Arbeidet er samlet i en egen rapport: «Klimatiltak ved bygging av ny veg». 45 ansatte i prosjektavdelingen i Statens vegvesen, Region øst, jobbet fram tiltakene i løpet av en arbeidsdag i oktober 2019 i regi av klimarådgivere i Statens vegvesen. Tiltakene er i ettertid evaluert og klassifisert av rådgivningsselskapet Niras. De har gjort vurderinger etter potensial for klimakutt, økonomi og hvor gjennomførbare tiltakene er, skriver Vegvesenet i en pressemelding.
– Dette skal være første gangen det er samlet veibyggere fra flere veiprosjekt til å jobbe fram konkrete klimatiltak. Resultatet er flere praktiske råd for god veibygging som er bra for klima og økonomi, samtidig som de er enkle å gjennomføre, sier områdedirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen, Utbygging sørøst.
Tre tiltak scorer høyt på alle barometrene hos Niras:
.jpg)
1. Forsterke grunn med andre materialer enn kalksement
2. Kutte transport ved å plassere masser i sideterrenget
3. Rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer
Norge vil mangle våte hender
Klimasement
Vegvesenet og andre byggherrer bruker hvert år store mengder kalksement for å stabilisere vannholdig leire. Kalksementen vispes inn i leiren som deretter herder og stabiliserer grunnen. Utfordringen er utslipp av store mengder klimagasser i produksjonen av kalksementen. Det er gjennomført tester av sement med 50 prosent mindre kalk med lovende resultat. Produktet gir lavere utslipp og er rimeligere å produsere.
– Viser videre testing at klimasementen er like solid som den tradisjonelle kalksementen er dette et vinn-vinn produkt for både klima og økonomi, sier Foss.
36 millioner til batteriprosjekter
Bruke masse lokalt
Massetransport er en av klimaverstingene i veiprosjekter. Med god planlegging kan store deler av massen som ikke brukes i oppbygging av ny vei brukes i anlegget. Dette blir i stor grad gjort på anleggene til Vegvesenet.
I veiprosjekt med god massebalanse kan det være god økonomi å sette opp rekkverk langs en fjellskjæring i stedet for å sprenge seg lengre inn i fjellet. Det er likevel viktig å merke seg at trange skjæringer stiller strenge krav til sikring.
Disse strekningene får ny asfalt
Scorer bra på to av tre
Fire andre tiltak har også et stort klima- og økonomipotensiale, men er vanskeligere å ta i bruk:
- Korte tunnelportaler gir mindre betongforbruk
- Redusere tykkelser i veioverbygning
- Bruke lokale grusmasser i frostsikring.
- Sprøytebetong trumfer betongelementer
Dette er alle tiltak som vil få ned klimagassutslipp, og redusere kostnadene. Kortere tunnelportaler vil ofte gjøre det nødvendig å ta ut mer fjell ved tunnelinngangen. Det kan også øke rasfaren.
Det må gjøres grundige vurderinger om det lønnsomt å kutte ned på frostsikringslag på lang sikt. Vinningen kan gå opp i spinningen hvis dette fører til redusert levetid på asfaltdekket og skader på veien.
Bruk av lokal grus i frostsikringslaget er bra for klima og økonomien i veiprosjekt da det kutter massetransport. Samtidig er det strenge krav til kvaliteten på grusen.
Det er også gunstig for både klima og økonomi å bruke sprøytebetong sammen med PE-skum i frost og brannsikring av tunneler. I dag brukes i stor grad sprøytebetong i tunneler med lite trafikk og betongelementer i tunneler på større riks- og europaveier. Niras forklarer dette med «gammel vane».
Får 26 mill. Vil fange CO2 fra lufta i Norge: – Viktig skritt i riktig retning
Enkelt, klimavennlig, men lite økonomisk
Rapporten trekker også fram tre andre tiltak som gir god klimaeffekt og er enkle å gjennomføre, men som ikke gir like god uttelling på økonomien:
- Knuse i linja. Mobile knuseverk gir mindre transport, men er dyrere å drifte.
- Ulike typer veilys. LED-lys er dyrere innkjøp, men rimeligere i drift. Det gir klimagevinst.
- Bruk av motorvarmer kutter utslipp, men har liten økonomisk effekt.
Foss er også opptatt av å unngå veibygging gjennom myrområder.
– Myr holder godt på CO2, og er vanskelig å reetablere, sier hun.
Bare investeringer i grønn teknologi vil fjerne miljøutfordringene i havbruk
