ENERGI

3400 ansatte evakuert ved Herøya Industripark i Porsgrunn på grunn av gasslekkasje

Lekkasje av nitrosegass fra Yara gjorde at 3400 ansatte på Herøya ble evakuert til gass-sikre rom. – Vi har trolig mistet et styringssignal til prosessluft, sier fabrikksjefen.

Det har oppstått en stor gasslekkasje ved Herøya Industripark i Porsgrunn torsdag.
Det har oppstått en stor gasslekkasje ved Herøya Industripark i Porsgrunn torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
8. aug. 2024 - 10:42

– Lekkasjen er såpass stor at vi har valgt å stenge hele industriområdet, sier direktør i Herøya Industripark, Sverre Gotaas til NRK.

Det er snakk om en lekkasje av nitrosegass (NOX) fra Yaras salpetersyrefabrikker. Det er vindstille i området, og siden nitrosegass er tyngre enn luft, har gassen lagt seg langs bakken, sier Gotaas til TU.

Herøya Industripark meldte om hendelsen klokka 10. Gotaas er ikke kjent med omfanget av lekkasjen. Ifølge Porsgrunns Dagblad er det fortsatt en pågående lekkasje, med det er ifølge Yara kontroll på omfanget.

– At det er vindstille er en utfordring. Nå må gassen sige stille og rolig ut av seg selv. Hvis det var vind, ville den blåst bort.

Gotaas sier at det har vært nitrosegass-utslipp på Herøya før, som ikke ført til evakuering.

Gotaas er ikke kjent med om noen ble eksponert for den giftige gassen før evakueringen. De ansatte er nå evakuert inn til gass-sikre lokaler på området.

Nitrosegass er giftig, men medfører ikke fare for brann og eksplosjon.

Evakuert til kantina

– Nå er vi i vårt beskyttelsesrom, som tilfeldigvis er kantina. Så det er ikke det verste stedet å være. Store deler av bygget er beskyttet, så i kantina nå er de som var ute da lekkasjen skjedde. Det er mange beskyttelsesrom på området, sier Gotaas.

– Hvor ofte skjer slike lekkasjer?

– Det er tredje gang jeg er i dette rommet av andre årsaker enn å spise. Jeg har vært her i sju år, så det er ikke veldig ofte.

Direktør i Herøya Industripark, Sverre Gotaas. <span>Foto: Oskar Hope-Paulsrud</span>
Direktør i Herøya Industripark, Sverre Gotaas. Foto: Oskar Hope-Paulsrud

 

Nitrosegass ser ut som gul, oransje eller brunlig røyk, og kommer fra salpetersyrefabrikken. Nitrosegass er giftig og kan i verste fall gi alvorlige lungeskader.

Så sent som 22. juli i år var det også utslipp av nitrosegass fra Yara på Herøya, etter en uplanlagt stopp ved anlegget. Naboer ble da bedt om å holde seg inne. 

I juni 2022 ble det slått fabrikkalarm på Herøya etter et utslipp av nitrosegass. Og i 2016 ble fire personer sendt til sykehus etter at det hadde gått hull på et lite rør fra en av Salpetersyrefabrikkene.

Til vanlig ledes gassen ut via en høy nitrogenpipe ved oppstart, nedkjøring eller utfall.

Mistet styringssignal til prosessluft

Klokken 12:30 meldte Industriparken at fabrikkalarm har opphørt og at lekkasjen er under kontroll. Det er fortsatt lokalalarm i det berørte området.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Yaras fabrikksjef Ole-Jacob Siljan sier til NRK at de har fått en indikasjon på hva som har skjedd.

– Vi har trolig mistet et styringssignal til prosessluft, som gjør at vi har fått en gasslekkasje i en av kompressorene inn i et av byggene våre.   

Han vet ikke når arbeidet kan starte opp igjen.

– Det er opp til industrivernet og politiet å melde ifra når det er trygt.

Ifølge Siljan skjer slike hendelser årlig, sist i 2023.

Ikke fare for andre

Operasjonsleder Tommy Eriksen sier til Varden at politiet er på området, og at det skal ikke være fare for andre. 

Varden skriver at hovedveien inn til industriområdet på Herøya er stengt for trafikk. Trafikken dirigeres manuelt på stedet.

Herøya Industripark melder også om støy i området på grunn av en damplekkasje. Denne skal ikke utgjøre noen fare for omgivelsene.

Mo Industripark strekker seg gjennom store deler av Mo i Rana. Her med batterifabrikken til Freyr Battery Giga Arctic i front.
Les også

Industripark etter Freyr-utkastelse: – Veldig merkelig

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.