I løpet av en uke har representanter fra seks Rolls-Royce-fagforeninger hatt møter med både regjeringen og Stortinget for å få hjelp til å bevare arbeidsplasser og kompetanse i Norge. Tilbakemeldingene tolkes som svært positive.
Det britiske konsernet skal strømlinjeformes og vil komme seg ut av marine-segmentet. Det berører 1.600 ansatte i Norge og 3.600 totalt.
De ansatte i Norge går i bresjen for at Rolls-Royce Marine selges samlet.
Representantene fra Tekna, Nito, Fellesforbundet, FLT, Lederne og Negotia har møtt opp i flokk og følge og hatt møter med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Møre- og Romsdalsbenken på Stortinget.
Samlet
Budskapet deres er at Rolls-Royce-salget ikke bare handler om arbeidsplasser, men også å bevare Norges posisjon innen maritim næring.
- Vi har ingen garanti for at bedriften ikke selges stykkevis og delt. Et salg kan innebære at Norges betydning som eksportør av norsk teknologi svekkes, sier Nito-leder i Rolls-Royce, Rolv Aakre.
En av fire skip i verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, det meste produsert ved fabrikker langs kysten av Norge.
- Rolls Royce-produksjonen handler også om et tett samarbeid med ulike underleverandører. Sammen utgjør vi en viktig forskjell i norsk maritim næring. Vi har derfor trykket på den røde knappen, sier Aakre.
Imøtekommende
Signalene fra både næringsministeren og alle partiene på Møre-benken, var veldig positive, ifølge Aakre.
- Regjeringen og Stortinget hadde stor forståelse for våre bekymringer og ønsker å bidra til å bevare kompetansen og utvikle næringene knyttet til det maritime og havrommet, sier Aakre.
Noen av virkemidlene politikerne kan stille opp med er penger og rammebetingelser.
- Stortingspolitikerne fulgte opp det næringsministeren sa i forrige uke om at de vil se på rammebetingelsene for forskning og utvikling, sier Aakre.
Rolls-Royce-ledelsen har tidligere påpekt at det er et stort og fragmentert villnis av offentlige støtteordninger.
De ansatte gjentok det i møtene med politikerne.
.png){kind=logo}
Virkemiddeljungel
- Vi fikk gehør for at det er behov for å rydde opp og samordne offentlige støtteordninger til forskning og innovasjon, sier Aakre.
I en rapport til regjeringen om næringslivets tilgang på kapital, ble det påpekt at politikerne har bygget opp omfattende virkemiddelapparatet for å støtte innovasjon og og nye bedrifter.
Totalt skal det nå være rundt 150 ulike tilskudds- og støtteordninger. I 2016 delte de tre største ut nær 10 milliarder kroner.
- For abonnenter: Her sitter taubåtkapteinen i et lagerbygg og styrer Svitzer Hermod ute i havnebassenget
Langsiktighet viktigst
De ansatte fikk forsikringer om at både regjering og Storting stiller opp og vil møte interesserte kjøpere for å lytte til deres behov.
Ifølge Aakre har ikke de ansatte noe imot eventuelt utenlandske eiere.
Det finnes flere eksempler på at utenlandske eiere kjøper kunnskapsbedrifter og fortetter utviklingen og satsingen i Norge. Siste eksempelet er Elkem, som med kinesiske Bluestar som eiere har doblet omsetning og resultater. Også Rolls-Royce viste at de bygget videre på grunnlaget som ble lagt i Ulstein-gruppen.
- Vårt mål er at vi skal få inn en langsiktig og seriøs eier som vil være med og utvikle den maritime industrien og bygge videre på det som finnes. Norge har en ledende posisjon og den må en eier være villig til å være med og styrke, sier Aakre.
FoU og innovasjon
Fagforeningene hadde med lange lister over teknologi som utvikles og produseres av Rolls-Royce i Norge:
- Utvikling av teknologi som vil virkeliggjøre fjernstyrte og autonome skip.
- Helelektrisk og hybrid drift av skip, for eksempel elektriske ferger.
- Elektrifisering av skipsutstyr ved hjelp av banebrytende permanentmagnet-teknologi.
- Lavutslippsløsninger med våre gassmotorer (LNG) og tilhørende kontrollsystemer.
- Energy Management system som gir kontroll på skip og hele flåters energiforbruk og utslipp – uvurderlig som beslutningsstøtte for rederiene.
FoU-programmer:
- Utvikling av løsninger som er tilpasset menneskekroppen for å bedre både sikkerhet og HMS til sjøs.
- Utvikling av bedre brukergrensesnitt på kontroll- og styringssystemer, slik at en operatør kan operere tryggere i stressede situasjoner og komplekse operasjoner.
- Bedre utnyttelse av hydrodynamiske forhold til utvikling av mer effektiv propulsjon. (Vi har et eget forskningsinstitutt for dette hos NTNU i samarbeid med Sintef Ocean.
- Intelligent Asset Management – utnyttelse av ‘big data’ fra skip som sørger for økt oppetid og bedre planlegging av vedlikehold og reparasjoner.
- Simulatorbasert opplæring av sjøfolk og serviceingeniører. Opplæringssentret vårt blir også brukt i NTNU og Fagskolen i Ålesund undervisning.
For abonnenter: Veidekke og Statsbygg sparer penger med norsk VR-teknologi
