Etter kollisjonen ved Åsta stasjon i Østerdalen lekket det ut store mengder diesel, noe som førte til en voldsom brann.
En av dem som overlevde kollisjonen, var Christopher Øvergaard: Han hoppet ut av det brennende toget og krabbet gjennom skogholtet med brukket bein. Av passasjerene i vogna der han satt, var han den eneste som overlevde, kunne han fortelle i NRK-dokumentaren «Overleverne».
I ettertid husker han godt hvordan toget sto lenge og ventet på nedlagte Rustad stasjon. Her er det sporveksel, så toget fra Trondheim kunne passere trygt på siden. Men det kom ikke noe passerende tog.
Etterkrigstidens nest største
– Jeg husker at jeg syntes vi sto lenge. Så kjører vi igjen, uten å ha møtt noe tog. Så jeg tenkte: «– Ja ja, vi skulle kanskje ikke møte noe tog likevel», har Øvergaard fortalt til Dagbladet.
Noen minutter etter at toget hans har forlatt Rustad stasjon, smeller det. Av norske jernbaneulykker i fredstid er det bare Tretten-ulykken i Gudbrandsdalen i 1975 som har krevd flere liv enn Åsta-ulykken. Da omkom 27 mennesker.
Det var til sammen 86 passasjerer om bord i de to togene da ulykken skjedde. Trolig omkom 16 av de omkomne momentant i kollisjonen, mens tre døde en tid etter sammenstøtet.
I tillegg til brannmannskaper og ambulansepersonell bidro også andre passasjerer i redningsarbeidet. To briter fikk senere Medaljen for edel dåd for sin innsats.
Kunne ikke skjedd i dag
I rapporten undersøkelseskommisjonen avga til Justisdepartementet i 2000, ble det fastslått at den direkte årsaken til ulykken var feil på signalanlegget eller menneskelig svikt.
Jernbaneverket fikk ansvaret og 10 millioner kroner i bot. Ti år etter slo forvaltningsorganet fast at innføring av togradio og automatisk trafikkontroll har gjort det tryggere å reise med tog. De nye sikkerhetssystemene fører til at tog som kjører på rødt lys, blir stanset automatisk.
Ett av togene kjørte på rødt lys. Det ble ikke oppdaget av toglederen før det var gått tre minutter. Det var ikke installert lydalarm som varslet at to tog var på kollisjonskurs. Det var heller ikke installert automatisk togstopp eller togradio.
Den eneste måten å få kontakt med togene på var via mobiltelefon. Men numrene til lokomotivførerne og konduktørene på de to togene var oppført på feil lister, eller de var ikke oppført på noen liste i det hele tatt. Dermed visste ikke toglederen på Hamar hvor han skulle ringe.
I forbindelse med tiårsmarkeringen for ulykken sa direktør Erik Ø. Johnsen i Jernbanetilsynet at de største sikkerhetsutfordringene for jernbanen i våre dager er knyttet til to forhold: Planoverganger og rasproblematikk.
– Kan virke mot sin hensikt
I 2010 holdt Støttegruppen for de pårørende etter ulykken en minnemarkering for de omkomne. Det ble lagt ned blomster ved minnesteinen på Åsta, og det var tent 19 lys, ett for hver av dem som omkom.
I 2015 sa støttegruppas leder Anstein Gimse til VG at de ikke kom til å arrangere noen offentlig minnemarkering på 15-årsdagen.
.png){kind=logo}
– Mange vil ha lagt dette bak seg nå. En minnemarkering kan derfor kanskje virke mot sin hensikt for noen. I år kan folk markere dette på hver sin måte, slik de selv vil, sa han.
Lørdag 4. januar 2020 har det gått 20 år siden lokaltoget fra Hamar kolliderte med fjerntoget fra Trondheim ved Åsta stasjon i Østerdalen.
