Du får beskjed om å gå på kurs. I dataverktøy. Flykter blikket ut vinduet? Begynner pennen å tegne kruseduller? Trenger gjespet seg på, slik det alltid gjør i kursrom med grå, livstrøtte vegger og lydige pulter på rekke og rad? Slik er det ikke på Universitetet i Stavanger (UiS), der universitetsbiblioteket 18. februar åpnet dørene til sitt usedvanlige dataverksted.
– Vi ville ikke ha et rom med hvite vegger og 20 pulter, slik som i andre undervisningsrom her på universitetet, slår bibliotekdirektør Gitte Kolstrup kontant fast.
Og når du ikke møtes av en vegg av dataskjermer, men akvarier med monstermasker idet du går inn glassdøra fra universitetets ellers så institusjonsprega ganger, skjønner du at dette ikke er et normalt datarom.
Bitte små grupperom som ligner dykkerklokker, kalt «tenketanker» på hver side av inngangen, og et opphøyd hjørne som ifølge Kolstrup heter «Mad professors corner», med dype skinnsofaer i engelsk overklassestil, lavalampe og en ildrød «lenestol» som mest minner om tannlegebesøk, understreker førsteinntrykket.
Inspirasjonen til det unike rommet, fant Kolstrup i USA og sitt fødeland Danmark. Ikke minst fra hennes tidligere arbeidsplass; Det Samfunnsvitenskapelige Fakultetsbibliotek på Københavns universitet.
– På Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek, som holder hus i et gammelt botanisk laboratorium, har de bygd et fantastisk dataverksted med inspirasjon fra planteverdenen. Målet vårt var å skape et enda bedre dataverksted som skulle speile at vi utdanner oljeingeniører i et industrielt bygg fra 70-tallet, sier hun.
Hydrogen-stopp: – Det dras i bremsen i flere land
Perfekt for kreativt arbeid
Dataverkstedet skal brukes til undervisning, workshops og gruppearbeid. Det er også tenkt brukt til TEDx talks og hackathons.
– I et slikt sprøtt rom, er det lettere å tenke vidt og uten begrensing, sier Helleik Syse, rådgiver ved det teknisk-naturvitenskaplige fakultet på UiS. Syse er koordinator for prosjektet Future Energy Hub som skal skape grønnere og mer miljøvennlig byer og bygg. En liten måned etter åpningen, arrangerte han og hans kollega Knut Erik Giljarhus, hackathon i dataverkstedet der studentene skulle bruke helga til å løse oppgaver innen temaene energi og bærekraft.
Jeg tror de er mindre redde for å tenke kreativt, eller gjøre noe «feil» i et slikt ukonvensjonelt rom som dette
Gitte Kolstrup, bibliotekdirektør, UiS
Universitetsbiblioteket i Stavanger er unikt i Norge. Det er landets eneste bibliotek som alltid har åpent: 24 timer 365 dager i året.
At dataverkstedet er tilgjengelig uten tidsbegrensinger, var en grunn til at det ble valgt som arena for hackathonen. Rommets WOW-faktor var en annen.
– Det er bra å få folk ut av klasserommene, og få dem inn i rom som stimulerer de kreative prosessene, sier Syse.
Giljarhus, som er førsteamanuensis ved institutt for maskin, bygg og materialteknologi, gleder seg til å bruke dataverkstedet mer. Ikke bare til arrangement, men også til ordinær undervisning.
– Jeg ønsker flere rom som dette, sier Knut Erik Giljarhus.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
Interiør gir arbeidslyst
Under hackathonen ble studentene veiledet av mentorer fra lokale bedrifter. En av dem var Simen Malmin. Han er leder for innovasjon i Veni, et nystartet selskap i Smedvig-gruppen som jobber med applikasjonsutvikling og IT-infrastruktur.
– Jeg hadde ikke sett dataverkstedet før i dag. Det er kjempekult, og inspirerende å være her. Det burde satses mer på slikt interiør, for det gir arbeidslyst, sier Malmin, som føyer til at hvis han fortsatt hadde vært student, ville han brukt dataverkstedet til gruppearbeid og kreative samtaler.
To av studentene som deltok under hackathon, var Shankar Panchalingam fra Florø, bachelorstudent i datateknologi, og Nithiya Streethran fra Malaysia, stipendiat innen energisystemer.
– Det er første gang jeg er her. Det er ukonvensjonelt, sier Streethran med et forsiktig smil.
Panchalingam har vært innom en gang tidligere for å sjekke det ut, og husker han ble overrasket.
– Ikke minst akvariet overrasket meg. Og så den stolen i hjørnet, sier han og nikker mot «tannlegestolen» i Mad professors corner.
Selv om studentene ble overrasket av interiøret, mener de rommet vil være bra for gruppearbeid som krever kreativitet.
Teknologien lar deg oppleve arkitektur som ikke finnes
Viser til oljehistorien
Interiøret er ikke tilfeldig. Det nederlandske arkitektkontoret AAT-VOS står bak, mens Artisan Tech fra Oslo bygget interiøret. Flere detaljer, som kontrollpanel på veggene, er gjenbrukt og hentet fra UiS sine egne magasiner på teknisk-naturvitenskapelig fakultet.
Grupperommene utformet som dykkerklokker skal ikke bare speile at UiS utdanner oljeingeniører. Når universitetsbibliotekets rom og fasiliteter virker både gjennomtenkte og påkostede, og ikke minst trivelige, føler studentene seg velkomne inn.
– Og her er de frie til å tenke nye tanker. Jeg tror de er mindre redde for å tenke kreativt, eller gjøre noe «feil» i et slikt ukonvensjonelt rom som dette, enn når de sitter i vanlige undervisningsrom, sier Kolstrup og slår begeistret ut med armene.
Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel
Kurslokale
Ifølge bibliotekdirektøren tilbyr dataverkstedene på amerikanske universitetsbibliotek kurs i opptil 30 ulike dataprogram. På UiS har de valgt ut et mindre knippe kurs for studenter som vil lære å analysere og visualisere data. Det gjelder NVivo, Tableau, SPSS og Adobe Indesign, i tillegg til EndNote, Zotero og LaTeX. Universitetsbiblioteket kurser også studentene i akademisk skriving, søking og manuell referansehåndtering. Dataverkstedet har kun en PC, som er en lærermaskin. Konseptet er at studentene tar med egen PC eller Mac, og bruker verktøyene de allerede har eller kan laste ned.
Linn Elise Gulliksen, med mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi fra NTNU, er ansvarlig for driften av dataverkstedet.
– Vi på universitetsbiblioteket driver med grunnkurs. Ønsket vårt er å kunne tilby enda mer undervisning i dataverkstedet, for eksempel ved at universitetets ansatte bidrar med kurs innen programmering og andre relevante digitale læringsverktøy. Flinke studenter kan undervise andre studenter i å bruke programvare. Det vi ser, er at alle studenter, uansett fagretning, trenger mer datakunnskap for å kunne arbeide mest mulig effektivt, sier Gulliksen.
Når dataverkstedet ikke brukes til kurs eller arrangement, kan studentene ha det som møte- og studieplass.
Derfor gjør julelukter oss så glade