Dersom Klimasøksmålet vinner frem på alle punkter i Oslo tingrett, og miljøorganisasjonene som står bak får det som de vil, vil de ti oljelisensene i Barentshavet som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde, bli kjent ugyldige.
Men en seier vil kunne få konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken handler om.
Både fremtidig oljeutvinning i Barentshavet vil kunne påvirkes – men også alle andre beslutninger, offshore og til lands, som potensielt kan føre til klimautslipp.
Bakgrunn: Nå starter en historisk rettssak i Norge. Dette står striden om
Upløyd mark
Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står bak søksmålet, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon. De har saksøkt staten, ved Olje- og energidepartementet, fordi de mener tildelingen av oljelisensene i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf.
Sannsynligheten for full seier til miljøorganisasjonene er likevel svært usikker. Hvor tungtveiende en dom i favør miljøet vil være, er heller ikke selvsagt. Dette er i stor grad upløyd mark i norsk rettsvesen.
Grunnlovens miljøparagraf §112 ble endret i 2014, hvor ordlyden om myndighetenes rolle ble endret til «skal iverksette tiltak», for å styrke paragrafen og fremheve at staten har en plikt til å iverksette nødvendige tiltak for miljøet. Det åpnet nye muligheter for å kunne stille myndighetene til ansvar, mener saksøkerne.
Men foreløpig er det usikkert hvor stor makt miljøparagrafen vil ha.
Det er dette organisasjonene ønsker å komme et skritt videre på veien med gjennom søksmålet. Dersom de vinner blir paragrafen fylt med et innhold, som kan få betydning for langt mer enn ti oljelisenser i Barentshavet, og kan brukes i fremtidige miljøspørsmål i Norge.
Klimatester
Det Greenpeace helst vil er at klimatesting skal bli obligatorisk ved alle lisenstildelinger på norsk sokkel, altså at åpning av nye områder må bli vurdert opp mot den påvirkningen det vil ha for klimaet og hva det vil si for Norges forpliktelser i Parisavtalen.
Det er en test de ikke vil bestå, mener organisasjonen.
23. konsesjonsrunde ble, i likhet med alle andre tildelinger på norsk sokkel, aldri klimatestet. Den er heller ikke utredet godt nok på andre områder, argumenterer de.
Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, understreker at rettssaken ikke vil ha noen direkte konsekvenser for den pågående oljevirksomheten på norsk sokkel - utover de ti lisensene søksmålet tar utgangspunkt i. Målet er å påvirke den fremtidige virksomheten.
– Hvis vi vinner bør det være et ganske sterkt signal før nye tildelinger. Da bør myndighetene bli nødt til bevise at det er trygt å åpne disse områdene, at vi holder oss innenfor målene fra Parisavtalen. Det vil de ikke klare, sier han til Teknisk Ukeblad.
I tillegg trekker han frem miljøparagrafen, som han mener har vært en paradebestemmelse frem til nå.
– Dersom vi får medhold betyr det at forvaltningen vil bli minnet på at den må forholde seg til miljøet. Det vil også legge et grunnlag for fremtidige miljøspørsmål i Norge - men det vil også kunne si noe for tolkningen av tilsvarende lover i andre land, understreker Gulowsen.
– Goliat, Snøhvit og et rør. That's it
For Greenpeace ble tildelingen av lisensene i 23. konsesjonsrunde et veiskille. For første gang siden 1994 ble nye områder åpnet på norsk sokkel, og det i svært sårbare områder nær iskanten.
Gulowsen understreker at dette virkelig er snakk om helt nye områder. Selv om Barentshavet på kartet er delt inn i en rekke ulike blokker, så finnes det ingenting her.
– Det er Goliat, det er Snøhvit og det er et rør. That’s it. Så er neste rør Aasta Hansteen i Norskehavet. Det er faktisk ikke bare vår retorikk at dette er et nytt og uåpnet havområde. Det er ikke gjort noen betydelige investeringer her, så vi burde nå trekke den grensen som burde ha vært trukket for 15 år siden, sier han.
Hva så om de taper?
– Da betyr det at retten ikke synes at grunnlovens miljøparagraf skal tolkes like strengt som vi synes. Det vil bekrefte at det som er lov i dag, nemlig å tildele lisenser i Barentshavet uten å tenke på klimakonsekvensene, det vil fortsatt være lov. Det vil bekrefte dagens rettstilstand.
