Sintef har forsket på bruk av vegetasjon på tak for å håndtere overvann i byer. De naturlige avrenningsmønstrene endres med mer bebyggelse og veidekke. Blågrønne tak kan bidra til å hjelpe på, skriver de i en pressemelding.
Blågrønne tak er kort sagt takdekke bestående av planter og lettklinker. Slike kan ta opp regn og bremse avrenning gjennom fordrøyning. Siden vannet må gjennom flere lag kan det ta timer til dager fra det regnet til vannet er drenert ut.
Takene kan også holde igjen vann, som senere vil fordampe eller brukes av vegetasjonen.
Dette er ikke ny kunnskap i seg selv, men Sintef har nå undersøkt effekten av slike tak i overvannsberegninger. Her har det vært behov for mer kunnskap om hvordan løsningene fungerer i norsk klima.
Milliarder i strømstøtte er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm
Store fordeler i byer
– Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder, forklarer seniorforsker Edvard Sivertsen i Sintef.
Prosjektet har vært gjennomført ved forskningssenteret SFI Klima 2050 utenfor Trondheim, og ute i felt. Resultatene viser at det er store variasjoner i avrenning mellom tester i laboratoriet og ute i felt. Det illustrerer at det er vanskelig å finne enkle parametere for å beregne effekten av fordrøyende tak.
– Klima 2050 har dokumentert at ulike blågrønne tak bidrar til å håndtere overvann i urbane områder, spesielt er reduksjon i avrenningstoppen høy og det er en lang forsinkelse av mesteparten av vannet som renner ut. Ved hjelp av ekstremtester har vi også økt forståelsen av hvordan slike tak påvirkes av regnintensitet og takets tilstand ved starten av hendelsen, sier Sivertsen.
Utviklet støtteverktøy
De beste løsningene for både retensjon av vann, altså at taket holder igjen vann, og flomtoppreduksjon var de som kombinerte grønt toppdekke og et fordrøyningslag under. Det ble også testet løsninger uten grønt toppdekke.
Data fra tester ble brukt til å modellere avrenning i forskjellige norske byer. Det viser seg at det fremdeles er vanskelig å overføre modeller mellom ulike geografiske steder, og at det er utfordrende å bruke maskinlæringsmodeller til å modellere avrenning.
Sintef har derfor utviklet konseptuelle modeller som anslår hvor mye vann som kan holdes tilbake under ulike forhold, og et støtteverktøy for de som utvikler prosjekter hvor det benyttes slike tak.
Han leder reparasjonen av Otta bru: – Redde for at hele brua kunne kollapse
.jpg)
