For tre uker siden kom de første nyhetene om at det kunne være forurensninger i drikkevannet i Askøy kommune utenfor Bergen. Over 2000 mennesker er blitt syke, og i etterkant er bakterien campylobacter funnet i prøver tatt av to personer som har dødd i kommunen i perioden. De to døde er et ett år gammelt barn og en 72 år gammel kvinne.
I tiden etter det første varselet, er det stadig mer som peker på at smitten kommer fra et høydebasseng tilhørende Kleppe vannverk i Askøy kommune. Det aktuelle høydebassenget har nummeret 168.
Et høydebasseng sørger for mellomlagring av vann slik at kommunen kan levere vann med trykk til alle i kommunen. Høydebassenget sørger også for reservekapasitet ved rørbrudd eller i perioder med høyt forbruk.
Det kom raskt fram at kommunen ikke hadde tatt vannprøver av høydebassenget på flere år. Nå viser dokumenter Teknisk Ukeblad har fått tilgang til at Mattilsynet i 2014 fikk prøvetakingsplanen til ettersyn, det vil si at de gjennomgikk hvordan Askøy kommune ville gjennomføre tester av drikkevannet - inkludert den manglende prøvetakingen av høydebassenget.
Skal utvikle nye standarder for å spare milliarder på avløpsrensing
To tilsyn med vannverket siste fem år
I 2017 ga Mattilsynet ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser for vannverkseiere. Denne veilederen er et verktøy for kommuner som skal avdekke mulige svakheter og sårbarheter i sine vannverk og distribusjonsnett.
Veilederen slår klart fast at høydebassenget regnes som en del av distribusjonssystemet for vann, og at dette også må kartlegges for mulige sårbarheter.
Mattilsynet har siden 2014 hatt to tilsyn ved vannverkene på Askøy. Det første av disse ble utført 2. juli 2014. I dette tilsynet så Mattilsynet på følgende punkter:
- Beredskapsplaner og beredskapsøvelser
- Leveringssikkerhet og beredskap
- Kartlegging av sårbare abonnenter og varsling av disse
- Sikring av vannkilder
- Prøvetakingsplanen
- Etablering av nytt vannverk ved Askevatn
Avviser oppgradering av Lærdalstunnelen – trafikanter blir innestengt ved brann
Hadde ingenting å bemerke
I forbindelse med dette tilsynet ba Askøy kommune om en gjennomgang av prøvetakingsplanen for anlegget. I rapporten fra Mattilsynet står det:
«Vi ble derfor enige om at prøvetakingsplanen, sammen med begrunnelse for parametre som utelates, sendes til Mattilsynet for vurdering.»
Saksbehandler Victor Horvath i Mattilsynet opplyser at Mattilsynet mottok prøvetakingsplanen fra Askøy kommune kort tid etter, og at denne ble godkjent.
– Vi fikk tilsendt prøvetakingsplanene i papirform, disse ble gjennomgått og vi hadde ingen ting å bemerke. Prøvetakingsplanene ble ikke arkivert, svarer Horvath på spørsmål fra Teknisk ukeblad.
Har aldri vært fast prøvepunkt
Leder for vann og avløp i Askøy kommune, Anton Bøe, forteller at det aldri har vært noe fast prøvepunkt ut fra høydebassenget 168, verken før eller etter at Mattilsynet fikk prøveplanen til ettersyn.
Til sammenligning tester andre kommuner vannet i sine høydebasseng én gang i måneden.
Askøy kommune har testet vannet ut fra renseanlegget på Kleppe, så at vannet som har gått inn i høydebasseng 168 har vært rent. Vannet har imidlertid aldri blitt testet i høydebassenget eller ut fra dette.
Viderefører fastprisavtalene for strøm
Fanget ikke opp forurensninger
Seks testpunkter ute i distribusjonsnettet har heller ikke vært plassert slik at de fanger opp forurensninger fra høydebasseng 168.
– I begynnelsen av desember 2018, ble det åpnet en ventil, slik at høydebassenget også delvis forsyner et annet høydebasseng på Krokås, sier Bøe til Teknisk Ukeblad.
Seniorrådgiver Line Ruden i Mattilsynet er toksikolog og jobber i seksjon for hygiene og drikkevann. Hun sier at Mattilsynet ikke gjør noen formell godkjenning av prøvetakingsplanene til den enkelte kommune, men at det kan føres tilsyn med at planene er slik de skal være.
Ruden understreker at det er den enkelte vannverkseier, i dette tilfellet kommunen, som har ansvaret for å ta de riktige prøvene og analysene.
– Ikke noe absolutt krav
Ruden sier at det ikke er noe absolutt krav å ta prøver av hvert eneste høydebasseng.
– Vi krever at vannverkseieren lager en prøvetakingsplan som er tilpasset de utfordringene som er ved det aktuelle vannforsyningssystemet. Prøvetakingsplanen skal dekke to formål. For det første skal prøvene og analysene vise at det ferdig rensede drikkevannet som kommer frem til abonnentene er trygt. For det andre skal prøvene og analysene som gjennomføres gi et bilde av situasjonen i hele vannforsyningssystemet. Det skal tas prøver fordelt utover i systemet på en slik måte at det blir enklere å fange opp hvor et eventuelt problem oppstår, skriver Ruden i en e-post til Teknisk ukeblad.
Mattilsynet hadde allerede planlagt tilsyn med prøvetakingsplanene i Askøy kommune før vannskandalen ble kjent. Bakgrunnen for det er at Norge fikk ny drikkevannsforskrift i 2017, der kravene til prøvetakingsplan er betydelig skjerpet.
Nå varsler Ruden at Mattilsynet vil se særskilt på prøvetakingsplanen som en del av oppfølgingen av det som har skjedd på Askøy.
Under tilsynet i 2014 fant ikke Mattilsynet noen forhold som ledet til «retteplikt» eller varsel om vedtak.
Hydrogen-stopp: – Det dras i bremsen i flere land
