.jpg)
Sikkerhet og framkommelighet for skipsfarten er argumentene som trumfer de målbare samfunnsøkonomiske lønnsomhetsmodellene.
Trygg og effektiv skipsfart er ikke så lett å legge inn i Excel-ark og lage et svar med to streker under.
Det som imidlertid er lagt inn i et regneark, viser at samfunnet «får igjen» - 0,49 kroner for en investert krone.
Av totalinvesteringen på cirka 2,6 milliarder kroner er «nytten» beregnet til - 1,272 milliarder kroner.
Kystverket mener imidlertid at de ikke-målbare gevinstene ved skipstunnel overstiger de kronesatte kostnadene, og anbefaler dermed å gå i gang med prosjektet.
Minus blir pluss
Det har blant annet Sintef vist i en tidligere rapport, der de har forsøkt å sette en pris på ringvirkninger og effekter av en tunnel. Konklusjonen var en årlig gevinst på 75-100 millioner kroner.
Prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket sier til Teknisk Ukeblad at det under arbeidet med konsekvensutredningen ikke er kommet noen store overraskelser som kan stikke kjepper i hjulene.
– Det er mange samferdselsprosjekter som ikke har kommet ut med positive tall under planleggingen, men som er svært nyttige og fornuftige, sier Andreassen.
Operatunnelen i Oslo er et eksempel. I motsatt ende er det «lønnsomme» bruprosjekter som ikke har hjulpet øysamfunn til annet enn avfolkning.
NRK Sogn og Fjordane har tidligere omtalt saken.
- Industriaktører reagerer med vantro: Bestiller nye Kystvakt-skip basert på gammelt design
Vikinger tok landveien
I konsekvensutredningen trekkes historien tilbake til vikingtida da skipene ble dratt over land ved Dragseidet, for å slippe den farefulle seilasen.
Den spesielle undervannstopografien, spesielle havstrømmer, flere skjær og ofte tøffe værforhold, gjør seilasen svært risikofylt.
Selv om det ikke har vært noen fatale ulykker ved Stad på årtier, skyldes det i hovedsak at ingen tør å passerer Stad under dårlige værforhold. Det medfører forsinkelser for sjøtransporten.
– Sikkerheten er klart viktigste begrunnelse, selv om det er vanskelig å fastsette verdien av et menneskeliv. Dernest kommer forutsigbarhet og regularitet for godstransport. Ikke minst det siste er god nok grunn alene til å bygge tunnelen. De samfunnsmessige gevinstene vil bli store, sier Andreassen.
Kystverket skal jobbe videre med å konkretisere de gunstige effektene av skipstunnelen før samferdselsdepartementet får den endelige versjonen.
I Sintefs rapport ble fiskerinæringens tap på grunn av forsinkelser beregnet til 30-40 millioner kroner årlig. En tunnel vil fjerne tapene og virke positivt inn på flere næringer. Mer gods kan også overføres fra land til sjø. Tunnelen vil i seg selv antakelig kunne bli en turistmagnet.
- Fra september kreves det i alle nye skip: Den norske løsningen er den eneste som er godkjent i USA
Politisk behandling
Kystverket overleverte reguleringsplan og konsekvensutredning til Selje kommune torsdag. Når kommunen har ferdigbehandlet planen, vil Kystverket overlevere konsekvensutredningen med anbefaling om å bygge Stad skipstunnel til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Det vil etter planen skje i uke 19, det vil si tidlig i mai.
Det kan bety byggestart i løpet av 2019 og ferdig tunnel i 2022.
Kystverket oppgir en forventet investeringskostnad på 2,6 milliarder 2016-kroner, eksklusive MVA.
Fjelltunnel er prissatt til cirka 883 millioner kroner, konstruksjoner (blant annet portal og innseilingsmoloer/kai) 611 millioner og veier 243 millioner kroner. En usikkerhetsfaktor på 256 millioner kroner er også med.
Stad skipstunnel er lagt inn i andre del av Nasjonal transportplan 2014-2023 og det er satt av én milliard kroner.
Før regjeringen kan legge fram Stad skipstunnel for Stortinget, må planen gjennom en kvalitetssikring av uavhengige konsulenter, såkalt KS2-rapport.
- Ble likevel klargjort for flygning: Denne nedslitte delen førte til helikopterulykken i Nordsjøen
18-19 skip i døgnet
Det blir gratis å seile gjennom Stad skipstunnel. Kystverket regner med at det vil seile mellom 6600 og 6900 skip gjennom tunnelen hvert år. Det tilsvarer cirka 80 prosent av alle skipene som passer utenfor kysten hvert år.
Skipstunnel gir ikke bare sikrere og mer regelmessig trafikk, men også tidsbesparelser og dermed lavere drivstofforbruk og utslipp.
Den positive nytteverdien er anslått til 7,4 millioner kroner. Tunnelen vil gi reduserte klimautslipp på 4700 tonn CO2-ekvivalenter. Årlig sparte samfunnsøkonomiske kostnader er beregnet til 1,4 millioner kroner.
Tilhengere av skipstunnelen har beregnet at skip som må ligge og vente på bedre vær for å seile rundt Stad, har med seg en godsmengde tilsvarende 600 vogntoglass. Det er skip som kan benytte tunnelen og dermed unngå forsinkelser.
Rederiet Rostein, som seiler med brønnbåter forbi Stad, regner med at cirka 20 prosent av turene blir forsinket på grunn av værforholdene.
- Lanserte verdensnyhet: Dette skal bli verdens første autonome skip i kommersiell drift
Masse
Når den 1,7 kilometer lange tunnelen med 36 meters høyde og 36 meters bredde skal sprenges ut, blir det store mengder masse. Tverrsnittet blir på cirka 1660 kvadratmeter.
I konsekvensutredningen er det skissert hvordan massene skal brukes, midlertidig deponi og dumping av overskuddsmasser på dypvann.
En god del sprengmasse går med til tunnelportaler, utfylling for å lage sikre innseilingsløp og kai for venting. Det er lagt opp til mest mulig lokal bruk av masser for å redusere transporten.
Total byggetid er anslått til tre-fire år.
Tunnelen dimensjoneres for skip på inntil 16.000 bruttotonn og er stor nok til at Hurtigrutens skip kan passere. Med seks knops fart vil det ta rundt 10 minutter å seile igjennom. Døgnkapasiteten kan ligge på 70-120 skip og vil bli regulert. Nyttetrafikk vil ha fortrinnsrett, men det blir også mulig for mindre fartøy å seile igjennom.
- Slik blir de nye Hurtigrutene: – Nå går Norge i tet igjen, akkurat slik Amundsen og Nansen gjorde
