BREVIK: Sola står høyt på den blå himmelen, og bakken er dekket med rim. Men idet man kjører forbi Tangenvegen i Brevik vokser de frem. Høye grå betongsiloer, som står i skarp kontrast til den idylliske vinterdagen.
Opp fra pipene velter det ut tung, grå røyk. Og til tross for store endringer de siste årene, er fabrikken fremdeles en av landets største kilder til klimagassutslipp.
Men noe er i ferd med å skje. På Norcem har de nemlig satt seg et meget ambisiøst mål.
Innen 2030 skal betongen som lages av deres sement være klimanøytral.
Stor klimaversting
Men er det virkelig mulig?
Sementindustrien står i dag for mellom fire og fem prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Og Norcem, som er Norges eneste sementprodusent er intet unntak.
Globalt slippes det gjennomsnittlig ut cirka 900 kilo karbondioksid for hvert tonn sement som produseres.
Utslippene har to hovedårsaker. Den første er brenselet som brukes for å nå de temperaturene man må opp i for å lage sement. Den andre er fordi det frigjøres store mengder karbondioksid når kalkstein, som er hovedbestanddelen av sement, brennes i sementovn.
Enkelt fordelt kommer cirka to tredeler av utslippene fra kalksteinen, en tredel kommer fra energiproduksjonen.
Brukes overalt
På kjøreturen fra hovedstaden til Brevik ser man mange ulike resultater av hva sementen fra Norcem brukes til.
Den er en del av Munchmuseet som føres opp i Oslo, en del av den nye Farrisbrua i Larvik og en del av veisystemet man kjører langs i de knappe to timene det tar å komme seg mellom de to stedene.
– Betong er det mest brukt byggematerialet vi har, forteller Vetle Houg i Norcem mens han viser vei innover i den støvete fabrikken.
Til tross for de enorme dimensjonene krever det ikke mange mennesker å holde liv i produksjonen på selve fabrikken.
Når Teknisk Ukeblad ankommer har det oppstått problemer med kjøleren, hvor den glovarme sementklinkeren blir avkjølt. Dette har ført til at materialene har klumpet seg og stoppet produksjonen. Men det tar ikke lang tid før mannskap er på vei for å skyte løs klumpene, og problemet nærmer seg løst.
Alternativt brennstoff
I løpet av de nesten hundre årene fabrikken har eksistert har den produsert til sammen 71.473.917 tonn sement.
Da den første sementen ble produsert i 1919 var hundre prosent av brenselet som ble brukt for å få varmen i ovnene høy nok kull og olje. Slik var det helt frem til 90-tallet. I år er målet å produsere med 70,5 prosent alternativt brennstoff.
– Mindre kull og mer alternativt brennstoff er en del av strategien for å få ned utslippene, forteller Houg.
Derfor benytter fabrikken seg i større og større grad av bearbeidet næringsavfall, dyremel og forbehandlet, farlig avfall.
Dette har ført til at fabrikken slipper ut 30 prosent mindre karbondioksid per tonn sement de produserer enn verdenssnittet.
Det andre store grepet fabrikken jobber med er CO2-fangst.
- Stoppes av regelverk: Nye verktøy kan halvere armeringsmengden i betongbygg
Bygger eget anlegg
Arbeidet med CO2-fangst ble startet opp i 2013. Målet var å teste ulike teknologier, og finne ut hvilken som ville egne seg best på fabrikken.
– Vi ville teste flere ting selv om noen var veldig umodne og kom rett fra skrivebordet og valgte tre ulike løsninger. Den ene er den velkjente aminteknologien til Aker Solution som er brukt på Mongstad. Så hadde vi en annen aminteknologi fra det amerikansk forskningsselskapet RTI, og en tredje fra NTNU, DNV GL og Yodfat som var en membranteknologi, forklarer Houg.
Etter forsøkene falt valget på førstnevnte, som, om alt går etter planen, kan bygges på fabrikken allerede i 2019. Det vil da bli verdens første anlegg på en sementfabrikk.
– Et fullskala anlegg vil kunne fange omlag 40.000 tonn CO2 i året. Det tilsvarer over 50 prosent av utslippet vårt, sier Houg.
- Reparerer seg selv ved hjelp av bakterier: Denne betongen skal kunne doble levetiden på bruer og tunneler
Livsløpsperspektiv
Inne på fabrikken har ovnen begynt å produsere igjen. Den enorme ovnen, som er 68 meter lang og fire meter i diameter, roterer sakte, og temperaturen er så høy at kalksteinen varmes opp til 1450 grader slik at den nesten smelter. Det er sånn det dannes sementklinker, som raskt må kjøles ned.
To fabrikkarbeidere følger nøye med på klinken som kommer ut fra kjøleren og konstaterer at problemet er løst.
En svær lastebil kommer og tømmer dyremel inn i en stor binge, og arbeidet går sin vante gang.
Men til tross for at brenselet blir mer og mer klimavennlig, er det langt igjen før det vil være mulig å produsere sement helt uten bruken av kull.
– Vår visjon er å ha betong som i et livsløpsperspektiv er karnonnøytralt, sier Houg.
Akkurat som trær, binder nemlig betong til seg CO2 etterhvert som den eldes.
– Så selv om det kanskje aldri vil være mulig å produsere sement helt uten CO2-utslipp, vil det forhåpentligvis være mulig å fange opp og binde like mye CO2 som slippes ut, forklarer Houg.
- Millennium Towers: Dette bygget har sunket 40 centimeter på syv år
