LANGESUND, TELEMARK: Verst tenkelige scenario: En ca. 140 meter lang gasstanker på 13.000 dødvekttonn og med rundt 12.600 kubikkmeter ammoniakk (NH3) på vei til Yara på Herøya ved Porsgrunn kolliderer med en produkttanker på vei ut fra Grenland.
Kollisjonen inntreffer et stykke utenfor Langesund, i Langesundsbukta klokka 02:14, rett etter at losen har gått av borde fra produkttankeren og før entring av gasstankeren.
Mer enn Full City-reprise
Kollisjonsstedet er ikke langt fra Såstein, der Full City i juli 2009 gikk på grunn. Det resulterte i at 300-400 kubikkmeter bunkersolje slapp ut. Det var et relativt lite utslipp, men innebar store utfordringer. Denne gangen kommer det ekstra utfordringer med utslipp av ammoniakk.
Geografisk plassering av øvelsen er ikke tilfeldig.
Skipstrafikken inn og ut Langesundsfjorden er tett og mye av lasten er til dels farlig og miljøskadelig dersom en ulykke inntreffer.
Ved Rafnes og på Herøya befinner det seg en rekke bedrifter, fabrikker og produksjonsanlegg som både mottar og sender ut varer og last sjøveien. Cementfabrikken til Norcem og container- og ro-ro-terminalen i Brevik trafikkeres daglig.
I september 2016, ett år før årets øvelse, passerte 359 fartøy over 50 meter sundet mellom Stathelle og Sandøya. I løpet av 2016 passerte 4524 skip her. Fra og med januar og til og med juni i år passerte 2408 fartøy, ifølge tall fra Kystverkets analyseenhet i Vardø.
- To nye undervanns nasjonalparker: Åpnes der hvor oljelekkasjen fra Full City gjorde størst skade
Økt trafikk – mer risiko
- Øvelsen vil gjøre oss bedre rustet til å møte økningen i sjøtransport av kjemikalier i Skagerrak og Oslofjorden, forteller prosjektleder i Kystverket, Stig Wahlstrøm.
Han vil ikke røpe altfor mange detaljer fra ulykkesscenariet. Det skal være en overraskelse for deltakerne.
- Ulykkesscenariet utspiller seg over 36 timer der vi legger inn uforutsette hendelser og eskalering av forløpet, sier Wahlstrøm til TU.
Bare ett av de to skipene som «kolliderer» skal markeres fysisk. Det blir gasstankeren, som blir en viktig markør for både kjemikalieinnsats om bord, samt etterforskning av hendelsen. Foreløpig er det ikke avgjort hvilket, men antakelig en av dem som går regelmessig med ammoniakk til Yara på Herøya.
Eskalerer
Under ulykken vil det oppstå gasslekkasje som spesialtrent mannskap fra brannvesenet i Oslo og Bergen må inn og tette. De får bistand fra skandinaviske kolleger.
Først når gassutslippet er håndtert, kan øvrig mannskap rykke inn og ta seg av oljeforurensningen.
Ulykken medfører oljeutslipp fra produkttankeren til sjø, som også når strendene ved Langesund, blant annet Krogshavn, som også fikk mye forurensing etter Full City. Der blir det øvd på strandrensing.
Det vil også bli en betydelig oljevernaksjon på sjø som involverer mange fartøysressurser. Operasjonene vil også delvis foregå om natten. Vær og strøm vil kunne skifte og endre betingelser.
For å illudere oljeutslipp, blir det brukt popcorn. Poppet mais oppfører seg temmelig likt olje i vann.
Øvelsen, som er kalt SCOPE 2017 (Skagerrak Chemical Oilspill Pollution Excercise) finner sted 25.-29. september og vil i tillegg til norske, også omfatte ressurser fra Sverige, Danmark, Tyskland og EU.
- Førerløse containere: Vil holde laksen fersk i 40 dager
Risiko-område
Jan Kristoffersen fra Interkommunale Utvalg mot Akutt Forurensning (IUA) i Telemark, mener øvelsen er svært viktig for området.
– I Telemark har vi ansvar for landets største risikoregion knyttet til akutt forurensning. Vi har store landbaserte bedrifter med tilhørende maritim sjøtransport av farlig gods som utgjør et stort potensiale for store forurensningshendelser, sier han til Kystverkets nettsider.
God test
Kystlinjen og naturmangfoldet gjør beredskapen mot akutt forurensning svært viktig for lokalsamfunnet.