- Sårbart område: 25 prosent av all uoppdaget olje i verden kan ligge bak iskanten
Prinsipiell sak
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at han ikke vil kommentere rettssaken i forkant, men viser i stedet for til saksdokumentene.
I sitt sluttinnlegg til saken skriver Regjeringsadvokaten at staten vil påpeke at selv om saken formelt gjelder gyldigheten av vedtaket om 23. konsesjonsrunde, så er det åpenbart at den også er en prinsipiell prøvesak.
– Både for å få prøvet Grunnlovens paragraf 112 mer generelt og for å sette søkelys på forholdet mellom norsk petroleumspolitikk og miljø‐ og klimapolitikken.
Her understrekes det også at søksmålet ikke bare går inn på de ti konkrete lisensene i 23. konsesjonsrunde, men også oljeutvinning i Barentshavet generelt, og alle vedtak som potensielt kan føre til nye klimautslipp, både på sokkelen og på fastlandet.
– I realiteten vil saksøkers anførsler kunne ramme ethvert nytt vedtak om å gi tillatelser til aktivitet på norsk sokkel, og vil også kunne ramme ethvert annet nytt vedtak eller tiltak som isolert vil kunne føre til klimautslipp, enten det er i næringspolitikken, samferdselspolitikken, landbrukspolitikken eller på andre områder, skriver Regjeringsadvokaten.
- Her har det aldri vært boret etter olje: Nå er Statoil i gang med den nordligste brønnen på norsk sokkel noensinne
Ikke hensikten med loven
Samtidig pekes det også på at staten ikke er enig i hvordan miljøorganisasjonene tolker lovverket.
Regjeringsadvokaten skriver at miljøorganisasjonene bygger saken sin på en «utpreget frirettslig, politisk, og utvidende tolking av grunnloven § 112, som etter statens syn verken har dekning i ordlyd, forarbeider eller andre rettskilder, og som strider mot tungtveiende reelle hensyn.»
I sluttinnlegget står det blant annet at paragraf 112 ikke er utformet som et forbud mot vedtak som kan være negative for miljø eller klima.
Staten mener at saksøkerne bygger saken på en kort og generell ordlyd i grunnloven, som ikke ble utformet med en slik hensikt.
– Men det vil verken være juridisk korrekt ut fra rettskildene eller prinsipielt riktig ut fra hensyn til demokrati og maktfordeling, skriver Regjeringsadvokaten.
Vil ha betydning for kommende miljøsaker
Hans Petter Graver, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, påpeker at saken til Greenpeace og Natur og ungdom er bygget på to grunnlag. Det ene handler om at tildelingen av oljelisenser og åpning av nye områder ikke var utredet godt nok.
– Hvis de vinner frem på dette punktet, så vil det bli krav om en grundigere utredning før man eventuelt får lov til å åpne for oljeleting i disse områdene. Det kan jo føre til at politikerne havner på et annet resultat enn de har nå, men det behøver ikke gjøre det, sier Graver til Teknisk Ukeblad.
Med andre ord er det på ingen måte gitt at dette punktet fører til noen konkret endring, selv om miljøorganisasjonene skulle vinne frem.
Det andre grunnlaget handler om miljøparagrafen, som miljøorganisasjonene mener setter en standard for CO2-utslipp sammen med Parisavtalen. Hvis retten kommer til at beslutningen om å åpne for oljeleting i lisensene fører til for mye CO2-utslipp, vil det kunne gi andre konsekvenser.
– Dersom man da skal åpne disse områdene, så vil man måtte vise til at det igangsettes tiltak som kan redusere utslippene, slik at de ikke blir så store, forklarer professoren.
Han understreker at miljøparagrafen tidligere aldri har vært brukt til å sette slike direkte krav.
– Hvis domstolen kommer til at paragrafen kan brukes til det, så vil det være et helt nytt element i miljøpolitikken, som setter rammer som politikerne i regjering og Stortinget må holde seg innenfor. Det vil også ha betydning for miljøsaker i fremtiden. Noen vil vel også si at det var dette som var meningen med paragrafen da den ble styrket, understreker Graver.
- Goliat akutt stengt: – For å si det litt banalt, det kan ikke være gnister i områder med olje og gass
To brønner er boret
Så langt er det ett produserende gassfelt i Barentshavet – Snøhvit – og ett produserende oljefelt – Goliat. I tillegg er det et det gjort et knippe funn som det jobbes med utbyggingsløsninger til. I de ti lisensene som søksmålet tar utgangspunkt i, er det foreløpig ikke funnet olje eller gass i mengder som vil være lønnsomme.
