Tidligere i januar ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjente staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.
Miljøorganisasjonene er ikke fornøyd med dommen, men mener likevel at dommen er langt bedre enn tingrettens. De varslet umiddelbart at de ville ta kampen videre, og melder nå at de anker saker i dag.
– Det kan ikke være slik at det er greit å skade verdens klima, så lenge det gjøres bit for bit. Vi håper Høyesterett vil legge til grunn at verdens klima er et globalt problem og at Norges innvirkning er stor. Bruken av norskprodusert olje og gass ute i verden bidrar til 10 ganger høyere klimautslipp enn summen av Norges nasjonale utslipp, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding.
En oppsummering av historien om 23. konsesjonsrunde og klimasøksmålet finner du nederst i saken.
Norge mangler ikke kunnskap – vi bare bruker den ikke
– Norge har et ansvar for oljen vi tar opp av bakken
Klimasøksmålet handler om de ti utvinningstillatelsene i Barentshavet som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde, og om denne tildelingen strider mot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven.
Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet vinner fram, kan det få konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om.
Så langt har staten vunnet både i tingretten og i lagmannsretten, men organisasjonene mener likevel det er gode argumenter for at Høyesterett kan komme til en annen konklusjon.
Her kan du laste ned dommen fra lagmannsretten (pdf-fil).
Selv om de ikke fikk medhold i at oljelisensene i Barentshavet var i strid med Grunnlovens miljøparagraf, fikk saksøkerne støtte fra Lagmannsretten på en rekke punkter: Lagmannsretten bekrefter at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet, at alle utslipp må ses i en sammenheng og at utslipp fra bruken av olje av norsk olje i utlandet er relevante under miljøparagrafen.
Retten anerkjenner også at det var riktig å ta saken til retten, og saksøkerne slipper dermed å betale motpartens saksomkostninger, både for saken i tingretten og i lagmannsretten.
– Lagmannsretten er klar på at Norge har et ansvar for oljen vi tar opp av bakken, også den som forbrennes i andre land. Dette er et viktig prinsipp. Et formål med anken er å få utdypet videre hva dette betyr for norske utslipp fra ny, stor petroleumsutvinning i de nordligste områdene, sier advokat i saken, Emanuel Feinberg.
– Vi har tro på at Høyesterett kommer til å slå fast at ny oljeboring i Arktis midt i klimakrisa er grunnlovsstridig, dersom saken kommer opp. Saken er ikke bare prinsipielt viktig, den kan også reelt påvirke Norges klimainnsats, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.
45 offiserer saksøker staten
