerede i høst.
- Edvard skisserte enebolig på 150 kvadrat: Endte opp med et 60 kvadrats plusshus