Oljedirektoratet opplyser til Teknisk Ukeblad er det så langt boret to brønner i lisensene i 23. konsesjonsrunde etter at de ble tildelt i mai 2016.
Det er Statoil som står bak begge to, Gemini Nord i lisens 855 og Korpfjell i lisens 859. Sistnevnte er den første letebrønnen i det omstridte området i Barentshavet sørøst, og den nordligste letebrønnen som har vært boret på norsk sokkel.
Til neste år skal Statoil bore nok en brønn på Korpfjell, som går dypere ned enn den første. Det er den andre brønnen av de tre som selskapet har forpliktet seg til å bore på lisensen. I tillegg skal selskapet i 2018 bore Gjøkåsen i lisens 857, som også ligger nær grensen til Russland.
Aker BP skal bore dessuten bore den første letebrønnen i lisens 858, Stangnestind, på Fedinskyhøyen, som også ligger i Barentshavet sørøst.
Av aktivitet i lisensene fra 23. konsesjonsrunde er det også gjennomført noen forundersøkelser av havbunnen i flere områder hvor det er planlagt boring i 2018.
Forholder seg til leting i gyldige lisenser
Statoil, som har betydelige eierandeler i lisensene fra 23. konsesjonsrunde, har fått spørsmål om hvilke konsekvenser en miljøseier vil få for oljeselskapet. De ønsker ikke å kommentere selve saken.
– Vi forholder oss til at vi skal drive leting i gyldige letetillatelser tildelt av et bredt flertall på Stortinget. Tildelingen av lisenser har gitt oss og andre selskaper leterettigheter, og med det følger også arbeidsforpliktelser. Det som betyr at lisenshaverne forplikter seg til å drive undersøkelser etter olje – og gassforekomster i områdene myndighetene har tildelt, og det vil vi gjøre på en ansvarlig måte også framover, opplyser Morten Eek, pressetalsmann i Statoil, til Teknisk Ukeblad.
Han presiserer at selskapet ikke ønsker å spekulere i mulige konsekvenser av rettssaken.
– Vi opplever at Norge har gode, forutsigbare rammevilkår, og at industri og myndighetene setter trygge operasjoner øverst på listen for sikker og god utnyttelse av ressurser på sokkelen, om det er i nord eller sør. Det er vi overbevist om vil være tilfellet også framover med den etablerte norske forvaltningsmodellen.
- Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
Vil ikke spekulere
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass ønsker heller ikke å kommentere hva de tror konsekvensene av en eventuell miljøseier blir for deres medlemmer, som består av oljeselskaper på norsk sokkel.
I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver direktør for kommunikasjon og næringspolitikk, Tommy Hansen, at siden søksmålet er rettet mot staten, så mener de at det er opp til norske myndigheter og kommentere spørsmål knyttet til rettsaken.
– I dag drives det ikke olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel som ikke er godkjent av et bredt flertall i Stortinget. Vi mener at det for vår del er lite hensiktsmessig å spekulere på mulige utfall i en rettssak som ikke er ferdigbehandlet av domstolene, understreker han.
Ankemuligheter
Truls Gulowsen i Greenpeace har uansett liten tro på at saken stopper med domsavgjørelsen i Tingretten.
– Hvis vi vinner så blir de lisensene ugyldige. Da tror jeg staten vil anke. Og da blir det jo spørsmål om dommen regnes som rettskraftig eller ikke, om oljeselskapene bare kan fortsette med det de holder på med og myndigheten kan fortsette å dele ut lisenser som før, sier han.
Han synes likevel at en dom i Greenpeace og Natur og ungdoms favør burde tilsi at både myndigheter og oljeselskap legger dagens virksomhet på is i påvente av ankesaken. Men Gulowsen påpeker at det er langt fra åpenbart at det er det som vil skje.
– Det er noen som mener at saken har så store konsekvenser at den ikke kan vinnes. Så det er også et spørsmål om retten tør å ta skrittet helt ut.
Skulle de tape saken, må de også ta stilling til om de selv vil – og har ressurser til – å anke.
– Så er det jo noen som mener at denne saken er så prinsipiell at den må gå helt til Høyesterett. Det kan jeg være enig i. Men jeg vet ikke om vi har ressursene som må til for å ta den helt dit, selv om den burde behandles i Høyesterett, påpeker Gulowsen.