- Med opprydningsarbeidet etter grunnstøtingene til Full City og Godafoss friskt i minne, og bevisstheten på risikotrafikken inn og ut av fjorden er øvelsen svært viktig for Telemark. Vi ser spesielt fram til å få testet vår kjemikaliedykkerberedskap, og gjennomføringen av strandrenseoperasjon med innsatsorganisering, sier Kristoffersen.
Internasjonal
SCOPE 2017 blir – om ikke den aller største, så i hvert fall en av Europas største olje- og kjemikalievernøvelser der samhandling og koordinering av ressurser fra flere land og myndigheter er vesentlig.
- Det kan bli språklige utfordringer når vi skal forholde oss både til svenske, danske og tyske mannskaper, sier Wahlstrøm. Kommunikasjon vil i stor grad skje via VHF på sjøen og over mobilnett.
Kystverket har søkt EU om støtte til øvelsen.
– Midler fra EU-kommisjonen forutsetter at Kystverket i stor grad involverer ressurser og tjenester også fra EU. Kystverket forventer i tillegg at en rekke andre organisasjoner deltar under øvelsen, sier Stig Wahlstrøm.
_Cropped.jpg)
Kystverket har invitert observatører fra hele verden, til sammen rundt 70-80 er ventet.
Grenseoverskridende
Norge deltar i internasjonalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning gjennom Københavnavtalen og Bonnavtalen. Oppfølgingen av Norges forpliktelser som følge av disse avtalene ivaretas av Kystverket. Ved hendelser med akutt forurensing har partene forpliktet seg til å hjelpe hverandre for å beskytte miljøet, opplyser Kystverket.
Totalt vil rundt ca. 20 fartøy være i aksjon, inkludert havarist og observatørfartøy.
Av dem vil seks være typiske oljevernfartøy, fire Kystvaktfartøy (to fra Norge og to fra Sverige), seks fartøy i kystnær beredskap (FKB), et EMSA (European Maritime Safety Agency) beredskapstankskip, og en slepebåt.
I tillegg vil både Kystverkets fly LN-KYV den svenske Kustbevakningens overvåkningsfly delta. Det vil også benyttes droner, og det blir opprettet et fareområde i luften for å holde annen lufttrafikk unna øvingsområdet.
Mål
På sine hjemmesider er mål og aktiviteter for SCOPE 2017 beskrevet slik:
«Øvelsen skal bidra til forbedret nasjonal og internasjonal koordinering av aksjoner i forbindelse med skipsulykker som involverer farlig og forurensende last, samt at den skal styrke samarbeidet mellom partene i Københavnavtalen, Bonnavtalen og med EU, og sikre best mulig bruk av ressurser, tjenester og retningslinjer gitt gjennom EU.»
- Oslo får landstrøm i 2018: Stena og DFDS kan ikke benytte det
40 år siden Bravo
Øvelsen finner sted 40 år etter Bravo-ulykken. Den ukontrollerte utblåsingen i Nordsjøen ble starten på moderne oljevern og styrket beredskap.
Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly, skriver i en kronikk at økt bevissthet, fokus på miljøvern, strenger regler og økt beredskap har virket. Antall alvorlige ulykker har gått ned. I perioden 1970 – 1979 var det globalt i gjennomsnitt 24,5 oljeutslipp fra fartøy hvert år, med volum større enn 700 tonn. Fra 2010 til 2015 hadde vi i gjennomsnitt 1,8 tilsvarende utslipp hvert år.
Ly advarer mot å hvile på laurbærene.
«I følge prognosene for skipstrafikken langs norskekysten forventes denne å øke med 41% i perioden frem mot 2040. Det kan gi hyppigere ulykker og flere oljeutslipp. Nye seilingsruter i Arktis forventes å ville bli tatt i bruk, og sammen med introduksjon av nye drivstofftyper forventes nye utfordringer for vår oljevernberedskap,» skriver Ly i kronikken.
Han påpeker at årlige øvelser samt systematisk opplæring og trening er nødvendig for å være forberedt.
Sentrale norske ressurser under SCOPE 2017 omfatter Kystverket, Forsvaret, Interkommunale Utvalg mot Akutt Forurensning (IUA), NOFO, Sivilforsvaret, Oslo og Bergen brannvesen sine spesialtrente kjemikaliedykkere (RITS-KJEM), Politiet, havnemyndigheter, Statens Havarikommisjon for Transport, Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet.
