Alt i studietiden opplevde hun eksempler på den sjåvinistiske kulturen hun mener preger bransjen. Det samme i sin første jobb i et internasjonalt IT-selskap. 

Her fantes det blant annet et pornoarkiv på en sentral server, mannlige kollegaer sendte grove bilder som viste på kvinnelige medarbeideres skjermer, og i et annet tilfelle gjorde en kollega helikopterbevegelser med penisen sin rett foran henne. 

– Det var mange grove tilfeller og sjefene visste om det, men gjorde ingenting. Det endte med at jeg sa opp, forteller Mannung. 

Blir ikke slått ned på

Sivilingeniøren har vært med på å gå gjennom flere hundretalls fortellinger i arbeidet med #teknisktfel-oppropet. Hun forklarer at svært mange av tilfellene av trakassering har skjedd på eller i tilknytningen til jobben. I mange tilfeller er personene som har vært utsatt den første kvinnen som blitt ansatt på arbeidsplassen eller i teamet. 

Ofte begynner det med vitser og mindre antydninger som ikke blir slått ned på, og dermed får lov til å utvikle seg til å bli seksuell trakassering.

Fagforeningen Sveriges Ingenjörer har kommet med en pressemelding i forbindelse med oppropet. Her skriver de at de ser stor verdi i at flere kvinner vil og våger å dele sine opplevelser, for å akselerere forandringsarbeidet som må til. 

– Det er viktige fortellinger om kvalmende overgrep og trakassering. Det er beviselig mye som gjenstår å gjøre for å få bort denne typen uakseptable oppførsel fra de ofte mannsdominerte arbeidsplassene der våre medlemmer finnes, sier Ulrika Lindstrand, forbundsordfører i Sveriges Ingenjörer. 

Fagforeningen opplyser at de til nå ikke har fått spesielt mange henvendelser om historier som ligner dem fra oppropet, og antar derfor at det finnes store mørketall. Samtidig understrekes det at basert på det som kommer frem i oppropet har ofte håndteringen fra arbeidsgiver brister.

Kjenner du til lignende opprop blant kvinnelige ingeniører i Norge? Tips oss på e-post. 

Føler seg ikke beskyttet av loven

Nito gjennomførte for snart et år siden en undersøkelse blant sine medlemmer, som tar for seg ulike aspekter ved seksuell trakassering.

Her kommer det blant annet frem at nesten én av fire kvinnelige ingeniører mener dagens lovverk ikke beskytter arbeidstaker mot seksuell trakassering på jobb. 12 prosent av mennene svarer det samme. 

Trond Markussen, president i Nito, påpeker at lovverket beskytter mot dette, men at det kan være litt vanskelig å vite, når ikke dette er noe alle snakker høyt om. 

– Den som kommer frem i den prosessen vi ser nå, er skremmende, men det positive er at det gjør det mer legitimt å snakke om seksuell trakassering. For selve loven er én ting, men du skal også tørre å bruke den, og vite at det ikke får følger for deg selv eller jobben din, understreker han.  

13 prosent verbalt trakassert

Ingeniørene er også spurt om de har opplevd ulike former for seksuell trakassering.

Fem prosent av alle kvinnene oppgir at de er blitt befølt av en overordnet eller kollega mot sin vilje. Nesten 13 prosent av kvinnene svarer at de er blitt verbalt utsatt for seksuelle hentydninger eller tilrop og rundt fem prosent har fått fremvist pornografiske bilder eller filmer på jobb.

6,5 prosent av kvinnene svarer dessuten ja på spørsmål om nåværende eller tidligere arbeidsplass har en seksualisert omgangsform eller kommunikasjon.

Av de spurte svarer én av kvinnene at hun er utsatt for seksuelle overgrep på sin nåværende eller tidligere arbeidsplass. To menn svarer det samme. 

På spørsmål om hvem som utsatte dem for seksuell trakassering svarer fire av fem at det var en kollega. Ti prosent av de som har opplevd seksuell trakassering oppgir at det var nærmeste leder som sto bak, og fem prosent har blitt seksuelt trakassert av toppleder. 

I overkant av 1367 ingeniører har svart på undersøkelsen, 340 av dem er kvinner. 

Én henvendelse om trakassering

Markussen understreker at dette er for høye tall.

– At 13 prosent er utsatt for verbal seksuell trakassering er for mange. Vi ser at dette er et stort samfunnsproblem, og vi har også brukt resultatene av denne til å tydeliggjøre vår egen etikk i opplæringen av tillitsvalgte, forklarer Markussen. 

Nito har kun hatt én henvendelse om seksuell trakassering fra et medlem. Det gjaldt verbal trakassering, det ble tatt grep, og det fikk følger både for personen som sto bak og organisasjonen. 

– Det er så klart én sak for mye. Vi ønsker ikke å feie disse sakene under teppet, men vi kan heller ikke gjøre noe med det vi ikke vet noe om. Vi ønsker å få det på dagsorden. Jeg tror og håper at de sakene vi har hatt i media gjør det lettere å snakke om seksuell trakassering og at det er blitt lettere å uttrykke hva som ikke er akseptabel oppførsel, påpeker han. 

Teknisk Ukeblad har også vært i kontakt med Tekna. De skriver i en kort kommentar at de gjennom årene har fått inn noen saker av ulik karakter, men at det ikke har kommet noen saker inn til dem i kjølvannet av #metoo-kampanjen, ifølge leder for juridisk kontor i Tekna, Anne Cathrine Hunstad.