.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad omtalte tidligere i høst vannkraftingeniørene som måtte betale 2 millioner i erstatning etter en regnefeil på et oppdrag verdt 160.000 kroner. Dommen er anket. Vi omtalte også Stortinget som åpnet Barentshavet sørøst med en regnefeil på over 100 milliarder kroner på grunn av en formelfeil i Excel.
Trøsten får være at listen over dyre beregnings og regnefeil er svært lang - både i norsk og internasjonal sammenheng.
Under er en oversikt, om enn ikke utfyllende eller rangert over kostbare regnefeil og beregningstabber i norsk og internasjonal sammenheng.
1. Blandet målesystemer
Høyt oppe på listen kommer ting som har gått galt innen romfart.
En svært kostbar regnefeil, var da Mars Climate Orbiter gikk tapt i 1999, fordi to ulike målesystemer var blandet sammen.
– Det er en av de mest berømte regnefeilene i romfartshistorien, forteller Pål Brekke, seniorrådgiver hos Norsk Romsenter.
– Det var to forskjellige grupper som regnet, den ene brukte engelske enheter og det andre brukte metriske enheter, forteller han.
Kort fortalt brukte et eksternt team pund per sekund og mens NASAs team brukte newton per sekund. Konsekvensen var at sonden fikk feil bane mot Mars, kom for dypt inn i atmosfæren slik at den ikke klarte å manøvrere seg inn i bane rundt Mars. Dermed bare fortsatte den ut av atmosfæren igjen og endte opp i en bane runde Sola.
– Den ble borte for alltid og kostet 125 millioner dollar på den tiden, forteller han.
– Man kan stille spørsmål ved hvordan man ikke klarte å avdekke noe slikt, når man skulle gjøre noe så viktig, men menneskelige feil skjer alltid, sier han.
2. Skrivefeil
Brekke nevner også NASA-sonden Mariner 1 til 80 millioner dollar. I 1962 endret sonden helt uventet retning etter oppskyting.
– Avviket i beregnet kurs skyldtes en skrivefeil i sondens datainstrukser, forteller han.
Det manglet en sentral strek over en «R» i en matematisk formel.
3. Programvarefeil
En annen berømt feil er den første oppskytningen av den europeiske Ariane 5 raketten i 1996. Raketten brukte samme programvare som forgjengeren Ariane 4. En feil i programvaren, som ikke hadde slått ut på forgjengeren, gjorde at alle datasystemene til Ariane 5 krasjet.
Ombord i raketten var blant annet en satellitt til en verdi av 500 millioner dollar.
4. Norsk satellitt gikk i havet
En feil rammet også en norsk satellitt i november. En russisk Soyuz-2-1b lastet med en stor værsatellitt, samt en rekke mindre satellitter gikk i havet etter oppskytning.
I lasten var blant annet den norske småsatellitten AISSat-3, som skulle opereres av Norsk Romsenter.
5. Sleipner som sank
I norsk sammenheng har mange trukket frem Sleipnerunderstellet som sank som en av de dyreste industrielle tabbene som skyldes beregningsfeil.
Det ferdige betongunderstellet til Sleipner A-plattformen sank i Gandsfjorden utenfor Stavanger. Alle de 22 som var ombord ble evakuert.
Teknisk Ukeblad omtalte hendelsen under forsidetittelen «Fra ingeniørkatedral til betongskrap» i 1991.
Skjærkreftene som virket på konstruksjonen var undervurdert med 45 prosent, kom det blant annet frem etter Statoils granskning.
En TU-leser omtalte i et leserinnlegg i 1991 Sleipner som «Norges største DAK (Dataassisterte katastrofe)».
- Les også: Kjemikerens beste tips for sprø svor
6. Yme
Ove Tobias Gudmestad, professor i konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved Universitetet i Stavanger trekker også frem Yme-skandalen som et eksempel.
– Dekksanlegget ble underestimert og kunne ikke holdes oppe av de spinkle beina, forteller han.
Eieren selv, SBM Offshore, skylder på en designfeil ved støpeprosessen som ble brukt da Yme ble installert i Nordsjøen. De bruker dette som argument for å kreve tilbake over 10 milliarder kroner fra forskringsselskapene. Tidligere i høst inngikk de forlik med et av selskapene.
7. Plattformen som sank
I internasjonal sammenheng nevner Gudmestad P-36-hendelsen i Brasil. Petrobras 36 (P-36) var i sin tid verdens største halvt nedsenkbare oljeplattform. Den sank i 2001 utenfor kysten av Brasil.
– Ballastsystemet kunne ikke stenges etter en eksplosjon med påfølgende lekkasje og P36 sank i sjø uten bølger. Situasjonen med progressiv vannfylling var aldri vurdert som en mulig kritisk situasjon, sier han.
Tips oss gjerne om flere feil som burde vært med på listen.
