.jpg)
TRONDHEIM: Olje- og energiminister Terje Søviknes vil kjempe for å realisere Ocean Space Centre så fort som mulig.
Han sier at det er viktig å ta hensyn til de samfunnsøkonomiske betraktningene som kommer fram i KS1-rapporten, men er samtidig ikke i tvil om at Norge må ha moderne forskningsfasiliteter.
- Skal vi fortsette å være verdensledende havnasjon, må vi ha forskningsinfrastruktur som gjør det mulig, sier Søviknes til Teknisk Ukeblad.
Planene om et nytt marinteknisk forskningssenter i Trondheim har vært planlagt og utredet i årevis.
Positive effekter
I januar ble det alle trodde var den siste konseptvalgutredningen (KVU) levert. Den konkluderte med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge flere nye laboratorier. Også en tidligere KVU konkluderte med positive effekter, også uten å ta med alle mulige ringvirkninger.
Ifølge den siste KVUen vil et nytt Ocean Space Centre være avgjørende for forskning og utdanning på høyt nivå. Det vil også være samfunnsøkonomisk nyttig med stor margin, både på grunn av ringvirkninger og nytten av høyt utdannede eksperter som får jobb i norske bedrifter.
I kvalitetsikringsrapporten (KS1) bestrider konsulentene markedsvurderingene som er lagt til grunn, og mener blant annet olje- og gassnæringen vil etterspørre færre tjenester. Det er heller ikke lagt så stor vekt på effekt av utdanning og ringvirkninger, og da er ikke den samfunnsøkonomiske nytten åpenbar.
I KVU-en fra DNV GL og Menon som ble levert 19. januar i år, ble alternativet med å pusse opp de eksisterende laboratoriene derimot ansett som en styrt avvikling.
Under et møte i Maritimt Forum i Trondheim i august i år, ble det spådd en sakte død for maritim forskning og utdanning på høyeste nivå.
Før valget skrev Teknisk Ukeblad om frustrasjonen over at KS1-rapporten som ble levert i mai anbefalte å droppe nye laboratorier og heller «male og pusse opp» det som finnes i dag.
Maling og garasjer
Rederiforbundets administrerende direktør Sturla Henriksen karakteriserte det som helt håpløst og sammenliknet investeringene i Ocean Space Centre med Stortingets garasjeanlegg.
For en pris tilsvarende seks Stortingsgarasjer, får man et topp moderne laboratorium som skal utdanne morgendagens ingeniører og framtidas teknologi knyttet til hav og sjø.
En «oppussing» vil på sin side koste fire Stortingsgarasjer. Søviknes har lagt merke til den sammenlikningen og smiler litt når Teknisk Ukeblad tar det opp.
- Jeg vil ikke gjøre den sammenlikningen, men det er vanskelig å tallfeste hva som er samfunnsøkonomisk nytte av forsking, sier Søviknes.
.png){kind=logo}
Etter interne møter i regjeringen samt med Sintef og NTNU, er Søviknes optimist.
Unngå ny KS1
Han sier at departementene er samstemte i at de vil jobbe videre med prosjektet og håper det kan utvikles slik at en ny KVU og KS1-runde kan unngås.
- Vi har god dialog med aktørene og merker en vilje til å se på justeringer av prosjektet. Vi må legge til rette for at vi får et senter som oppfyller de ambisjonene vi har satt oss i havstrategien, sier Søviknes.
Administrerende direktør i Sintef Ocean, Vegar Johansen, sier at de er i en konstruktiv fase der de ser etter enklere løsninger for Ocean Space Centre, men som likevel skal være så gode at målene nåes.
- Det er klart at vi må se nøye på alle deler av prosjektet. Vi er nødt til å endre konseptet litt. Må bassenget være 260 meter? Kanskje holder det med 230. Må vi ha tre? Kanskje det holder med to bassenger, sier Johansen som eksempler på de tanker og prosesser OSC-prosjektet nå er inne på.
Nye tanker
Han er glad for støtten fra Søviknes, men er smertelig klar over at OED ikke sitter på nøkkelen.
- Det er betryggende at en viktig næring som representerer energisektoren og fornybar ser behovet for nye laboratorier. OED har påvirkningsmulighet, sier Johansen.
Han sier at ett forslag som virker besnærende, er et tettere samarbeid med Ocean Farm og benytte Trondheimsfjorden som en forlenget laboratoriearm.
- For 40 år siden ble havbassenget her arena for olje- og gassutvikling, hydrodynamikk og konstruksjoner. For 20 år siden erobret kybernetikk havrommet. Neste store skifte er biologi og teknologi. Da er det naturlig å gjøre en del tester her, og andre ute i sjøen. Biologiske organismer og klorert vann passer ikke sammen, sier Johansen.
- Etter 3000 timer er den sjøsatt: Martin bygget sin egen ubåt i garasjen
Funksjon vs kapasitet
.jpg)
Sintef Ocean ser at kapasiteten kan være satt litt vel høy i OSC-planene.
- Den kan vi gå litt ned på, men det viktigste er å få inn ny funksjonalitet. Vi håper å kunne justere og endre litt på planene uten at det krever en ny runde med KS1, sier Johansen.
Sintef Ocean-sjefen ser store muligheter i å kombinere nye bassenger med økt bruk av Trondheimsfjorden, ikke minst når biologi og teknologi skal kombineres.
.jpg)
En mulighet Sintef og NTNU skal se nærmere på, er krav til et sjøgangsbasseng. Det vil kunne oppfylle de funksjoner dagens havbasseng har og i tillegg utfylle behovet for et større basseng med flere funksjoner.
- Vi trenger en lang og bred slepetank for å teste under ulike bølgeforhold som er umulig å simulere i en lang og slank tank. Det gjelder blant annet parametrisk rull. Det skjer når bølgelengden er like lang som et skip, sier Johansen.
- Dette systemet skal samle opp plast fra havet: Nå skal det testes i Nordsjøen
Bølger fra alle kanter
Parametrisk rull kan medføre at skroget vrir seg og kan gå opp i sammenføyninger. Det finnes flere eksempler på at dette skjer, blant annet med Maersk Svendsborg. Skipet klarte seg, men ble skadet og mistet containere.
– Slikt kan man ikke simulere seg til, det må testes i basseng eller i fullskala, sier Johansen.
Sjøgangsbassenget må være stort nok, dypt nok og kunne simulere mange typer bølger, forfra, bakfra, fra siden, ulike perioder og kombinasjoner av disse. Strømforhold er også et viktig parameter.
Et slikt basseng vil også være godt egnet for å teste ut nye typer konstruksjoner, både skip, offshore, oppdrett og for fornybar energi som vind og bølger.
