Dette er den første beskrivelsen i Norge av en pasient som fikk behandling med såkalt rekonvalesensplasma ved Haugesund sjukehus, skriver tidsskriftet.
Denne behandlingsmetoden innebærer å tilføre en syk pasient blodplasma fra blodgivere som allerede har gjennomgått sykdom og som har dannet antistoffer mot sykdommen.
Mannen i 70-årene beskrives som tidligere meget sprek, men som fikk et alvorlig forløp av covid-19. Etter åtte dagers sykdom med høy feber, ble han innlagt ved Haugesund sjukehus.
Alvorlig respirasjonssvikt førte til at mannen raskt ble intubert og tilkoblet respirator. Den respiratoriske situasjonen forverret seg etter hvert, og mannen utviklet akutt lungesviktsyndrom, fremgår det av artikkelen.
Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet
Raskt bedre
Etter lang tids intensivbehandling var det usikkert om han ville overleve, og behandling med rekonvalesensplasma ble derfor diskutert med blodbanken.
Samtidig hadde det kommet en oppfordring fra helsemyndighetene i EU om å bruke rekonvalesensplasma. Det ble deretter fremskaffet plasma fra to blodgivere, og pasienten fikk blodoverføring på dag 31.
Ifølge tidsskriftet hadde begge blodgivere gjennomgått covid-19-infeksjon, og den ene hadde i tillegg fått påvist såkalt IgG-antistoff mot viruset Sars-CoV-2 i høyt nivå.
I løpet av det neste døgnet med blodplasmabehandling ble feberen borte hos mannen, og neseprøve som ble tatt på dag 32, var negativ. Det samme var to påfølgende lungeprøver.
– Behandling med rekonvalesensplasma ved covid-19 var allerede forsøkt i flere land, og vi fant det derfor etisk rett å gjennomføre behandlingen i samråd med pasientens familie. På dette tidspunktet var ikke validerte analyser for nøytraliserende antistoff mot Sars-CoV-2 tilgjengelig i Norge. I litteraturen og i nylig iverksatte protokoller var ingen veldefinert plasmadose angitt, sier Michael Hahn, spesialist i anestesiologi og overlege ved Klinikk for akuttmedisin ved Haugesund sjukehus.
Tror det virker
Det understrekes at siden pasienten hadde fått intensivbehandling både i forkant av og parallelt med plasmatransfusjonen, kan ikke betydningen av blodplasmabehandlingen med sikkerhet fastslås. Likevel sammenfaller tidspunktet for blodoverføringen med et vendepunkt i sykehistorien.
– Vi vet ikke sikkert om behandlingen med blodplasma med antistoffer virker mot covid-19, men vi tror sterkt at det gjør det, sier overlege ved Haugesund sjukehus og professor ved Universitetet i Bergen Tor Hervig til Bergensavisen.
Forfatterne av artikkelen skriver at etter at denne blodoverføringen ble gjennomført, har det kommet en artikkel som tyder på at rekonvalesensplasma kan bedre overlevelsen hos ikke-intuberte pasienter. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid ennå for lite når det gjelder intuberte pasienter.
– I tillegg er det godt dokumentert at blodoverføring med rekonvalesensplasma er trygt. Dette er oppmuntrende når man nå planlegger å tilby pasienter rekonvalesensplasma i en nasjonal monitoreringsstudie og i en randomisert klinisk studie på enkelte sykehjem, skriver forfatterne.
Trollhättan: Fikk kontroll på kraftig batteribrann
