.jpg){kind=small}
Flere har stilt spørsmål ved hvor mye risiko staten bør ta når det letes etter olje og gass. Staten dekker i dag 78 prosent av kostnadene ved dette.
Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, bragte temaet inn i valgkampen da på Arendalsuka uttalte at det bør være en løpende debatt om hvor stor risiko staten skal ta i letefasen. Flere tolket dette som et angrep på leterefusjonsordningen og forutsigbarheten i norsk oljepolitikk.
Bør oljeselskapene fortsatt kunne trekke milliarder brukt på boring av på skatten? Bør i flere tilfeller ulønnsom solkraft sponses av staten?
Teknisk Ukeblad har bedt de politiske partiene ta stilling til et utvalg konkrete spørsmål knyttet til fremtidens energiproduksjon og -forsyning i Norge.
Betente kabler
Kraftkabler til kontinentet er et annet politisk stridstema.
I april varslet Jonas Gahr Støre at Ap ikke kom til å støtte konsesjonssøknaden fra North Connect om å bygge en ny, privateid kabel mellom Norge og Skottland. Fagforeningene som håper på fortsatt rimelig strøm til norsk prosessindustri jublet.
Høyres Nicolay Astrup så imidlertid ingen grunn til at staten skulle ha monopol på å bygge utenlandskabler.
- Les også: Dette vil ingeniørene stemme
Oljeplattformer på strøm
Et annet stridstema har elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen.
Tiltaket er blitt omtalt som galskap, hykleri og skandale.
I 2014 droppet regjeringen å kreve at hele Utsirahøyden skulle elektrifiseres, i forbindelse med utbygging av første fase av Johan Sverdrup-feltet.
Det skapte politisk rabalder. Reaksjonene fra Venstre, Krf og Arbeiderpartiet lot ikke vente på seg. Ola Elvestuen (V) sa blant annet følgende til Teknisk Ukeblad:
– Det er krevende å nå de målsetningene som ligger i klimaforliket allerede, og med nye, store utslipp vil det være krevende, for ikke å si umulig å nå de målsetningene som Stortinget har vedtatt. Det må regjeringen forholde seg til, sa han.
Se hva partiene svarer i grafikken under!
.png)
.png){kind=logo}
.png)
.png)
.png)
.png)
